Hopp til innhold

Vanlig damsnegl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanlig damsnegl
Nomenklatur
Radix peregra
O.F. Müller, 1774
Populærnavn
Vanlig damsnegl
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeBløtdyr
KlasseSnegler
OrdenLungesnegl
FamilieDamnsnegl
SlektRadix
Økologi
Habitat: limnisk, ferskvann
Utbredelse: ?

Vanlig damsnegl (Radix peregra) er et bløtdyr og tilhører familiegruppen damsnegler som er en del av gruppen vannlungesnegler (Basommatophora). Den er en av de vanligste norske sneglene i ferskvann.

Skallet er høyrevridd. Skallhøyde er 20-25 millimeter og det har 5 vridninger. Skallet er lyst med mørkere flekker, men fasong og farge kan variere en del. Åpningen i skallet er vid (stor), noe som gjør at skallet dekker nesten hele sneglen. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger.

Kroppen er gjennomskinnelig grå brun.

Skallet har litt av samme form som hos blæresnegler. Damsnegler har flate og brede tentakler. Hos blæresnegler er de tynne og runde. Men det er vanskelig å skille mellom artene og noen arter kan bare skilles på indre anatomiske forskjeller.

Den lever i ferskvann og er relativt tolerant for surt og kalkfattig vann. Den finnes i tjern og dammer, med frodig vegetasjon. De finnes på grunt vann, ofte i eller like over vannkanten. Det er ikke uvanlig at den kryper litt ut av vannet og opp i vegetasjonen eller på mudderet langs vannkanten. Men den er aldri å finne langt fra vannet og alltid på steder med fuktighet.

Vanlig damsnegl er nyttig da den bidrar til å holde vannet rent. Den lever av alger og plantemateriale.

Vanlig damsnegl er tvekjønnet, for å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre gjensidig. De legger egg i lange eggkapsler omgitt av gelé og festet til steiner og planter.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata