Rune Belsvik
Rune Belsvik | |||
---|---|---|---|
Født | 14. apr. 1956[1][2] (68 år) Haugesund (Rogaland) | ||
Beskjeftigelse | Forfatter, dramatiker, barnebokforfatter | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk[3] | ||
Utmerkelser | Cappelenprisen (1984) Nynorsk litteraturpris (2000) Brageprisen i barne- og ungdomslitteratur (2000) Kulturdepartementets spesialpris (1988) | ||
Debut | Ingen drittunge lenger (1979) |
Rune Belsvik (født 14. april 1956) er en norsk forfatter, dramatiker og barnebokforfatter. Belsvik debuterte i 1979 med Ingen drittunge lenger som han også fikk Noregs mållags pris for i 1980. For barnebøkene om Dustefjerten har Belsvik fått Kulturdepartementets litteraturpris. Han ble også tildelt Brageprisen i 2000.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Rune Belsvik ble født i Haugesund i 1956, men vokste opp på Stord. I dag er han bosatt i Randesund ved Kristiansand sammen med kone og barn.
Belsvik begynte å skrive allerede i tenårene, i begynnelsen romantiske dikt. I et intervju har han kommet inn på hvordan han begynte som forfatter:
- «...ute blant dei andre kjende eg meg ofte sliten, fordi det alltid gjaldt å vera blant dei beste. Ikkje berre i idretten, men også i gjengen. Eg måtte liksom kjempa for ein plass heile tida, og ofte gjorde eg meg tøffare enn eg var. Straks eg var aleine på rommet kjende eg meg så skamfull, for då visste eg med ein gong kor redd eg eigentleg var for ikkje å strekka til. Eg kunne liksom ikkje imponera meg sjølv. Ein kveld sat eg med papir og blyant og alle dei redde tankane fossa ut av meg og ned på papiret. det kjendes så merkeleg godt og fredfullt etterpå. Frå den kvelden gjekk eg av og til heim før eg måtte. Eg lengta etter å få ut dei vanskelege tankane. Eg lengta etter den freden som kom etterpå. På ein rar måte kom eg meg sjølv og andre nærare når eg gøymde meg vekk med blyanten og papiret. Slik begynte det, og slik heldt det fram.»[4]
Det var en periode da Belsvik ville bli psykolog, men ettersom han sluttet på videregående skole var ikke lenger dette et valg. Han ville likevel arbeide på et sted hvor han fikk møte og snakke med mennesker, og han tok derfor utdanning som helsefagarbeider på Dikemark i Asker, utenfor Oslo.
En romankonkurranse fra forlaget Aschehoug om det beste manuskript for en ungdomsbok ansporet Belsvik til å skrive sin debutbok Ingen drittunge lenger (1979). Den består av ærlige skildringer av ung seksualitet og direkte språk. Dette skapte en del reaksjoner da romanen ble lest opp på NRK Radio. Han har selv uttrykt at han skrev den boka han selv aldri fant, om forbudte ord og følelser, og hele det vanskelige livet.[5]
23 år gammel flyttet han til Gamvik i Finnmark hvor han jobbet som kontorassistent og lærervikar. Han bodde der i to år før han flyttet tilbake til Stord hvor han jobbet på Valen sykehus, og som forfatter ved siden av. I 1983 gikk ferden til Kristiansand, og han ble forfatter på heltid. Belsvik bor fremdeles i Kristiansand med kone og barn.
Skrivemåte
[rediger | rediger kilde]Rune Belsvik skriver for det meste barne- og ungdomsbøker, men også enkelte bøker for en litt mer moden målgruppe. Noen av bøkene hans har blitt dramatisert til skuespill og dokketeater. Bøkene hans er preget av dikt og poetiske skildringer. Mange handler om gutters tanker om jenter, og generelt om mennesker med seksuelle tanker og/eller ønsker. I Kjærleiken er eit filmtriks beskriver hvordan Arne følger Guro med hjem, og hvordan han tenker på hva som kommer til å skje;
- «Ho sakka farten. Me gjekk saman. Me visste det, begge to. At snart stod me i natta med nevane overalt på kvarandre. Snart skulle me gjera det godt. Me skulle sukka og stønna. Me skulle bita litt. Me skulle gløyma den kjølige natta og skulen og ungdommen og heile driten. Me skulle rasa inn i kroppane sine lystar. Syga på kvarandre. Dunka mot ein vegg eller ein telefon-stolpe. Knalla mot kvarandre. Daska og sveitta. Guro skulle stønna.»[6]
I en annen bok; Dustefjerten, har Belsvik skrevet om hvor vanskelig det er å få til akkurat det du ønsker. Denne romanen ble også lest opp i radioen Barnetimen for de minste i 1991.
