Hopp til innhold

Pandion I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pandion I
Embete
  • Konge av Aten Rediger på Wikidata
EktefelleZeuxippe
FarErikhthonius[1][2][3]
MorPraxithea[1][2]
BarnErechtheus[1][3]
Filomele[1][3]
Procne[1][3]
Butes[1]

Pandion I (gresk: Πανδίων) var i gresk mytologi en legendarisk konge av Athen. Han skal levd i det 15. århundre f.Kr. og var sønn av Erikhthonius og hans kone, najaden Praxithea.[4] Hans far skal ha vært sønn av guden Hefaistos.

Pandion giftet seg med najaden Zeuxippe og de fikk to sønner, Erekhthevs (som ble konge av Athen etter ham) og Butes, og to døtre, Prokne og Filomela.[5]

I noen kilder er han også nevnt som far til Teuthras som i noen sammenhenger er nevnt som far til Thespius, grunnlegger av, og konge i Thespiai.[6] Han nevnes også som mulig far til Cephalus som var elskeren til gudinnen Eos.[7]

Pandion I var den femte kongen av Athen i den tradisjonelle kongelisten som er skrevet i Paroskrøniken fra 3. århundre f.Kr., historikeren Kastor fra Rhodos og Bibliotheca.[8] Hans forgjengere var Kekrops I, Kranaus, Amfiktyon og Erikhthonius. Han ble etterfulgt av Erekhthevs, Kekrops II og Pandion II. Ifølge Kastor var Pandion I sønn av Erikhthonius[9] og skal ha hersket i 40 år, fra 1437 f.Kr. til 1397 f.Kr.[10] Det er noe usikkerhet rundt hans eksistens fordi det er hevdet at enten Pandion I eller Pandion II er «funnet på» for å fylle et tomrom i kronologien i kongelisten.[11]

Ifølge Biblioteca utkjempet Pandion en krig mot Labdakus, kongen av Theben angående en grensetvist. Den trakiske kongen Terevs hjalp Pandion i krigen og fikk deretter gifte seg med Pandions datter Prokne.[a][12] Det var under hans regjeringstid at gudene Demeter ogDionysos kom til Attika.[13] Etter hans død ble sønnen Erekhthevs konge av Athen, og hans bror Butes foresto feiringene og ofringene til gudene Athene og Poseidon Erekhthevs.[b][14] Han ble sagt å ha dødd av sorg over at hans to døtre var døde.[15]

Den eponymiske helten Pandion, som skal ha gitt navnet til det attiske klanen eller stammen (eller fylen) Pandionerne, identifiseres ofte med enten Pandion I eller Pandion II.

Type nummerering
  1. ^ Giftermålet mellom Terevs og Prokne fikk en tragisk slutt. Terevs forelsket seg i Proknes søster Filomela og voldtok henne. Da Prokne fikk rede på dette drepte huns deres felles sønn Itys og serverte ham som mat til sin far før begge søstrene flyktet.
  2. ^ Poseidon Erekhthevs var en kult-tittel for guden Poseidon i Athen

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Q24473195[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Q45271255[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Mythes de la Grèce archaïque, side(r) 1387[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Smith, "Pandion"; Apollodorus, 3.14.6; Hyginus, Fabulae 48
  5. ^ Hesiod, Arbeid og dager, 568; Apollodorus, 3.14.8; Pausanias, 1.5.3; Thukydides, 2.29; Hyginus, Fabulae 45, 46, 48, 238, 239, 241 & 255
  6. ^ Stefan fra Bysants, s.v. Thespeia
  7. ^ Hyginus, Fabulae 270
  8. ^ Harding, p. 14, 42, Gantz, p. 234.
  9. ^ Gantz, s. 239.
  10. ^ Harding, s. 42.
  11. ^ Harding, s. 42: «It is usual to believe that one or the other of the two was invented for the purpose of fixing the chronographic calculations.»
  12. ^ Apollodorus, 3.14.8
  13. ^ Apollodorus, 3.14.7
  14. ^ Apollodorus, 3.15.1
  15. ^ Grimal, "Pandion" s. 342; Ovid, Metamorphoses 6.675

Eksterne kilder

[rediger | rediger kilde]