Erikhthonius

Erikhthonius
Embete		Konge av Aten
Ektefelle		Praxithea
Far		Hefaistos
Barn		Pandion I
Nasjonalitet		Antikkens Athen
Erikhthonius på Commons

Erikhthonius (gresk: Ἐριχθόνιος) var i gresk mytologi en legendarisk konge og hersker i Athen. Hans antatte regjeringstid er i enkelte primærkilder tidfestet til slutten av det 16. århundre f.Kr. Forfatteren Kastor fra Rhodos (1. årh. f.Kr.) tidfester hans regjeringstid til 1487-1437 f.Kr. I noen myter er han betegnet som autokhton, det vil si «født av jorden», en innfødt eller urinnvåner, som skal ha blitt adoptert og og oppfostret av gudinnen Athene.

De tidlige greske tekstene om ham skiller ikke mellom ham og Erekhtevs, hans sønnesønn, men i det fjerde århundre f.Kr., i klassisk tid, fremstår de som to forskjellige personer.

Mytologi

Fødselen

Erikhthonius' fødsel: Athene mottar barnet Erikhthonius fra armene til Moder jord, Gaia, attisk rødfigur stamnos, 470–460 f.Kr., Staatliche Antikensammlungen (Inv. 2413)

Athene avviser tilnærmelsene fra Hefaistos, Paris Bordone, ca. 1555~1560

I Bibliotheca gis følgende forklaring på Erikhthonius' fødsel: Gudinnen Athene oppsøkte smed-guden Hefaistos for å skaffe seg noen våpen, men Hefaistos ble så betatt av gudinnen at han prøvde å forføre henne. Athene flyktet, forfulgt av Hefaistos. Han innhentet Athene og prøvde å voldta henne, men hun kjempet seg fri. Under kampen fikk Athene sæd på låret som hun i forakt tørket vekk med en ulldott som hun kastet fra seg. Da hun flyktet ble Erikhthonius født av sæden som var kastet på jorden. Athene plasserte barnet i en liten kurv eller kiste som hun ville gi fra seg.

Athene ga kisten til de tre døtrene til kong Kekrops I av Athen; Herse, Aglaurus og Pandrosus, med beskjed om at de aldri måtte åpne kurven og se i den. Pandrosus adlød, men Herse og Aglaurus ble overmannet av nysgjerrighet og åpnet kurven som barnet Erikhthonius lå i. (Kildene spriker når det gjelder hvem og hvor mange av søstrene som tok del i kisteåpningen.) Søstrene ble lamslått over synet som møtte dem - beskrevet som enten en slange som kveilet seg rundt barnet eller et barn som var halvt menneske og halvt slange. Søstrene ble gale og kastet seg ut fra Akropolis. I andre kilder sies det at slangen drepte dem.

En alternativ versjon av historien er at Athene satte igjen kurven hos Kekrops døtre mens hun hentet en kalksteinsblokk som skulle til Akropolis som fundament for hennes tempel. Mens hun var borte åpnt Herse og Aglaurus kurven. En kråke som så at de åpnet kurven fløy og varslet Athene som ble så rasende at hun kastet fra seg steinblokken som ble til fjellet Lykabettos ved Athen. Som i den første versjonen ble søstrene rammet av galskap kastet seg utfor en klippe.

Konge av Athen

Da Erikhthonius ble voksen jaget han ut den athenske kong Amfiktyon som hadde blitt konge ved å tilrane seg tronen tolv år tidligere da han avsatte kong Kranaus. Han giftet seg med najaden Praxithea og fikk sønnen Pandion med henne. Han sto under Athenes beskyttelse, og han skal ha innstiftet Panathenaia - en athensk festival til ære for Athene - og skal også ha satt opp en trestatue av henne i Akropolis. Ifølge Paroskrøniken skal det ha vært ham som lærte athenerne å legge åk på hestene og å bruke dem til å trekke vogn. Han skal også ha lært dem å utvinne sølv og å pløye med plog.

Det heter at Erikhthonius var lam i beina og at han derfor konstruerte kvadrigaen, en åpen vogn trukket av fire hester, for å bevege seg rundt. Han skal også ha konkurrert i vognkjøring og Zevs skal ha blitt så imponert over hans ferdigheter at han løftet ham til himmelen etter at han døde. Erikhthonius lever der videre som stjernebildet Kusken.

Slangen er hans symbol, og han er representert i Athenestatuen i Parthenon som en slange som er skjult bak skjoldet hennes. Den helligste bygningen på Akropolis, templet Erekhtheion, er dedikert til Erikhthonius.

Erikhthonius ble etterfulgt som konge av Athen av sin sønn Pandion I.

Billedgalleri

• Erickthonius av Athen i kunsten
• 
  Erikhthonius settes fri fra kurven av Antonio Tempesta (1606)
• 
  Oppdagelsen av barnet Erikhthonius av Peter Paul Rubens (ca. 1615)
• 
  Kekrops døtre finner barnet Erickthonius av Jacob Jordaens (1617)
• 
  Kekrops døtre finner barnet Erickthonius av Willem van Herp (ca. 1650))
• 
  Mercury, Herse og Aglauros av Jean-Baptiste Marie Pierre (1763)

Sources

• Apollodorus, Apollodorus, The Library, med engelsk oversettelse av Sir James George Frazer, F.B.A., F.R.S. i 2 bind. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1921. Perseus Digital Library.
• Robert S. P. Beekes, Etymological Dictionary of Greek, 2 bind. Leiden: Brill, 2009.
• Graves, Robert; The Greek Myths, Moyer Bell Ltd; Unabridged edition (December 1988), ISBN 0-918825-80-6.
• Homer, Iliaden med engelsk oversettelse av A.T. Murray, Ph.D. i 2 bind. Cambridge, MA., Harvard University Press; London, William Heinemann, Ltd. 1924. Perseus Digital Library.
• William Smith; Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London (1873). Erichthonius