Hopp til innhold

Jack Churchill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jack Churchill
Født16. sep. 1906[1][2]Rediger på Wikidata
Colombo (Britisk Ceylon)[3]
Død8. mars 1996[4]Rediger på Wikidata (89 år)
Surrey[5][6][7]
BeskjeftigelseMilitært personell, filmskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedKing William's College
Royal Military College, Sandhurst
EktefelleRosamund Margaret Denny (1941–)[8]
FarAlex Churchill[9]
BarnMalcolm John Leslie Churchill[9]
Rodney Alistair Gladstone Churchill[9]
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
UtmerkelserMilitary Cross
Distinguished Service Order
VåpenartBritish Army, Spesialstyrke
Militær gradOberstløytnant,[10] oberstløytnant
Deltok iAndre verdenskrig
IMDbIMDb
Jack Churchill på Commons

Jack Malcolm Thorpe Fleming Churchill (født 16. september 1906 i Colombo i Ceylon [11], død 8. mars 1996 samme sted) også kjent som Kjempende Jack Churchill (Fighting Jack Churchill) og Gale Jack (Mad Jack), var en britisk offiser som kjempet i annen verdenskrig med langbue, piler og et skotsk sverd. Han var kjent for mottoet: «En hver offiser som går til kamp uten sitt sverd er ikke riktig bevæpnet.» Churchill er også den siste som er dokumentert for å ha drept med pil og bue da han i 1940 skjøt en tysk offiser i fransk landsby.[12]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Colombo av en far som arbeidet i Hongkong og fikk utdannelsen sin ved King William's College på øya Man.

I 1926 ble han uteksaminert fra Royal Military Academy Sandhurst. Han tjenestegjorde i Burma med Manchester Regiment. Han gikk ut av hæren i 1936 og jobbet som avisredaktør. Han brukte sine ferdigheter med bue og sekkepipe til å spille en liten rolle i filmen Tyven i Bagdad.

Annen verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Etter at Polen ble invadert i 1939, gikk Churchill inn i hæren igjen. I mai 1940 angrep Churchill og Manchesterregimentet en tysk patrulje nær L'Epinette i Frankrike. Churchill ga ordren om å angripe med å drepe en tysk sersjant med en pil. Han er den eneste kjente britiske soldaten fra annen verdenskrig som har drept en fiende med en langbue.[13] Etter at han kjempet ved Dunkerque, meldte han seg frivillig til de Kommandoavdelingene.

Churchill stirrer ned i løpet på en erobret belgisk 75 mm feltkanon.

Churchill var nestkommanderende i 3. Commando i Måløyraidet, et angrep mot en tysk garnison ved Vågsøy i Norge den 26. desember 1941 («Operasjon bueskyting».[14] Da rampene falt ved den første landingen hoppet Churchill frem fra sin posisjon og spilte en tone på sekkepipen, før han kastet granater og løp inn til kamp i havnen. For sin innsats ved Dunkerque og Vagsøy ble Churchill tildelt Military Cross med barre.

I juli 1943, som kommanderende offiser, ledet han kommandosoldatene fra landingsstedet ved Catania på Sicilia med sverdet sitt i beltet, en langbue og piler rundt halsen og sekkepipen under armen,[15] noe han også gjorde i landingen ved Salerno. Mens han ledet 2. kommando ble han beordret til å angripe en tysk observasjonpost ved utsiden av landsbyen La Molina, som kontrollerte et fjellpass som ledet ned til strandhodet ved Salerno. Han ledet angrepet med 2. og 40. kommando, og inntok posten og tok 42 krigsfanger, inkludert et granatkasterlag. Churchill ledet mennene og fangene ned fjellpasset. De skadde ble ført ned med vogner dyttet av krigsfangene. Han sa at det var «Et bilde fra napoleonskrigen.»[16] Han fikk utmerkelsen Distinguished Service Order for sitt lederskap ved Salerno.[17]

Jack Churchill (helt til høyre) leder en øvelse, med et sverd i hånden, fra en Eureka båt i Inveraray.

I 1944 ledet han kommandosoldatene i Jugoslavia, hvor de ga bistand til Josip Broz Titos partisaner fra øya Vis i Adriaterhavet.[18] I mai ble han beordret til å angripe øya Brač som var besatt av tyske soldater. Han organiserte en hær på 1 500 partisaner, 43. kommando og en tropp fra 40. kommando til angrepet. Landingen ble møtt uten motstand, men da de oppdaget den tyske posisjonen som skjøt mot dem, bestemte partisanene at de skulle utsette angrepet til neste dag. Churchill signaliserte resten av kommandosoldatene til kamp med sekkepipen sin. Etter at de hadde blitt beskutt på av et RAF Spitfire-fly, bestemte Churchill seg for at de skulle trekke seg tilbake og angripe igjen neste dag.[19] Neste dag så ble et flankeangrep utført av 43. kommando mens Churchill ledet soldater fra 40. kommando. Partisanene ble igjen ved landingsstedet. Bare Churchill og seks andre kom fram til målet. En granatkaster drepte eller skadet alle andre enn Churchill, som spilte «Will Ye No Come Back Again» på sekkepipen sin da de tyske soldatene angrep. Han ble slått ut av granater og tatt til fange.[19] Han ble flydd til Berlin for å bli avhørt og ble overført til Sachsenhausen konsentrasjonsleir.

