Tangaroa (gud)
| Tangaroa | |||
|---|---|---|---|
| Trossystem | Maorienes og Moriorienes mytologier | ||
| Foreldre | Rangi og Papa | ||
| Søsken | Haumia, Rongo, Tāne, Tāwhirimātea, Tūmatauenga, Rūaumoko, Whiro | ||
| Make | Te Anu-matao | ||
| Barn | Punga, Tinirau | ||
| Aspekt | Havet, innsjøer, elver, og dyrene som lever i dem, fertilitet (Cookøyene) | ||
Tangaroa (eller Takaroa på Sørøya) er i maorienes mytologi guden over havet, innsjøene, elvene og skapningene som lever i disse. Som Tangaroa-whakamau-tai utøver han kontroll over tidevannet. Han blir noen ganger avbildet og fremstilt som en hval.[1]
På Cookøyene har han en lignende rolle, bortsett fra på Manihiki, hvor han opptrer som ildguden som Maui stjeler fra. Denne skikkelsen er i de andre maoritradisjonene kalt Mahuika og er en kvinne.
Maoritradisjoner
[rediger | rediger kilde]Tangaroa er sønn av Ranginui og Papatūānuku (himmelen og jorden). Etter at han hjalp brødrene Rongo, Tūmatauenga, Haumia og Tāne med å skille foreldrene deres fra hverandre, blir han angrepet av sin bror Tāwhirimātea (stormguden). Tangaroa tvinges til å gjemme seg nede i havet på grunn av dette.
Tangaroa er faren til mange sjøskapninger. Tangaroas sønn Punga har to barn; Ikatere, som er fiskenes far, og Tū-te-wehiweh, som er reptilenes far. Vettskremt av Tāwhirimāteas vrede skjuler fiskene seg i havet, mens reptilene søker dekning i skogene. Helt siden dette har Tangaroa vært misfornøyd med broren Tāne, skogsguden, fordi han skjuler hans rømte barn.[2]
Krangelen mellom Tangaroa og Tāne, som er faren til fugler, trær og mennesker, viser at maoriene tenkte på havet og landet som to motsatte verdener. Når folk drar ut for å seile eller fiske, representerer de Tāne, som reiser inn i fiendens territorium. Derfor var det svært viktig at man ofret til Tangaroa (fienden) før man la ut på en slik tur.[3]
I noen versjoner av opprinnelsesfortellingen til Tangaroa er han fremstilt som sønn av Temoretu, mens Papatūānuku er konen hans. Papatūānuku har et utroskap med Rakinui mens Tangaroa er borte, og i det følgende slaget på stranda spidder spydet til Tangaroa begge lårene til Rakinui. Papatūānuku gifter seg så med Rakinui.[4]
Cookøyene
[rediger | rediger kilde]På Rarotonga er Tangaroa guden over havet og fertilitet. Han er den viktigste av alle gudene. Figurer laget av tre er populære gjenstander på øya i dag.[5]
På Mangaia er Tangaroa barn av Vatea (dagslys) og Papa (fundament), og han er den yngre tvillingbroren til Rongo. Rongo og Tangaroa deler på all mat og fisk, der Tangaroa får alt som er farget rødt. Tangaroa sies å ha blondt hår, og når øyas innbyggere først så europeere så trodde de at det måtte være Tangaroas barn.[6][7]
På Manihiki er Tangaroa kilden til ild. Maui kommer til han for å skaffe ild til menneskene. Han ble anbefalt å ta den vanlige vegen til Tangaroas bosted, men han tar den forbudte og dødelige vegen, noe som gjør at Tangaroa blir sint og prøver å sparke han til han dør. Maui kommer seg unna og insisterer på at Tangaroa må gi han ild. Maui dreper så Tangaroa. Når foreldrene blir forferdet over dette, bringer Maui han til live igjen.[6]
Andre steder
[rediger | rediger kilde]Tangaloa er en av de eldste polynesiske guddommene, og i vestre Polynesia (som Samoa og Tonga) har han status som skaperguden. I østpolynesiske kulturer deler han denne øverste statusen med Tāne.
På Påskeøya heter det at Tangaroa ble drept ved bukta i Hotu-iti, og han ble gravlagt et sted i nærheten.
På Marquesasøyene finnes en nær identisk skikkelse kalt Tana'oa eller Taka'oa.
En legendarisk skikkelse kalt Tagaro finnes i melanesiske kulturer nord i Vanuatu. I folketroen på øya Pentecost, opptrer han som en ødeleggende luring,[8] mens han i andre områder fremstilles som en skaperfigur. Navn som ligner på Tagaro (for eksempel Takaa på apma-språket) brukes i dag som navn på den kristne guden.[9]
Moriori
[rediger | rediger kilde]I mytologien til morioriene på Chathamøyene er Tangaroa en fiskegud sammen med Pou.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Cressey, Jason (1998). «Making a Splash in the Pacific: Dolphin and Whale Myths of Oceania» (PDF). islandheritage.org. Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2014.
- ^ Grey, George (1971). Nga Mahi a Nga Tupuna (4. utg.). Wellington: Reed. s. 1–5.
- ^ Orbell, Margaret (1998). Concise Encyclopedia of Maori Myth and Legend. Christchurch: Canterbury University Press. s. 146–147. ISBN 0-908812-56-6.
- ^ White, John (1887). The Ancient History of the Maori, His Mythology and Traditions: Horo-Uta or Taki-Tumu Migration. Wellington: Government Printer. s. 22–23.
- ^ Hunt, Errol (2018). Rarotonga & the Cook Islands. Lonely Planet. ISBN 9781740590839.
- ^ a b Tregear, Edward (1891). The Maori-Polynesian comparative dictionary. Wellington: Lyon and Blair. s. 464.
- ^ Gill, W. W. (1876). Myths and Songs of the South Pacific. London: Henry S. King. s. 13.
- ^ Taylor, J. P. (2008). The Other Side: Ways of Being and Place in Vanuatu
- ^ Gray (2013). The Languages of Pentecost Island
- ^ King, Michael (2017). Moriori: A People Rediscovered. Penguin Random House New Zealand Limited. ISBN 978-0-14-377128-9.