Hopp til innhold

Ungdomspolitikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ungdomspolitikk er en fellesbetegnelse på politisk aktivitet blant ungdom, både organisert og uorganisert. De norske ungdomspartiene er egne organisasjoner, og er tilknyttet moderpartiet på samme måte som Senior- og studentorganisasjoner. Partiene fungerer som en rekrutterings- og skoleringsarena for moderpartiene. Flere av dagens toppolitikere har fortid i ungdomspartienes organ. Det største politiske ungdomspartiet i Norge per 2012 er AUF (Arbeidernes Ungdomsfylking) med 13200 medlemmer.[1]

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Ungdomspartienes hovedoppgaver er å skape et diskusjonsforum for ungdom som deler moderpartiets ideologiske tilnærming, og jobbe for å iverksette partiets politikk. Et slikt formål blir derfor brukt som talerør mellom ungdomsorganisasjonen og hovedorganisasjonen for derfor å påvirke/skape politikken som videre blir partiets offisielle politikk. I likhet med moderpartiene er også ungdomspartiene bygd opp gjennom lokallag, fylkeslag, sentralstyrer hvor alle har forskjellige forutsetninger til å fremme/skape politikk. Lederne av slike foreninger på ungdomspartiets side er også direktevalgte representanter i moderpartienes styrer for å opprettholde ungdomspartiene innflytelse. (eks. en fylkesleder for et ungdomsparti er direktevalgt styremedlem i moderpartiets fylkesstyre) Ungdomsrepresentantene sitter der på vegne av ungdomspartiets interesser og virker derfor som et bindeleddet mellom hoved- og underorganisasjonen. Dette bindeleddet er en viktig del av det politiske arbeidet til ungdomspartiene.

I Norge har de politiske partiene følgende ungdomsorganisasjoner:

Skolevalg

[rediger | rediger kilde]
Skoledebatt under kommune og fylkestingsvalget 2007 i Oslo

Utdypende artikkel: Skolevalg

Skolevalgene er et prøvevalg som viser frem norske skolelevers politiske temperatur fremfor det kommende valget. Skolevalgene er derfor en viktig del av både den politisk arenaen og det politiske arbeidet til ungdomspartiene. Ved å øke kunnskapen til fremtidige og førstegangsvelgere prøver de å fremme interesse for politiske saker og spørsmål. Ungdomspartiene fremmer sine meninger gjennom bruken av valgdebatter og/eller valgtorg.

I skoledebattene vil partienes representanter debatterer mot hverandre og for å fremme sine politiske meninger ovenfor et publikum, denne seansen vil bli kontrollert av en ordstyrer. Dette gjør at alle partiene får taletid og tilskuerne får en gjennomgang av alle partienes meninger om sentrale tema.

Hvor i valgtorgene setter ungdomspartiene opp sine egne «stands» som gjør det mulig for elevene og oppsøke partiene på egne premisser. På denne måten får elevene undersøke og spørre om spørsmål som opptar de. Partiene får i tillegg en mer direkte kontakt med velgerne som kan til økende medlemmer.

Historie

[rediger | rediger kilde]

1890-1922

[rediger | rediger kilde]

De norske ungdomspartiene kan spore sine røtter helt tilbake til 1890- og starten på 1900-tallet, og må sees i sammenheng med innføringen av parlamentarismen i 1884, og opprettelsen av de to første partiene Venstre og Høyre, samt en stadig voksende arbeiderbevegelse. De første foreningene dukket opp i de større byene som uavhengige lokalforeninger, eksempelvis Stavanger Konservative Ungdomsforening (av 1892) – en av Unge Høyres forløpere. Organisasjonsstrukturen liknet lite på dagens struktur, og var et løst sammensatt vev av organisasjoner med forholdsvis like politiske plattformer. Organisasjonene vi i dag kjenner som AUF, Unge Høyre og Unge Venstre var de ledende organisasjonene på begynnelsen av 1900-tallet.[2]

Det daværende Norske Socialdemokratiske Ungdomsforbund (nåværende AUF) ble stiftet som landsforbund i 1903, Unge Venstre i 1909 og Unge Høyre i 1922. Ideologisk fulgte ungdomspartiene i moderpartiets fotspor, men tenderer til å befinne seg lengre ute på sine respektive politiske «fløyer». Eksempelvis har AUF holdt lengre på de klassiske sosialistiske trekkene, og definerer seg også den dag i dag som «demokratiske sosialister» foran «sosialdemokrater» – definisjonen innen Arbeiderpartiet [3].

1940-2011

[rediger | rediger kilde]

Under den tyske okkupasjonen fra 1940-1945 ble alle de tradisjonelle politiske ungdomspartiene forbudt, og arkivene konfiskert. Blant annet Unge Venstres arkiv har aldri kommet til rette. Det norske motstykket til Hitlerjugend, NS Ungdomsfylking[4] var den eneste politiske organisasjonen tilgjengelig for ungdom under okkupasjonen.

