Tory Island
| Tory Island | |||
|---|---|---|---|
| Toraigh | |||
 Flyfoto av Tory Island | |||
| Geografi | |||
| Antall øyer | 1 | ||
| Areal | 3,176 km² | ||
| Lengde | 5 km km | ||
| Bredde | 1 km km | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Irland | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 119 (2016) | ||
| Posisjon | |||
 Tory Island 55°15′52″N 8°13′19″V | |||
Tory Island (irsk: Toraigh, «Bratte klipper»)[1] er en øy utenfor Irland. Den ligger om lag 14,5 kilometer fra nordvestkysten av grevskapet Donegal i Irland. Øya har en avlang form fra nordvest til sørøst, og er omtrent 5 km lang og 1 km bred. Den betraktes som den mest fjerntliggende, bebodde øya i Irland, kun tilgjengelig ved daglig ferge og med helikopter to ganger i uken i enkelte måneder av året. Øyas relative isolasjon berget den fra potettørråte og den store hungersnøden som rammet det irske fastlandet på 1840-tallet.[2] Øya er kjent for det store tårnet sentralt på øya og ruinene av festningen på Tory.
Språk og befolkning
[rediger | rediger kilde]
Talespråket på øya er i hovedsak irsk, ulsterirsk (Gaeilge Uladh), og den regnes som del av det irsktalende området gaeltacht, men alle snakker også engelsk.[2] Øya hadde en befolkning på 136 mennesker i 2006,[3] fordelt på fire små landsbyer: An Baile Thoir (Østbyen), An Baile Thiar (Vestbyen), An Lár (Midtbyen) og Úrbaile (Nybyen). Antallet innbyggere har siden sunket til 119 mennesker, i henhold til folketellingen i 2016.[4] Det har siden begynnelsen av 2023 økt med 14 flyktninger fra krigen i Ukraina. En del ukrainske flyktninger hadde med seg kjæledyr som de ikke klarte å reise ifra, noe som gjorde omplassering vanskelig. Folket på Tory Island anså det derimot ikke som et problem, og tok vennlig imot imot dem.[5]
Geografi og transport
[rediger | rediger kilde]Øya er omtrent fem kilometer lang og 1 kilometer bred,[6] med et areal på 3,176 km2 (785 acres).[7] Bensin og diesel er tilgjengelig fra Tory Oil til priser som er betydelig høyere enn på fastlandet.[8]
Tory har ingen flyplass, men den har regelmessige fergeforbindelser fra fastlandet. Ferger går fra Magheroarty. Den korteste overfarten fra Magheroarty til Tory Island tar omtrent 45 minutter.[9] Fergen går daglig hele året. Den tar ikke biler, men rommer opptil 70 passasjerer. I vintermånedene kan det hende at fergeoverfarter ikke er mulig enkelte dager på grunn av grov sjø. Mellom mellom november og mars opererer et fireseters helikopter annenhver torsdag mellom Falcarragh og Tory.[10][11]
Historie
[rediger | rediger kilde]Oldtiden
[rediger | rediger kilde]
I Irlands litterære og fiktive historie, Lebor Gabála Érenn, var Tory Island stedet for Conands tårn, Túr Ri («Kongens tårn»), som var kongssetet til fomorierne, et mytologisk folk av kjemper, men de ble nedkjempet i et stort slag på øya av nemederne, et folk av sjøpirater. Den senere fomoriske kongen og krigsherren, Balor med det onde øyet (han var enøyd), skal også ha bodd på øya.[12] En profeti hadde fortalt Balor at han ville bli drept av barnebarnet sitt, og for å unngå denne skjebnen stengte han inn sin eneste datter Eithne i et stort steintårn bygget på toppen av Túr Mór («Høytårnet»). Men Eithne klarte likevel å føde en sønn – Lúgh – som oppfylte profetien ved å drepe sin bestefar.[13] Tor Mór er øyas høyeste punkt. Det er en bygdeborg fra tidlig jernalder, Dun Bhaloir («Balors borg»), nå bestående av en stor steinrøys som var en del av dens forsvar.[14][2]
