Hopp til innhold

Thomas Robsahm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas Robsahm
Født29. apr. 1964[1][2]Rediger på Wikidata (60 år)
Arendal[2]
BeskjeftigelseFilmskuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter Rediger på Wikidata
EktefelleSilje Holtet Robsahm
FarUgo Tognazzi
MorMargarete Robsahm
SøskenMaria Sole Tognazzi
Gianmarco Tognazzi
Ricky Tognazzi
NasjonalitetNorge
IMDbIMDb

Thomas Mikele Robsahm (født 1964) er en norsk fimprodusent, filmregissør, musiker og tidligere skuespiller.

Robsahm startet karrieren som skuespiller, men gikk etter hvert over til regi og produksjon.

Han er sønn av skuespillerparet Margrete Robsahm og Ugo Tognazzi, og gift med forfatter Silje Holtet Robsahm.[3] Han er nevø av den tidligere skuespilleren Fred Robsahm.[4]

Skuespiller

[rediger | rediger kilde]

Robsahm var barne- og ungdomsskuespiller i 1970- og 1980-årene og medvirket nesten utelukkende i filmer av Wam & Vennerød. Han filmdebuterte 8 år gammel i Svend Wams regidebut Fem døgn i august (1973) og spilte etter det lillebroren til Lasse i ungdomsdramaet Lasse & Geir fra 1976. I 1983 spilte han hovedrollen i Åpen framtid og i 1985 hadde han en sentral birolle i Adjø solidaritet. I 1986 hadde han en birolle i Makaroni Blues, som var hans første film som ikke var laget av Wam & Vennerød. Senere spilte han i sin egen kortfilmdebut Pistolklubben fra 1987 og i spillefilmdebuten Svarte Pantere fra 1992.

Bak kamera begynte Robsahm å arbeide fulltid allerede som 17-åring på produksjonen Leve sitt liv med Wenche Foss. Senere jobbet han som script, regiassistent, klippeassistent, produksjonsmedarbeider og lanseringskonsulent.

Regi

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha regissert kortfilmene Pistolklubben i 1987 og Dyrenes dans i 1989, debuterte han som spillefilmregissør med Svarte Pantere i 1992. Han skrev også manus og var produsent. Han har etter det regissert filmer som Myggen - portrett av en fotballkunstner (1996), S.O.S. (1999), Det største i verden (2001), Folk flest bor i Kina (2002), Moderne Slaveri (2009), dokumentarserien Punx (2015) og a-ha The Movie (2021).

I 1993/94 jobbet han i U-redaksjonen i NRK og hadde blant annet regien på Lik meg når jeg er teit med og av Henrik Mestad. Han har laget musikkvideoer for D'Sound, Clawfinger, Herborg Kråkevik, Rebekka Karijord og Haddy Njie.

Produsent

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha produsert sine første kortfilmer i selskapet Favola Film sammen med Halvor Bodin, startet Robsahm produksjonsselskapet Speranza Film i 1995.

Fra våren 2009 til våren 2013 var Robsahm spillefilmkonsulent i Norsk filminstitutt.

I august 2013 begynte han som produsent for produksjonsselskapet Motlys. Der produserte han filmen Louder Than Bombs for regissør Joachim Trier.

I 2015 startet arbeidet med Triers nye film Thelma, som hadde norsk premiere 15. september 2017.

Robsahm produserte også flere dokumentarer i Motlys, inkl. Punx (2015) som han også regisserte, Stol på meg av Emil Trier (sammen med Nicolai Moland), Emilie av Kristoffer Carlin (sammen med Sigve Endresen) og a-ha - The Movie (sammen med Yngve Sæther).

Hans siste film for Motlys, spillefilmen Håp av Maria Sødahl med Andrea Bræin Hovig og Stellan Skarsgård i hovedrollene hadde premiere i 2019.

I 2018 gikk Robsahm fra Motlys til Oslo Pictures (tidl. Filmfarms). Her har han bl.a. produsert Joachim Triers Verdens verste menneske, som hadde premiere i 2021.

Robsahm driver også sitt eget utviklingsselskap Amarcord, som bl.a. administrerer programmet Filmskapere med tilskudd fra Talent Norge og Wilhelmsen Stiftelse.

I april 2021 ble Robsahm ansatt i Nordisk Film Production som produsent.

I 2023 hadde "Dancing Queen" av Aurora Gossé premiere på Berlinale før norsk premiere i mars. Den deltok på over 70 festivaler og vant 15 priser inkl. Amanda for beste barnefilm.

