Hopp til innhold

Dansk Kvindesamfund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dansk Kvindesamfund
Offisielt navnDansk Kvindesamfund (DK)
Org.formForening
CVR‑nummer53361919
Stiftet1871
LandDanmark
Lene Pind (1987; 1991), Matilde Bajer (1871; 1871), Severine Casse (1871; 1872), Caroline Testman (1872; 1883), Marie Rovsing (1883; 1887), Kirstine Frederiksen (1887; 1894), Jutta Bojsen-Møller (1894; 1910), Astrid Stampe Feddersen (1912; 1918), Julie Arenholt (1918; 1921), Gyrithe Lemche (1921; 1922), Elisa Petersen (1924; 1931), Lisa Holmfjord (2011), Lis Groes (1958; 1964)[1]
IdeologiLiberal feminisme, Interseksjonell feminisme, likestilling
Grunnlegger(e)Matilde Bajer, Fredrik Bajer
Antall ansatte 3
Nettsteddanskkvindesamfund.dk (da)

Dansk Kvindesamfund er en dansk tverrpolitisk organisasjon som arbeider for likestilling og alle jenters og kvinners rettigheter. Foreningen ble grunnlagt i 1871 og er Danmarks eldste kvinnesaksorganisasjon. Den er også den eldste i Norden og en av verdens eldste kvinnesaksorganisasjoner. Dansk Kvindesamfund er tradisjonelt den viktigste organisasjonen innen den borgerlige eller «borgerlig-liberale» kvinnesaksbevegelsen i Danmark og står idag i likhet med resten av kvinnesaksbevegelsen for en bred og inkluderende feminisme som tar hensyn til et moderne interseksjonelt perspektiv. Dansk Kvindesamfund er medlem av International Alliance of Women og er dermed den danske søsterorganisasjonen av Norsk Kvinnesaksforening, Kvenréttindafélag Íslands og Fredrika Bremer-förbundet. Den norske kvinnesaksbevegelsen hadde siden starten tett kontakt med Dansk Kvindesamfund, og Dansk Kvindesamfund har i alle år vært Norsk Kvinnesaksforenings nærmeste søsterorganisasjon og en viktig inspirator for den norske kvinnesaksbevegelsen.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Dansk Kvindesamfund ble grunnlagt i 1871 av blant andre Matilde Bajer og Fredrik Bajer, og opprinnelig kalt Comité local de l’association internationale des femmes på fransk.[2] Dansk Kvindesamfund utgir tidsskriftet Kvinden & Samfundet, etablert i 1885. Dansk Kvindesamfund etablerte fra 1884 tett kontakt til den norske kvinnesaksbevegelsen og søsterorganisasjonen Norsk Kvinnesaksforening som ble etablert det året.

Fra 1887 ble Dansk Kvindesamfunds formål beskrevet som å «dygtiggøre kvinderne og virke for deres ligeberettigelse i familie, samfund og stat». Denne formålsparagrafen ble oppfattet som svært progressiv, og ble senere endret til at foreningen skulle «forbedre kvindernes stilling i familie, samfund og stat». I 1887 gikk Dansk Kvindesamfund inn for at kvinner skulle ha stemmerett ved kommunevalg. Som i Norge ønsket likevel flertallet i foreningen å gå forsiktig frem, og det ble stiftet flere stemmerettsforeninger med et tydeligere stemmerettsprogram. Først i 1908 fikk kvinner kommunal stemmerett i Danmark. 1906 markerte også et skifte i Dansk Kvindesamfund, da «likestillingsfløyen» kom i klart flertall i foreningen. Samme år ble full politisk likestilling en del av foreningens program. Ved valget i 1909 uttalte foreningen at «der er ikke almindelig valgret i Danmark, når kvinderne er uden politisk valgret». Kvinner fikk stemmerett til Folketinget og Landstinget i 1915.