Når Belsvik skal begynne på ei ny bok pleier han å bruke god tid på å finne en handling, og idé som han kan skrive rundt. Etter dette har han rundt skriveøkter på omtrent tre timer hver dag. Hans bibliografi forteller at han er en produktiv forfatter. Dagbladets litteraturanmelder Tone Solberg mener at «I veletablerte Rune Belsvik har vi fått en barnebokforfatter om det er all grunn til å fryde seg over. Med Dustefjerten tar han definitivt skrittet inni en knepen krets av utfordrende, men frodige fortellere.»[7]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Ingen drittunge lenger (1979) ungdomsroman
- Forteljingane mine (1981) barnebok
- Kram snø (1981) fortellinger
- Allslags dagar (1982) barnebok
- Sommarjubel (1983) barnebok
- Hærverk (1984) skuespill
- Tjo-hei (1984) barnebok
- Gummelum (1985) skuespill
- Sirkushestar og kaniner (1985) noveller
- Guten som blir borte (1986) fortellinger og dikt
- Den som kysser i vinden bles ikke bort aleine (1987) barnebok
- Så lenge det er egg er det håp (1987) ei andedamsfortelling
- Alle de fine jentene (1988) ungdomsroman
- Erling Andersen og halve kongeriket (1988) skuespill
- Guten sin (1989) roman
- Kråkejakt (1989) barnebok
- Eit hus fullt av mørker (1990) barnebok
- Stilskriving mens fuglane flyg forbi I: Tornado og andre noveller for barn. Samlaget. 1990. ISBN 8252135382.
- Dustefjerten (1991) barnebok
- Kjærleiken er eit filmtriks (1991) ungdomsroman
- Dustefjerten og det store bekketeateret (1992) barnebok
- Dustefjerten og den store gullfiskjakta (1993) barnebok
- Stryk meg, stryk meg (1993) skuespill
- Utslett (1994) roman
- Dustefjerten og den store marsipanfesten (1994) barnebok
- På nippet (1995) ungdomsroman
- Mellom deg og meg (1995) brev, saman med Paul Leer-Salvesen
- Dustefjerten og den store vårdagen (1996) barnebok
- Bak ryggen til Margrethe (1997) noveller for ungdom
- Tønder (1998) skuespill
- Eg kjem no, sa kjærasten min (1999) roman
- Den store stilige Dustefjertboka (2000) ei samlebok om livet i det vesle landet ved bekken
- Ein naken gut (2000) ungdomsroman
- Verdas mest forelska par (2001) barnebok, dramatisert for teater.[8]
- Dustefjerten og den store sommarferieturen (2003) barnebok
- Over kvåsen, skuespill (2004)
- Tøddel Blisterplytt (2005) barnebok
- Kommoden (2007) roman
- Tjuven (2008) barnebok
- Forteljingar om Jolver (2009) barnebok
- Ho som var så søt (2012) roman
- Ein heilt vanleg fyr (2013) roman
- Verdas søtaste turist (2014) roman, illustrert av Inger Lise Belsvik
- Kjendisen (2015) barnebok
Priser
[rediger | rediger kilde]- 1984: Cappelenprisen
- 1984: Melsom-prisen
- 1988: Kultur- og kirkedepartementets spesialpris for barne- og ungdomslitteratur for Alle dei fine jentene
- 1994: Sunnmørsprisen for Dustefjerten og den store marsipanfesten
- 1994: Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og undomslitteratur for Dustefjerten og den store marsipanfesten
- 1996: Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok for Dustefjerten og den store vårdagen
- 2000: Brageprisen for Ein naken gut
- 2000: Nynorsk litteraturpris for Ein naken gut
- 2001: Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok for Verdas mest forelska par
- 2003: Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og undomslitteratur for Dustefjerten og den store sommarferietur
- 2007: Teskjekjerringprisen
- 2015: Nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok utgitt i 2014 for Verdas søtaste turist (sammen med Inger Lise Belsvik)[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
- ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/
- ^ Dagbladet: Storartet om Dustefjerten
- ^ Ungdomsiden.no: Rune Belsvik Arkivert 13. januar 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Kjærleiken er eit filmtriks. Side 73-74
- ^ Dagbladet: Hurra for Rune Belsvik
- ^ «VERDAS MEST FORELSKA PAR | Haugesund Teater». Haugesund Teater. 15. januar 2015. Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 15. januar 2017.
- ^ Nominasjoner til litteraturkritikerprisene 2014
Kilder
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]