Høsten 2024 får "Elskling" av Lilja Ingolfsdottir premiere.

Musiker

[rediger | rediger kilde]

I 1980 startet Robsahm sitt første punkband Forsiktig! som vokalist. Et halv år etter skiftet bandet navn til Musikalsk Barnehage, fikk ny trommeslager og tok inspirasjon også fra New Wave, Ska/Reggae og Synthrock.

Bandet ga ut sin debutkassett på Robsahms egen label Neronastri høsten 1982. En periode spilte han også bass-synth i Vår Ære Vår Makt med Audun Lorentzen. I 1983 forlot Robsahm Brød & Sirkus, og var noen måneder i synth-trioen The Head Set Junta, før han flyttet til Oslo og startet White Lord Jesus sammen med Arvid Skancke-Knutsen.

Robsahm er også soloartist med diverse gjestevokalister, blant annet Haddy Njie.

Han laget filmmusikk til filmene Engelen og Moderne Slaveri. Fra 2011 til 2026 var han med i bandet Neonato.

Priser

[rediger | rediger kilde]

2000: Amandaprisen for beste film for spillefilmen S.O.S..

2001: Publikumsprisen for S.O.S. ved Milano International Film Festival.

2009: Amandaprisen for Moderne Slaveri.

De fem Amandaprisene han har vunnet som produsent har vært for filmer han har produsert for Margreth Olin, Joachim Trie og Aurora Gossé.

1990: Terje Vigen-prisen for Dyrenes Dans.

Han har også vunnet tre Gullruten, bl.a. som kreativ produsent for programmet Landeplage, samt mottatt internasjonale priser som produsent og/eller regissør.

Sammen med Joachim Trier og Eskil Vogt mottok han Nordisk råds filmpris 2016 for Louder Than Bombs.[5]

a-ha The Movie hadde verdenspremiere på Tribeca Film Festival i New York, USA og vant publikumspris.

Verdens verste menneske av Joachim Trier ble vist i hovedkonkurransen i Cannes i 2021 og Renate Reinsve vant prisen for beste kvinnelige skuespiller.

I 2021 mottok Robsahm Aamot-statuetten for fremragende innsats for norsk film. I 2023 ble han medlem av The Acadmy/Oscars.

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Regi

[rediger | rediger kilde]
Langfilmer
Kortfilmer
  • Henrik Ibsen (2005)
  • All you need is love (1997)
  • Jakobsen (1993)
  • Lik meg når jeg er teit (for TV) (1993)
  • Dyrenes dans (1989)
  • Pistolklubben (1987)

Manusforfatter

[rediger | rediger kilde]
  • a-ha The Movie (2021)
  • Punx (2015)
  • Moderne slaveri (2009)
  • Folk flest bor i Kina (2002)
  • S.O.S. (1999)
  • All you need is love (1997)
  • Myggen – portrett av en fotballkunstner (1996)
  • Lik meg når jeg er teit (1993)
  • Svarte Pantere (1992)
  • Dyrenes dans (1990)
  • Pistolklubben (1987)

Script, klippeassistent m.m

[rediger | rediger kilde]

Produsent

[rediger | rediger kilde]

Skuespiller

[rediger | rediger kilde]

TV-opptredener

[rediger | rediger kilde]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Thomas Robsahm
Neonato
  • The End of Music (Vinyl/CD/Download, 2015)
White Lord Jesus
Tvileren Thomas
The Head Set Junta
Brød & Sirkus
  • Far Familie Flagg (CD, nyutgivelse 2021)
  • Arendal Rock Klubb - 30-årsjubileumsutgivelse - "Far Familie Flagg" (CD og vinylsamling, 2011)
  • Maskindans – "Hvite Skygger" (CD-samling, 2009)
  • Far Familie Flagg (Kassett, 1982)
  • Nuclear Terra – «Marsjér uten meg» (Samlekassett, 1982)
  • Zink Zamler – «La Dolce Vita» (Samlekassett, 1981)
Musikalsk Barnehage
Forsiktig

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ MAK, PLWABN-ID 9810804745405606[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Thomas, filmen og kjærligheten». fvn.no (på norsk). 31. august 1999. Besøkt 25. juli 2022. 
  4. ^ «Fred Robsahm (63)». Dagsavisen (på norsk). 2006. Besøkt 25. juli 2022. 
  5. ^ Nielsen, Silas Bay (1. november 2016). «Oversigt: Her er alle modtagerne af Nordisk Råds priser». DR. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thomas_Robsahm&oldid=24387555»