Katatoni
| Katatoni | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område(r) | Psykiatri, psychomotor education | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | F20.2 | ||
| ICD-9-kode | 295.2 | ||
| MeSH | D002389 | ||
Katatoni (gammelgresk κατά = «fra øverst til nederst», og τόνος = «[an]spenning», altså «anspenthet fra topp til tå») er en tilstand av nevrogenisk motorisk immobilitet og adferdsavvik manifestert ved stupor. Den ble først vitenskapelig beskrevet av den tyske legen Karl Ludwig Kahlbaum i 1874: Die Katatonie oder das Spannungsirresein[1] («Katanoni eller spenningsgalskap»).
Dette psykomotoriske syndromet kan opptre blant annet som uttrykk for psykiske lidelser som tunge depresjoner eller kataton schizofreni, virkninger av alkohol, medikamenter eller på grunn av stoffskifteforstyrrelser.
Katatoni fremstår som unaturlige og sterkt krampaktige holdninger gjennom hele kroppen. Dette inkluderer symptomer som:
- Stupor (fullstendig kroppsstivhet)
- Mutisme (vedvarende taushet)
- Bisarre holdningsstereotypier
- Flexibilitas cerea (voksaktig motstand i muskulaturen ved passiv bevegelse)
- Negativisme (Motstand mot alle oppfordringer eller forsøk på bevege seg – eller å utføre det motsatte av det som man oppfordres til)
- Katalepsi (fastholdelse av kroppsstilling etter passiv bevegelse)
Sykdomsvarianter av dette kan være livstruende fordi væske- og næringsopptak ikke finner sted.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://web.archive.org/web/20080209213229/http://www.entwicklung-der-psychiatrie.de/seiten/24.1_kahlbaum_die_katatonie.htm, Archived copy (Internet Archive)