Hopp til innhold

Lisbeth Narud

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lisbeth Narud
Født1961[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseIllustratør, scenograf, dukkemaker, kostymedesigner Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserHeddaprisen for særlig kunstnerisk innsats (2002)[2]
Tyrihansprisen (2003)[3]

Lisbeth Narud (født 1961) er en norsk scenograf, dukkemaker, kostymedesigner[4] og barnebokillustratør.[5]

Utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Lisbeth Narud er utdannet kostymedesigner. Hun gikk ut fra kostymedesignlinjen på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1986.[6]

Kunstnerisk virke

[rediger | rediger kilde]

Film og TV (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Narud var ansvarlig for kostymene til filmen Sigurd Drakedreperen fra 1989, som bygget på Torill Thorstad Haugers barnebok med handling lagt til vikingtiden.[7] Denne spillefilmen var regissert av Knut W.Jorfald og Lars Rasmussen, som også var regissør for kortfilmen Einars himmelfart (1991). Dette var en film om unggutten Einar, og tittelen henspilte både på Einars konfirmasjon og på hans store forelskelse. Lisbeth Narud var ansvarlig for filmens dekor og design. Kortfilmen ble blant annet vist på Kortfilmfestivalen i Grimstad i 1992.[8]

I 1996 sendte NRK TV dukketeaterforestillingen Det var en gang en kjempe, med dukker av Lisbeth Narud. Manuset var skrevet av Ragnhild Wang med utgangspunkt i en fortelling av Oscar Wilde. Wang var også forteller og dukkespiller i forestillingen. Teaterregien var ved Ole Bruun Rasmussen, og musikk til stykket var komponert av Eyvind Solås.[9]

Figurteater

[rediger | rediger kilde]

Rottefangeren (1988)

[rediger | rediger kilde]

En av de første teaterproduksjonene Narud medvirket til, var oppsetningen av Rottefangeren på Christiania Teater i Oslo i 1988. Narud var ansvarlig for både scenografi og dukkedesign. Stykket bygget på den kjente fortellingen om Rottefangeren fra Hameln, og var regissert av Mona Wiig.[10]

Gullbøffelen (1990)

[rediger | rediger kilde]

Våren 1990 var hun dukkedesigner og dukkemaker for forestillingen Gullbøffelen på Dukketeateret på Oslo Bymuseum. Dette var Oslo Nye Teaters dukketeaterscene frem til den senere flyttingen til Trikkestallen.[7] I den forbindelse beskrev hun sin arbeidsprosess i et intervju med Arbeiderbladet:

– Jeg både tegner, designer og lager dukkene på mitt verksted, sier Lisbeth Narud, som er utdannet i kostymedesign fra Statens håndverks- og industriskole.[7]

(---)

– Ellers er jeg svært opptatt av hvordan fargene skal stemme overens, i forhold til hverandre, og hva de skal signalisere om personene i stykket. I dette stykket var det for eksempel helt naturlig å holde seg til blått og fiolett for kongens del. De kjølige fargene antyder noe om Kongens strenghet. Prinsessen derimot har sterke innslag av gult og gull.

– Og hvor finner du stoffene?

– Jeg farger og dekorerer dem selv. Det er alltid vanskelig å finne stoffer som har så små mønstre at det vil passe til en stangdukke. Derfor foretrekker jeg å gjøre det selv, male eller trykke mønsteret på stoffet, sier Narud.

– Viktig er også modelleringen av hodene. I «Gullbøffelen» har jeg først laget samtlige hoder i leire, deretter er de kledd med flere lag papir, og forsterket innvendig med glassfiber. Øynene er hule. Dette legger jeg sterk vekt på. Det skal ikke være noen tvil om at det dreier seg om «dukker», understreker Lisbeth Narud.[7]

Gullbøffelen var Sigve Bøes dramatisering av et gammelt europeisk eventyr, og det var også Sigve Bøe som var regissør for forestillingen.[11]

Ofelias skyggeteater (1990)

[rediger | rediger kilde]

Høsten 1990 stod Narud sammen med Ingmar Höglund og Christian Egemar for dukkene som ble brukt i skyggeteaterforestillingen Ofelias skyggeteater på Dukketeateret på Oslo Bymuseum. Det var første gangen dukketeateret til Oslo Nye satte opp skyggeteater. Regissør for oppsetningen var Ragnhild Wang.[12]