I september 1944 rømte Churchill og en offiser fra Royal Air Force (RAF) med å krype under en vaier og igjennom en forlatt renne og prøvde så å gå til den Østersjøkysten. De ble tatt til fange igjen ved kystbyen Rostock, bare noen kilometer fra havet. Mot slutten av april 1945 ble Churchill og 140 andre fanger overført til en konsentrasjonsleir i Tirol, bevoktet av SS-soldater. En delegasjon av fanger fortalte til en tysk offiser at de fryktet for at de skulle bli henrettet. En enhet fra hæren ledet av kaptein Wichard von Alvensleben gikk inn for å beskytte fangene. Med færre soldater bestemte SS-soldatene seg for å dra, og lot fangene bli igjen.[20] Fangene ble sluppet fri og resten av de tyske styrkene trakk seg tilbake. Churchill gikk 150 kilometer til Verona i Italia hvor han møtte en amerikansk panserstyrke.[21]

Siden stillehavskrigen fortsatt pågikk, ble Churchill sent til Burma,[21] der den største kampen mot Japan ble utkjempet. Da Churchill kom til India var Hiroshima og Nagasaki allerede bombet med atombomber og krigen var over. Det blir sagt at Churchill var så skuffet over at krigen var over, at han sa: «Hvis det ikke var for de jævla yankeene, kunne vi ha holdt på med krigen i 10 år til!» [21]

Senere liv

[rediger | rediger kilde]

I 1946 skulle 20th Century Fox lage Ivanhoe med Churchills gamle rokompanjong Robert Taylor. Studioet ansatte Churchill til å spille en bueskytter som skjøt ned fra murene av Warwick Castle.

Etter at den annen verdenskrig var slutt hadde Churchill kvalifisert seg som fallskjermhopper, og ble overført til Seaforth Highlanders, og endte senere opp i Palestina som nestkommanderende for 1. bataljon, Highlanders lette infanteri. Våren 1948, rett før det britiske Palestinamandatet var over, kom Churchill og 12 andre soldater i ny strid. De prøvde å gi bistand til Hadassahs medisinkonvoien som ble angrepet av hundrevis av arabere i Konvoimassakren.[21] Under massakren koordinerte han evakueringen av 700 jødiske leger, studenter og pasienter fra Hadassah-sykehuset i Det hebraiske universitetet i Jerusalem på Scopusfjellet i Jerusalem.

I sine senere år tjenestegjorde Churchill som en instruktør i land- og luftkrigføringsskolen i Australia, der han ble en lidenskapelig tilhenger av surfebrettet. Tilbake i England var han den første til å ri den fem fots høye tidevannsbølgen kalt Severn bore og han lagde sitt eget surfebrett. Som pensjonist var han fortsatt eksentrisk. Han skremte togførere og passasjerer ved å kaste kofferten sin ut av togvinduet hver dag på turen hjem. Han forklarte senere at han kastet kofferten sin til sin egen bakgård slik at han ikke måtte bære den fra stasjonen.[21]

Han gikk av med pensjon fra hæren i 1959 og døde i Surrey i 1996.

Familie

[rediger | rediger kilde]

Churchill giftet seg med Rosamound Margaret Denny den 8. mars 1941 og fikk to barn. Malcolm John Leslie Churchill, født 11. november 1942 og Rodney Alistair Gladstone Churchill, født 4. juli 1947.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ TracesOfWar, oppført som John Malcolm Thorpe Fleming "Jack" Churchill, TracesOfWar person ID 42161[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage, The Peerage person ID p35768.htm#i357677, oppført som Lt.-Col. John Malcolm Thorpe Fleming Churchill[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.deddingtonhistory.uk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ El Español, www.elespanol.com, besøkt 13. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ forum.axishistory.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ forum.axishistory.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.gizmodo.com.au[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p35768.htm#i357677, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Darryl Roger Lundy (på en), The Peerage, Wikidata Q21401824, http://thepeerage.com/ 
  11. ^ «Lieutenant-Colonel Jack Churchill» (på engelsk). The Daily Telegraph. 13. mars 1996. Arkivert fra originalen 3. oktober 2013. Besøkt 7. april 2013. 
  12. ^ «Mad Jack. war hero who went into battle with sword and bow, tops list of great adventurers». The Daily Telegraph (UK). 29. mars 2014.
  13. ^ Young, Peter (1969). Commando, Ballantine Books
  14. ^ Parker, s.41
  15. ^ Parker, s. 133
  16. ^ Parker, s. 136–137
  17. ^ London Gazette
  18. ^ Parker, s. 148
  19. ^ a b Parker, s. 150–152
  20. ^ Koblank, Peter (2006): Die Befreiung der Sonder- und Sippenhäftlinge in Südtirol, Online-Edition Mythos Elser
  21. ^ a b c d e Smith, Robert Barr (juli 2005): Fighting Jack Churchill Survived A Wartime Odyssey Beyond Compare

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jack_Churchill&oldid=23568393»