Hopp til innhold

Feministisk utenrikspolitikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Feministisk utenrikspolitikk er en tilnærming til utenrikspolitikk som vektlegger verdier og praksiser som kan fremme likestilling og alle jenters og kvinners menneskerettigheter. Sveriges regjering hadde fra Stefan Löfvens sosialdemokratiske regjering tiltrådte i 2014 som mål å føre en feministisk utenrikspolitikk, men konseptet ble forlatt av Ulf Kristerssons borgerlige regjering som tiltrådte i 2022.[1] Konseptet har fra 2014 fått oppslutning i flere andre land, både som offisiell politikk og som tema i den faglige diskusjonen innen internasjonale relasjoner, utvikling og beslektede emner. Norge har ikke offisielt erklært at Norge fører en feministisk utenrikspolitikk, men har i praksis en utenrikspolitikk som er i tråd med mange av prinsippene for en feministisk utenrikspolitikk.[2] Feministisk utenrikspolitikk er nedfelt i koalisjonsavtalen for Olaf Scholz’ regjering i Tyskland, og er dermed en del av tysk offisiell utenrikspolitikk fra 2021.[3] Feministisk utenrikspolitikk fremmes også av tankesmier og grupperinger som Centre for Feminist Foreign Policy, Feminist Foreign Policy Progressive Voices Collective og andre, og en rekke etablerte, mer generelle politiske tankesmier, bl.a. i Europa, og av en rekke større feministiske organisasjoner. Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock redegjorde for den tyske regjeringens feministiske utenrikspolitikk på Deutscher Juristinnenbunds 75-årsjubileum i 2024.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]