På landsmøtet i 1969 gikk Dansk Kvindesamfund inn for selvbestemt abort, med 223 stemmer for, 62 mot og 23 avholdende. På dette tidspunktet var det et klart progressivt standpunkt, også innen den danske kvinnebevegelsen. Av medlemsorganisasjonene i Danske Kvinders Nationalråd gikk bare tre inn for selvbestemt abort, 12 gikk mot og de øvrige tok ikke stilling.[3] Foreningen har også lenge engasjert seg mot vold mot kvinner, og etablerte i 2006 Dansk Kvindesamfunds Krisecentre.[4]

Dansk Kvindesamfund står idag for en moderne interseksjonell feminisme som tar hensyn til at kvinner er mangfoldige. Foreningen er medarrangør av Mangfoldighedsfest Odense.[5] Foreningen engasjerer seg mot homofobi og transfobi, og har uttalt at «vi støtter op om alle initiativer der fremmer homo- og transkønnedes rettigheder (...) vi ser LGBTQA som nære allierede i kampen mod ulighed og vi kæmper sammen for et samfund, hvor køn og seksualitet ikke på nogen måde skal kunne begrænse et individ».[6] Ståstedet reflekterer en bred konsensus ikke bare i International Alliance of Women, men i hele den etablerte kvinnebevegelsen og alle store organisasjoner som deler IAW-familiens idégrunnlag.[7][8] Tidligere IAW-president Marion Böker sa at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og advarte mot ekstreme høyrekrefter som prøver å sette kvinners rettigheter opp mot minoritetsgruppers menneskerettigheter, herunder ved å hisse til hat mot transpersoner.[9] Kvinnesaksbevegelsen deler vurderingen fra UN Women, som uttalte at «det er lang tradisjon for at anti-rettighetsbevegelser fremstiller kvinners og LHBTIQ+-personers likestilling som en trussel mot såkalte 'tradisjonelle' familieverdier. Bevegelser som 'antikjønnbevegelsen', 'kjønnskritiske' bevegelser og 'mannsrettighetsbevegelser' har tatt dette til et ekstremt nivå (...) disse bevegelsene bruker hatpropaganda og desinformasjon for å ramme og forsøke å delegitimere mennesker med mangfoldige seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika (...) falske påstander om at LHBTIQ+-personers rettigheter, særlig transpersoners rettigheter, er i konflikt med kvinners rettigheter skaper bare splittelse i kampen for likestilling (...) kampen for LHBTIQ+-personers menneskerettigheter kan ikke adskilles fra kampen for kvinners rettigheter og likestilling. De som kjemper for kvinners og LHBTIQ+-personers menneskerettigheter deler målet om frie og rettferdige samfunn».[10]

Symboler

[rediger | rediger kilde]

I likhet med mange andre borgerlige (liberale) kvinnesaksorganisasjoner har Dansk Kvindesamfund tradisjonelt gul(l) og hvitt som farger, men foreningen har i det 21. århundre ofte brukt en rosa farge for å markere en tilknytning til en moderne feministbevegelse, det vil si feminismens tredje (og etterhvert fjerde) bølge.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Dansk Kvindesamfund». Besøkt 15. juli 2024. 
  2. ^ Matilde Bajer (1840–1934)
  3. ^ Eva Hemmer Hansen: Blåstrømper, rødstrømper, uldstrømper: Dansk Kvindesamfunds historie i 100 år, Grevas, 1970 (s. 169-170).
  4. ^ «Dansk Kvindesamfunds Krisecentre». Besøkt 27. januar 2024. 
  5. ^ «Længe leve mangfoldigheden». Arkivert fra originalen 4. juli 2022. Besøkt 18. mars 2022. 
  6. ^ «Køn, sex og seksualitet». Dansk Kvindesamfund. Arkivert fra originalen 18. mars 2022. Besøkt 8. september 2022. 
  7. ^ «Statement of Women’s Rights and Gender Justice Organizations in Support of Full and Equal Access to Participation in Athletics for Transgender People» (PDF). American Association of University Women på vegne av 16 kvinnesaksorganisasjoner. Arkivert fra originalen (PDF) 4. februar 2024. Besøkt 13. mars 2024. 
  8. ^ «National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community». National Task Force to End Sexual and Domestic Violence, på vegne av 330 kvinneorganisasjoner. Arkivert fra originalen 13. mars 2024. Besøkt 15. mars 2024. 
  9. ^ «Trans Inclusion in the Women's Movement». The Frontline. ILGA-Europe. 31. mars 2023. 
  10. ^ «LGBTIQ+ communities and the anti-rights pushback: 5 things to know». UN Women. Besøkt 15. juni 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dansk_Kvindesamfund&oldid=24601689»