Opphavet til navnet Tory Island (irsk: Oileán Thoraí) er ikke universelt enighet om. Tory kan komme fra det mellomirske ordet tóraidhe; moderne irsk tóraí; betyr «en raner eller banditt».[2] Et av de eldste britiske politiske partiene, Det konservative parti, er også kjent som «tories», noe som referer tilbake det historisk konservative og rojalistiske partiet Tory. Begrepet var opprinnelig et misbruk og betydde «en irsk opprører».[15] Fornærmelsen går tilbake til tiden for Oliver Cromwells brutale krigføring i Irland da en gjeng irske geriljakrigere ble kjent som «Tories».[15] En del av øyas innbyggere har ofte vært smigret over denne tolkningen av navnet.[2]
Det er antatt at borgen Túr Ri ga navn til øya,[14] eller i overført betydningen at det var «Tors island». Tor har et keltisk opphav som på engelsk betyr «high, rocky hill»,[16] på norsk gjerne oversatt som fjellknaus. Formen på øya kan fra avstand bli sett på som et tårn og hvor dens nordlige kyst er preget av massive steinsøyler og knauser.[14]
Middelalderen
[rediger | rediger kilde]
Et kloster ble grunnlagt på Tory på 600-tallet, etter tradisjonen av Columba av Iona. Den ovennevnte Lúgh ble ikke bare forstått som en krigerkonge, men også som en form for frelser, et symbol på godhet og lys som kjemper mot den onde Balor. Han var kjent i mange deler av det keltiske Europa som en mektig gud. Det virker sannsynlig at i kristen tid ble noen av egenskapene til Lúgh overført til figuren Columba. Det er mange sagn om Columbas forhold til Tory Island, blant annet at han og en ledsager veddet om de greide å kaste sine vandrestaver til øya, noe som var en umulig oppgave fra det irske fastlandet. Hans ledsager kastet staven sin et stykke av sted, og Columba kastet sin stav ned i havet, og satte sin lit til Gud ville gi ham den nødvendige hjelp til å føre staven fram til øya.[17] Klosteret og et antoniuskors (T-formet kors) er minnene av Columbas forhold til øya. Klosteret dominerte livet på øya fram til mai 1595 da munkene flyktet til fastlandet, da det ble plyndret og ødelagt av engelske tropper under Oliver Cromwell.[18]
Det karakteristiske antoniuskors er en påminnelse om klosterperioden, og står ved brygga i An Baile Thiar og skåret ut av en enkelt skive av glimmerskifer Den er den 1,9 meter høy og 1,1 meter bred. Korset har tradisjonelt hatt stor betydning for øyas fiskerne før de dro ut med sine båter.[18] Det eneste andre antoniuskorset på Irland er i landsbyen Kilnaboy i grevskapet Clare og som er avmerket på grevskapets våpenskjold.[19]
Tidlig moderne historie
[rediger | rediger kilde]
I 1608, i det som er kjent som beleiringen av Tory Island (en av de siste hendelsene av O'Dohertys opprør mot den engelske kronen),[20] tok en gruppe av de overlevende opprørerne ly i festningen på øya, men begynte å drepe hverandre i håp om overlevere de halshogde hodene til britene i håp om å sikre seg en benådning; den såkalte «Pelhams Pardon».[21]
Den siste aksjonen i det irske opprøret i 1798, sjøslaget ved Tory Island, som fant sted i havet like utenfor øya mellom franske og britiske krigsskip.