Imago (1991)

[rediger | rediger kilde]

I januar 1991 satte Oslo Nyes dukketeater opp stykket Imago av Eva Sevaldsen. Dukkene var designet og laget av Narud, og scenografien var ved Christian Egemar. Kjersti Germeten var regiansvarlig.[13]

Ask og Embla (1992)

[rediger | rediger kilde]

Da Oslo Nye Dukketeatret høsten 1992 satte opp forestillingen Ask og Embla, var det Ragnhild Wang som hadde hatt ideen til å gjøre skapelsesberetningen i norrøn mytologi tilgjengelig for barn. Wang var også regissør for stykket som var skrevet av Helge Andersen, og Lisbeth Narud hadde ansvaret for både scenografi og dukker.[14][15]

Det magiske skrinet (1993)

[rediger | rediger kilde]

Narud laget dukkene til Musidra teaters forestilling Det magiske skrinet (1993), etter at hun og Musidras leder Camilla Tostrup sammen hadde møtt barna i Stabekk barnehage for å høre hva barna ønsket at de skulle lage dukketeater om. Stykket som Tostrup og Narud deretter utarbeidet fikk undertittelen en teaterlek om farligheter.[16] Senere viste Tostrup utdrag fra oppsetningen i tre programmer på NRK Barne-TV med bamsen Teodor, som Birgit Strøm var dukkefører for. Programmene ble vist på fjernsyn i februar 1995.[17]

Hedda Gabler (1994)

[rediger | rediger kilde]

Blant de mange oppsetningene senere Narud har laget figurene til og vært scenograf for, er Oslo Nye Dukketeatrets forestilling Hedda Gabler etter Henrik Ibsens skuespill med samme tittel. Denne forestillingen hadde premiere i 1994[18] og vant prisen for beste scenografi under Baltic House International Theatre Festival i 1996.[19][20] Oppsetningen ble også tilrettelagt for fjernsyn og sendt i NRK Fjernsynsteatret den 9. juni 1996. Per 2018 er tv-versjonen tilgjengelig på NRKs nettsider.[19]

Dustefjerten på scenen og i bokform

[rediger | rediger kilde]

Narud har også illustrert Dustefjerten og den store vårdagen av Rune Belsvik (1996).[21] Dette var den femte av Belsviks bøker om Dustefjerten.[22] Samme år satte Agder Teater opp stykket Dustefjerten og den store marsipanfesten som figurteater, med dukker designet og laget av Narud, som også var ansvarlig for scenografien.[23] Omslaget på boken Dustefjerten og den store vårdagen er det samme bildet som ble brukt på forsiden av teaterprogrammet for Agder Teaters Dustefjerten og den store marsipanfesten, et fotografi av Naruds dukker; for øvrig er bokutgivelsen illustrert med Naruds tegninger.[21][23]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Lisbeth Naruds scenografi for Oslo Nye Dukketeatrets oppsetning Hedda Gabler vant prisen for beste scenografi på Baltic House International Theatre Festival i St. Petersburg i 1996.[19]

Narud vant Heddaprisen 2002 i kategorien Åpen klasse for forestillingene Tommelise (Riksteatret, 2001) og Petter Blå (Hordaland Teater, 2002). Pristildelingen skjedde på grunnlag av hennes «kunstneriske arbeid ... med vekt på dukkedesign, scenografi og kostyme».[24][25]

