Sekkepipe

Great Highland bagpipe-spiller i Amsterdam

Uilleann pipes: en blåsebelg under høyre albu forsyner sekken med luft

Sekkepipe er en gruppe musikkinstrumenter, aerofoner der et konstant luftreservoar formet som en sekk leverer luft til rørblad.

Historie

Sekkepipens opprinnelse er usikker, det finnes ikke sikre kilder om sekkepiper før ca. år 1000 e.kr. Enkelte historikere antar at den stammer fra Balkan/Lilleasia og har sitt opphav hos trakerne. En oversettelse av den romerske historikeren Sueton beretter at keiser Nero spilte tibia utricularis, noe som oversetteren tolker slik at det dreide seg om et rørbladinstrument med lærsekk, med andre ord – en sekkepipe.^[1] Det er også mulig at et sekkepipelignende instrument ble brukt i Babylon under kong Nebukadnesar II sin regjeringstid (605 f.kr til 562 f.kr).^[1]

På grunn av sekkepipas lange historie finnes det mange forskjellige versjoner rundt om i verden, de mest kjente er den irske uilleann pipes og den skotske great Highland bagpipe. Sekkepipa var opprinnelig et blåseinstrument med en sekk og et rør i tillegg til munnstykke, etterhvert som den har blitt utviklet har den fått både to og tre rør foruten munnstykket. I Irland og Skottland har det blitt vanlig med tre rør. At det er tre rør gjør at det blir bedre klang og lyd på høyere og lavere toner.

Det karakteristiske for sekkepipa er den uendrede tonen som understøtter melodiens forløp, bordun. Virkningen oppnås med en basspipe på skotsk sekkepipe.

Sekkepipa er Skottlands nasjonalinstrument, deres versjon av sekkepipa blir kalt «The Highland Bagpipe», ei sekkepipe som har ei lang historie.

Det var kelterne som stod for utviklingen av skottenes sekkepipe. Da instrumentet kom til Skottland hadde den opprinnelig bare ett rør, men fikk rundt 1500 år e.kr. det andre røret, og i 1623 kom det tredje eller «the great drone» som det blir kalt.

I Skottland og i en del andre land blir sekkepipa ofte brukt i begravelser, bryllup og i andre anledninger.

Lokale varianter

Selv om man i Norge ser på sekkepipa som et typisk skotsk instrument, skal det finnes omtrent 180 ulike regionale former for sekkepipe i Europa. Man har egne sekkepipetradisjoner i Spania, Hellas, Estland, Sverige, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Russland, Polen og mange andre steder. Man mener også at det har eksistert sekkepiper i Norge på samme vis som i resten av Europa, men at denne tradisjonen døde ut. Tradisjonen har dog gjenoppstått hos enkelte moderne norske folkemusikere.

Her er et utvalg sekkepipevarianter som brukes i tradisjonsmusikk, tidligmusikk og moderne folkemusikk (mange av disse navnene betyr bare sekkepipe på det lokale språket, som «gaida», «gajde», «dudelsack», «sackpfiff», «cornemuse», men representerer også ulike lokale varianter):