Yasukuni-helligdommen

Hovedbygningen for Yasukuni-jinjaen

Tōkyō Shōkonsha, 1873

Veteraner ved Yasukuni-helligdommen den 11. februar

Yasukuni-helligdommen den 15. august (2003)

Yasukuni (japansk 靖国神社 Yasukuni-jinja, bokstavelig: «det fredelige landets jinja»^{[trenger referanse]}) er en shintōhelligdom i bydelen Chiyoda i Tokyo i Japan. Her æres sjelene til japanske soldater som falt i kamp i borgerkrigene etter Meijirestaurasjonen på keiserlig side eller i Japans kriger i Asia og mot USA som kami og heltesjeler (英霊 eirei).

Det er ingen begravet i eller ved Yasukuni-anlegget.

Historie

Yasukuni-helligdommen oppstod i 1869 under navnet Tōkyō Shōkonsha (東京招魂社) i Chiyoda rett nord for keiserpalasset i den nye hovedstaden Tokyo. Helligdommen skulle minnes alle som falt for keiseren i borgerkrigene. Senere ble dette utvidet til falne i andre konflikter, som Saga-urolighetene i februar 1874 og Taiwan-ekspedisjonen i mai-desember samme år. I 1879 bestemte keiseren at tempelet skulle være Bekkaku-kanpeisha, spesiell rikshelligdom, og gav det navnet Yasukuni. Navnet er et sitat fra Zuozhuan (en eldgammel kinesisk klassisk tekst fra Vår- og høstannalenes tid).^{[trenger referanse]} Samtidig ble helligdommen direkte underlagt innenriks-, hær- og marineministeriets felles forvaltning, noe som dengang var uvanlig.^{[trenger referanse]}

Det finnes ingen døde begravet i eller ved selve Yasukuni-anlegget. I shinto regnes gravlunder som urene. Helligdommen inneholder bare et sjeleregister, en liste over falne som æres der.

Ifølge den nederlandske historikeren Ian Buruma er Yasukuni-helligdommen et av de fremste symbolene på Japans manglende oppgjør med sine imperialistiske ambisjoner og angrepskrig i årene 1931 til 1945.

Falne som minnes

Idag æres 2 466 532 falne fra følgende kriger i tempelet:^{[trenger referanse]}

• Restaurasjonsurolighetene (1855–1868): 7 751
• Taiwan-ekspedisjonen (1874): 1 130
• Satsuma-opprøret (1877): 6 971
• Første japansk-kinesiske krig (1894–95): 13 619
• Bokseropprøret (1901): 1 256
• Den russisk-japanske krig (1904–05): 88 429
• Første verdenskrig og Sibir-intervensjonen (1918–1922): 4 850
• Jinan-hendelsen (1928): 185
• Invasjonen av Mandsjuria (1931): 17 176
• Andre japansk-kinesiske krig (1937–1945): 191 243
• Annen verdenskrig (1941–1945): 2 133 885

Etter annen verdenskrig ble det japanske statsskikken sekularisert, ved at det ble opprettet formelle skiller mellom staten og religiøse organer. Derfor er helligdommen i dag en uavhengig religiøs stiftelse (独立宗教法人 dokuritsu shūkyō hōjin).^{[trenger referanse]} Konservative grupper ønsker å gjøre helligdommen til nasjonalminnesmerke.^{[trenger referanse]} De viser til at slike «helteminnesmerker» er normalt i USA og mange andre land, og at også det offisielle Japan bør ære sine falne på denne måten.

Besøkende

Helligdommen besøkes årlig av seks millioner japanere, særlig etterlatte, de innflytelsesrike veteranforeningene og nasjonalistiske grupper.^{[trenger referanse]} Den japanske statsministeren frem til september 2006, Junichiro Koizumi, besøkte regelmessig tempelet, noe som har vært kontroversielt i noen av landene Japan var i krig med under annen verdenskrig, særlig Folkerepublikken Kina og Korea. Tempelet ble første gang besøkt av statsminister Takeo Miki i 1975. I 1980-årene besøkte statsminister Nakasone Yasukiro helligdommen offisielt den 15. august hvert år, dagen for kapitulasjonen. Siden har nesten alle statsministre besøkt tempelet, men stort sett lagt besøket til andre datoer enn 15. august. I 2006 besøkte Koizumi helligdommen den 15. august. På samme dato året før besøkte et stort antall LPD-parlamentarikere demonstrativt Yasukuni. I 2013 ble datoen 26. desember valgt for et statsministerbesøk (etter syv års opphold) fra Shinzō Abe. Besøket utløste diplomatiske protester fra Folkerepublikken Kina og fra Sør-Korea.

Derimot har verken keiser Hirohito eller hans etterfølger keiser Akihito besøkt tempelet etter at det i 1978 ble avslørt gjennom massemediene at noen få personer som anklages for krigsforbrytelser av landene Japan var i krig med under annen verdenskrig er innskrevet på et at helligdommens sjeleregistre, men keiserhoffet har likevel latt seg representere ved seremonier der ved emissærer.^{[trenger referanse]}

Museum

I tilslutning til helligdommen finnes et museum med gjenstander fra krigene som japanske soldater har falt i, særlig fra annen verdenskrig. Blant utstillingsobjektene er intakte kamikaze-fly og modeller av japanske krigsfartøy, bl.a. slagskipet «Yamato».

Litteratur

• Klaus Antoni: Der Himmlische Herrscher und sein Staat. Essays zur Stellung des Tennô im modernen Japan. München: iudicium, 1991.
• Isa Ducke und Sven Saaler (utg.): Japan und Korea am Beginn des 21. Jahrhunderts. Aufgaben und Perspektiven. München: Iudicium (= Monographien aus dem Deutschen Institut für Japanstudien, 36), 2003.
• Ernst Lokowandt: Zum Verhältnis von Staat und Shintô im Heutigen Japan. Wiesbaden: Otto Harrassowitz (Studies in Oriental Religions 6), 1981.
• Michael Pye: Religion and Conflict in Japan with Special Reference to Shinto and Yasukuni Shrine. In: Diogenes 50:3 (2003), S. 45-59.
• Sven Saaler: Politics, Memory and Public Opinion. München, iudicium, 2005.
• Sven Saaler: Ein Ersatz fur den Yasukuni-Schrein? Die Diskussion um eine neue Gedenkstätte fur Japans Kriegsopfer. In: Nachrichten der Gesellschaft fur Natur- und Volkerkunde Ostasiens (NOAG) 175/176 (2004), S. 59-91. (als PDF)
• John Breen: „Yasukuni Shrine: Ritual and Memory“ Arkivert 9. april 2015 hos Wayback Machine., Japan Focus vom 3. Juni 2005
• John Nelson: „Social Memory as Ritual Practice: Commemorating Spirits of the Military Dead at Yasukuni Shinto Shrine“. Journal of Asian Studies 62, 2 (May 2003): 445-467.

Kilder

• Buruma, Ian: Vekten av skyld, Press (2016), ISBN 9788232800926

Eksterne lenker

• (ja) Offisielt nettsted
• (en) Yasukuni Shrine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons