Sterkvin
Sterkvin (tidligere kjent som hetvin) er vin som har en alkoholprosent over det som kan oppnås ved vanlig gjæring (maksimalt 13–14 %)[Kilde mangler]. Vanligvis økes alkoholprosenten ved å tilsette brennevin, men det er mulig å fortsette gjæringsprosessen ved å kontinuerlig måle sukkerinnhold i vinen og tilsette mer sukker så lenge gjærkulturen klarer å omgjøre det. I Norge defineres sterkvin som viner med alkoholinnhold mellom 14 og 22 %; i andre land kan dette avvike noe, men definisjonen ligger i samme område.
Det finnes to hovedtyper sterkvin:
- Ekte sterkvin: Vinen gjæres fullt ut, og så tilsettes brennevin
- Vermut og aperitifer: Vinens gjæring stoppes, og brennevin tilsettes den svake vinen
Andre sterkviner, særlig sherry oppnår sin høye alkoholprosent med konsentrasjonsprosesser, særlig fordampning.
Typiske bruksområder er som aperitif, det vil si som en drink før et måltid eller som vin til desserten. Sterkviner brukes også i matlagning.
På grunn av det forhøyede alkoholinnholdet har sterkviner lang holdbarhet (ikke en Vintage Port). De kan oppbevares i karaffel, men tåler ikke godt direkte sollys. Mange sterkviner har en tendens til å få bunnfall slik at de må dekanteres etter en tids oppbevaring. Det var denne økte holdbarheten som var den opprinnelige grunnen til å blande inn brennevin. I tillegg får man ekstra sødme ved å blande inn brennevin før vinen har gjæret ferdig, ettersom gjæringen stopper før alt sukker er omdannet.
Typer
[rediger | rediger kilde]Ekte sterkviner
[rediger | rediger kilde]Portvin
[rediger | rediger kilde]Portvin er en portugisisk sterkvin. Portvin er søt, og finnes både i røde og hvite varianter. Den lages ved å tilsette druesprit når mosten har nådd 5-6 % alkohol, for å stoppe gjæringen. Da vil den fortsatt ha mye sukker igjen. Portvin har en alkoholprosent på 19-22 %.[1]
Madeira
[rediger | rediger kilde]Madeira lages som navnet tilsier på øya Madeira. Den er en ekte hetvin som normalt er søt, men det finnes også andre typer. Klassifiseringene er Malmsey (søt), Boal (halvsøt, Verdelho (halvtørr) og Sercial (tørr). Madeira lages normalt av blandinger av forskjellige viner. Madeira har en alkoholprosent på 18-22 %.
Sherry
[rediger | rediger kilde]Sherry er en spansk ekte hetvin, opprinnelig fra Jerez (som også er det spanske navnet på vinen). Den finnes i alle søt- og tørrhetsgrader. Hovedtypene er Fino (tørr), Manzanilla (svært tørr), Amontillado (halvsøt/søt), Cream (søt). Sherry har en alkoholprosent på 15-20 %.[2]
Marsala
[rediger | rediger kilde]Marsala er en italiensk sterkvin med gyllen farge. Alkoholsmaken er ofte nokså kraftig, og den brukes gjerne mellom retter i et måltid, særlig til oster med skarp smak. Marsala har en alkoholprosent på 15-20 %.
Muscat
[rediger | rediger kilde]Muscat er en australsk sterkvin laget med vin av muskatdruer. Muskatvin har en alkoholprosent på 15-20 %.
Andre sterkviner
[rediger | rediger kilde]Vermut
[rediger | rediger kilde]Vermut er en sterkvin som er smaksatt med krydder (aromatisert vin). Den finnes i flere varianter; den klassiske er tørr, men det finnes søte varianter smaksatt med forskjellige krydderblandinger. Den lages med svak vin, og er således ikke en ekte sterkvin. Vermut har en alkoholprosent på 15-20%.
Aperitifer
[rediger | rediger kilde]Aperitifer er sterkviner laget av svak vin og smaksatt (aromatisert vin). De drikkes normalt, som navnet tilsier, før et måltid. Begrepet aperitif brukes også generelt om enhver drikk som fortrinnsvis inntas før måltider, og det kan dermed også omfatte de andre sterkvinene.
Sake
[rediger | rediger kilde]Sake er en japansk vin laget av ris som gjæres. Den når gjennom naturlig gjæring 12–16 %, og ble opprinnelig nytt med den styrken. Man begynte så å tilsette brennevin slik at saken i dag normalt er en sterkvin. Den serveres ofte varm. Sake har strengt tatt ingen paralleller i vestlig tradisjon, men det nærmeste å sammenligne med er sterkøl. Sake kalles også ofte feilaktig risbrennevin. Sake har en alkoholprosent på 15-20 %.
Glass
[rediger | rediger kilde]Glass til sterkvin som Portvin, Madeira, Sherry, Marsala-vin og Muscat-vin kalles copita glass, det har en klassisk tulipanform med stett slik som et glass til musserende eller hvitvin, bare litt mindre. Størrelsen varierer fra type til type og er mellom 8-24 cl.
Portvin 9-24 cl, Madeira 8-12 cl, Sherry 8-19 cl, Marsala-vin 8-19 cl (små hvitvin eller musserendevin glass kan også brukes) og Muscat-vin 9-24 cl (det kan også benyttes hvitvinsglass).
Varm sake drikkes fra en "ochoko" og kald sake drikkes fra et hvitvinsglass eller fra en "kiriko".[3]
Til vermut bruker man et cocktailglass eller en tumbler glass som rommer 8-9 cl.
Temperatur
[rediger | rediger kilde]Portvin serveres med en temperatur på 16-18 grader, men noen foretrekker den kjøligere ned mot 12 grader.[1]
Madeira serveres med en temperatur på 12-16 grader.[4]
Sherry serves med litt forskjellige temperaturer, Fino 5°C – 7°C, Amontillado 12°C – 13°C, Oloroso 13°C – 14°C, Pale Cream 9°C – 10°C, Medium 10°C – 11°C, Cream 11°C – 12°C og Pedro Ximénenez 13°C – 14°C for å nevne noen.
Søt Marsala serveres med en temperatur på ca. 18°C og en tørr på ca. 15°C.
Muscat-vin serveres ved en temperatur på 7-10°C.
Kald sake serveres med en temperatur på mellom 5 og15 grader, varm sake mellom 30-50 grader.[3]
Vermut serveres avkjølt, 12°C-14°C for tørr og rosé og 16°C for søt vermut.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Port wine for dummies».
- ^ «Sherry Alcohol Content - 6 Types of Sherry Wines Comprehensive Profiles - hopstersbrew.com». hopstersbrew.com (på engelsk). 7. april 2023. Besøkt 27. september 2023.
- ^ a b «Hvordan skal man servere sake riktig? | Ølakademiet AS». 26. april 2019. Besøkt 27. september 2023.
- ^ «Storing and Serving Madeira Wine». www.madeirawinecompany.com. Besøkt 27. september 2023.