I 2003 ble hun tildelt Tyrihansprisen, UNIMA Norges hederspris, for sin betydelige innsats for figurteaterkunsten.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Proff, besøkt 1. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.heddaprisen.no, besøkt 1. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Sceneweb[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Lisbeth Narud». www.sceneweb.no (på norsk). Besøkt 26. november 2017. 
  5. ^ «Poetisk naivisme». Barnebokkritikk.no (på engelsk). Besøkt 9. januar 2018. «Lauenborg har imidlertid ikke illustrert alle de tidligere bøkene om Dustefjerten, kun nummer to, tre og fire. Den første var illustrert av Marius Renberg, mens femte bok ble illustrert av Lisbeth Narud.» 
  6. ^ a b NRK (23. oktober 2003). «Ærespris til dukkedesigner». NRK. Besøkt 6. januar 2018. 
  7. ^ a b c d «"Det døde skal leve"». Arbeiderbladet (på norsk). urn.nb.no. 3. februar 1990. Besøkt 11. januar 2018. «Det som fascinerer meg mest ved dukker er at det er døde ting, død materie som skal leve i møtet med tilskueren, sier Lisbeth Narud og holder mykt om den eksotiske, svarthårede prinsesse Rosalinde.» 
  8. ^ «Krt flm fstvln Grmstd : den 15de Kortfilmfestivalen Grimstad 11te-16de juni 1992 = Shrt flm fstvl Grmstd Nrway : 15th Anniversary, the Norwegian Short Film Festival June 11th-16th 1992 Grimstad Norway». Kortfilmfestivalen i Grimstad (festivalprogram) (på norsk). urn.nb.no. Besøkt 12. januar 2018. 
  9. ^ «NRK TV - Se Det var engang en kjempe» (på norsk). Besøkt 15. mars 2018. 
  10. ^ «Rottefangeren». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 2. januar 2018. 
  11. ^ «Gullbøffelen (avisannonse for forestillingen)». Arbeiderbladet (på norsk). urn.nb.no. 13. februar 1990. Besøkt 12. januar 2018. 
  12. ^ «Urpremiere med Ofelia». Arbeiderbladet (på norsk). urn.nb.no. 4. oktober 1990. Besøkt 12. januar 2018. «Barn er nysgjerrige på døden, på Gud og englene og skyggene. Og alt dette og mer til kan Dukketeateret på Frogner love når teppet går opp for urpremiere på "Ofelias skyggeteater" på fredag.» 
  13. ^ «Imago (avisannonse for forestillingen)». Arbeiderbladet (på norsk). urn.nb.no. 9. januar 1991. Besøkt 12. januar 2018. 
  14. ^ «Ask og Embla (avisannonse for forestillingen)». Arbeiderbladet (på norsk). urn.nb.no. 21. september 1992. Besøkt 12. januar 2018. 
  15. ^ «Guder og jotner». Arbeiderbladet (på norsk). urn.nb.no. 23. september 1992. Besøkt 12. januar 2018. 
  16. ^ «Det magiske skrinet : en teaterlek om farligheter». Musidra teater (på norsk). urn.nb.no. 1993. Besøkt 12. januar 2018. 
  17. ^ «Kveldsstund med Teodor». NRK (på norsk). urn.nb.no. 5. februar 1995. Besøkt 12. januar 2018. 
  18. ^ «Hedda Gabler». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 2. januar 2018. 
  19. ^ a b c Oslo Nye Dukketeatret (9. juni 1996). «NRK TV - Se 'Hedda Gabler' i Fjernsynsteatret». NRK.no (på norsk). Besøkt 2. januar 2018. «Drama av Henrik Ibsen bearbeidet for dukketeater av Bjørg Vindsetmo. Overføring fra Oslo Nye Dukketeatret. I rollene: Knut Wiulsrød, Kjersti Germeten, Anne-Lise Ruud, Ragnhild Wang, Per Skjølsvik og Stein Kiran. Regi: Barthold Halle. Fjernsynsregi: Christian Brym. Scenografi og dukker: Lisbeth Narud. Forestillingen vant prisen for beste scenografi på teaterfestivalen Baltic House 96.» 
  20. ^ «Baltic House International Theatre Festival». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 2. januar 2018. 
  21. ^ a b Rune Belsvik (1996). «Dustefjerten og den store vårdagen». www.nb.no (på norsk). J. W. Cappelens Forlag. Besøkt 9. januar 2018. 
  22. ^ Kallerud, Kirsten. «Poetisk naivisme». Barnebokkritikk.no (på norsk). Besøkt 9. januar 2018. «Lauenborg har imidlertid ikke illustrert alle de tidligere bøkene om Dustefjerten, kun nummer to, tre og fire. Den første var illustrert av Marius Renberg, mens femte bok ble illustrert av Lisbeth Narud.» 
  23. ^ a b «Dustefjerten og den store marsipanfesten (teaterprogram)». www.nb.no (på norsk). Agder Teater. 1996. Besøkt 9. januar 2018. 
  24. ^ «Heddaprisen 2002». www.sceneweb.no (på norsk). Besøkt 26. november 2017. 
  25. ^ «2002 | Heddaprisen». Heddaprisen (på heddaprisen). 31. mai 2017. Arkivert fra originalen 3. juni 2019. Besøkt 26. november 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lisbeth_Narud&oldid=24536687»