Ungdomspartienes tilknytning til moderpartiene vokste seg sterkere i løpet av 1900-tallet, og det nåværende Senterungdommen ble opprettet på initiativ på moderpartiet i 1949.[5] Organisasjonen oppsto ikke uavhengig, til forskjell fra AUF, Unge Høyre og Unge Venstre. I tiårene etter andre verdenskrig og frem til 1990-tallet vokste antallet medlemmer i ungdomspartiene drastisk, for så å synke igjen. På det meste registrerte Unge Høyre 40 000 medlemmer i 1970, sammenlignet med omkring 5 000 i dag. Den markante veksten avtok i de neste tiårene, og i dag er AUF den største organisasjonen, med omkring 13 000 medlemmer . De norske ungdomspartiene har siden begynnelsen av 2000-tallet igjen vært i vekst. Etter terrorangrepet på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 har ungdomspartienes mediaeksponering økt, og dokumentarfilmen ”Til Ungdommen” har økt den allmenne interessen for ungdomspolitikk.

Utøya 22. juli 2011

[rediger | rediger kilde]

Se også: Terrorangrepene i Norge 2011

I dagene etter angrepet ble det meldt om stor pågang av nye medlemmer til de fleste ungdomspartiene i Norge. Fem dager etter angrepet hadde Unge Høyre fått 40 nye medlemmer, Fremskrittspartiets ungdom (FpU) fikk 30 nye medlemmer, Senterungdommens leder Johannes Rindal opplyser at de hadde fått ti nye medlemmer i samme tidsrommet. Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) melder om et «betydelig antall nye medlemmer». Deltagelsen i skolevalgene ble rekordhøy, og de politiske ungdomspartiene har opplevd kraftig tilstrømning. Og slett ikke bare AUF, som alene fikk 4000 nye medlemmer i 2011. Valgforsker og professor i statsvitenskap Hanne Marthe Narud tror de fleste partier kan oppleve at rekrutteringen styrkes som følge av terrorhandlingen.[6]

Norge har aldri før sett slike grusomme voldshandlinger. Folk vil gjøre alt for at Breiviks handlinger ikke skal kunne medføre sviktende rekruttering til noe parti.

Narud

Det plutselige engasjementet ble sett på som en reaksjon mot det Breivik ønsket å oppnå. Men mange overlevende sliter med store ettervirkninger. Noen har forlatt politikken, kanskje for godt.

Utlandet

[rediger | rediger kilde]

USA

[rediger | rediger kilde]

Ungdomspolitikk i USA strekker helt tilbake til 1930. Da ble ungdommenes kongress dannet. I dag er organisasjonene bygd opp med et styre og en leder. Organisasjonene har som mål å representere og ivareta ungdommenes interesser i USA. Disse organisasjonene arbeider med å argumentere for saker som omhandler ungdom.[7]. De to ledende partiene i USA, Demokratene og Republikanerne er løst sammensatte partier, og typisk finner man ikke ungdomspartier i samme utstrekning som Europa.

Europa

[rediger | rediger kilde]

Ungdomspolitikk har en lang historie i Europa, som i Norge oppsto de fleste landsdekkende partiene tidlig på 1900-tallet. Ungdomsforeningene orienterer seg etter den tradisjonelle venstre/høyre-aksen.

Av store politiske organer for ungdom i Europa kan United Kingdom Youth Parliament (Storbritannia) nevnes. Organet består av folkevalgte medlemmer i alderen 11 til 18 år. Organisasjonen ble opprettet i år 2000. De 600 medlemmene som velges skal representere synspunktene til ungdommer til det offentlige og andre tjenesteleverandører. Ved valget hvert år stemmer om lag 500 000 ungdommer.

Medlemmer av Youth Parliament velges årlig i alle deler av Storbritannia. Når de valgte medlemmene har møter med folk fra parlamentet, blir det organisert arrangementer, kampanjer, taler og sikrer at synspunktene til britisk ungdom blir lyttet til før beslutninger tas. Det viktigste for hvert enkelt medlem er å sørge for at de representerer synspunktene til de unge i sin valgkrets.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.auf.no/-/bulletin/show/777372_auf-forsvarer-rekordhoeyt-medlemstall[død lenke] AUF forsvarer rekordhøyt medlemstall, 15. januar 2013
  2. ^ http://snl.no/Unge_H%C3%B8yre Unge Høyre - Store norske leksikon
  3. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. februar 2015. Besøkt 29. januar 2015. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. november 2013. Besøkt 30. oktober 2013.  Nasjonal Samlings Ungdomsfylking - Kildenett
  5. ^ http://snl.no/Senterungdommen Senterungdommen - Store norske leksikon
  6. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4184188.ece#.Um7VN_nmOV8 Ungdomspartiene merker stor pågang etter tragedien, 26. juli 2011
  7. ^ http://www.freeexpression.org/?p=10599 Arkivert 1. november 2013 hos Wayback Machine. National Youth Rights Association (NYRA)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ungdomspolitikk&oldid=24157441»