Berberhest
Berberhesten, som stammer fra Afrikas middelhavkyst, er beduinenes tradisjonelle ridehest. Berberhesten har levd i denne regionen siden forhistoriske tider. Maurerne og tyrkerne brakte berberhesten med seg som krigsbytte til Europa, hvor den ble grunnstammen i mange fremtredende europeiske raser, bl.a. andalusieren i Spania, og i England bidrog berberen til den engelske fullblods. I dag er det ganske få raserene berbere igjen, de fleste er blitt krysset med araber, for å gjøre dem lettere å trene opp til å bli gode ridehester.
- Gruppe: Varmblods
- Opprinnelse: Algerie og Marokko
- Farger: Brun, mørkebrun, fuks, sort og skimmel
- Høyde: 142-152 cm
- Utseende: Langt, velformet hode med lik profil, hvelvet hals, flate skuldre, lang rygg, lange fine ben, lavt ansatt hale.
- Karakteristiske trekk: Nøysom
- Temperament: Temperamentsfull og modig
- Bruk: Ridehest og krysningsavl
- Forfedre: Europeiske villhester
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (no) «Berberhest» i Store norske leksikon