I september 1884 fant et alvorlig forlis sted da den britiske fregatten HMS «Wasp» gikk på grunn ved fyret på Tory. Av et mannskap på 58 omkom 52 i forliset. Skipets oppgave med å frakte politi og fogder til den lille øya Inishtrahull, utenfor kysten av Donegal, for å kaste ut tre fattige leietakerfamilier.[22]
Moderne historie
[rediger | rediger kilde]Det første slagskipet britene mistet under første verdenskrig, super-dreadnoughten HMS «Audacious» (23 400 tonn), ble senket utenfor Tory Island den 27. oktober 1914 av en sjømine som var lagt av den væpnede tyske handelskrysseren «Berlin».[23] Tapet ble holdt offisielt hemmelig i Storbritannia fram til 14. november 1918 (tre dager etter krigens slutt). Forliset ble sett og fotografert av passasjerer på RMS «Olympic», søsterskipet til RMS «Titanic».[24]
Siden 1950-tallet har øya vært hjemsted for et lite samfunn av kunstnere, og har sitt eget kunstgalleri.[2] Den engelske kunstneren Derek Hill (død 2000) var knyttet til kunstnermiljøet på Tory.[25]
I tråd med en lang tradisjon blir en «konge» valgt etter konsensus fra øyboerne. Den siste «Konge av Tory» (på irsk Rí Thoraí) var maleren Patsy Dan Rodgers (Patsaí Dan Mac Ruaidhrí), som hadde posisjonen fra 1990-tallet til sin død 19. oktober 2018.[26][27] Kongen har ingen juridisk makt, men har plikter som å opptre som talsperson for øysamfunnet og ønske folk personlig velkommen til øya.[27]
Strøm genereres på øya i dag av tre dieselelektrisitetsgeneratorer.[28]
I 2009 fikk øya oppmerksomhet fra lokale og internasjonale nyhetsmedier da en beboer ble tilkjent erstatning mot en nabo for at huset hans var blitt revet og fjernet i 1993. Huset hadde gradvis forsvunnet i løpet av en ni måneders periode mens eieren selv jobbet i New Zealand. Da han kom tilbake var huset fullstendig fjernet og erstattet med en parkeringsplass, og hans spørsmål og påfølgende politietterforskning ble angivelig møtt med en «mur av taushet» fra andre beboere.[29][30]Historien ble omtalt i en bok i 2012[31] og en BBC-podcast i 2021,[32] begge med tittelen The House That Vanished («Huset som forsvant»).[33]
I 2015 ble øyas eneste kafé ødelagt av brann.[34]
Dyreliv
[rediger | rediger kilde]Øya er et viktig hekkeområde for åkerrikse, som har mistet mange andre hekkeområder og nå er en truet art på grunn av landbruket.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Toraigh / Tory Island», Placenames Database of Ireland
- ^ a b c d e f «Tory Island, Donegal», Emmafcownie.com
- ^ Department of Community, Rural and Gaeltacht Affairs
- ^ «E2021 - Population of Inhabited Islands Off the Coast 2011 to 2016», Central Statistics Office
- ^ Pepper, Diarmuid (25. februar 2023): «'When I saw the ferry I thought - ohhh': The Ukrainians who have made Tory Island home», The Journal
- ^ Connolly, Kevin (14. mai 2005): «A place of bewitching beauty», BBC News
- ^ «Townland: Tory Island», THE IreAtlas Townland Data Base. Engelsk Wikipedia per april 2023 oppgir et høyere tall med en svakere referanse.
- ^ «Tory Oil, West Town, Tory Island», Pumps.ie
- ^ «Travel details» Arkivert 5. april 2023 hos Wayback Machine., Oileanthorai.com — Official Tory Island Tourism Website
- ^ «Falcarragh Donegal Tory Island Service», Executive-helicopters.com 7. januar 2021
- ^ Walsh, Harry (9. oktober 2021): «Weekly helicopter service for Tory resumes this morning» Arkivert 5. april 2023 hos Wayback Machine., Donegal News
- ^ Kinahan, G.H. (1894): "Donegal Folk-lore: Ballor of the Evil Eye." The Folk-Lore Journal. 5 (Opptrykk 2018 ved Forgotten Books, ISBN 978-1330259993
- ^ Cloughaneely and Tory Island, Colmcille.org
- ^ a b c «History of Ireland; Dún Bhaloir (Balor’s Fort), the Anvil, Tory Island, Co Donegal», Stair na hÉireann
- ^ a b «Tory (n.)», Online Etymology Dictionary. Sitat: «’an outlaw,’ specifically ’one of a class of Irish robbers noted for outrages and savage cruelty,’ from Irish toruighe ’plunderer’...»
- ^ «tor (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ The Schools’ Collection, Volume 1075, Page 296, Duchas.ie
- ^ a b History of Tory
- ^ What is «Clare County Council's Coat of Arms?», Clare County Library
- ^ «The O’Doherty Rebellion 1608», Walkingtodonegal.com
- ^ Palmer, Patricia (2014): The Severed Head and the Grafted Tongue: Literature, Translation and Violence in Early Modern Ireland, Cambridge University Press; s. 20
- ^ Robinson, Ann (22. september 2020): «The Sinking of HMS Wasp – A Mystery Veiled in Darkness», Coast Monkey
- ^ «H.M.S. Audacious (1912)», Dreadnoughtproject.org
- ^ HMS Audacious in the Great War, Wartime Memories Project
- ^ «Funeral arrangements made for artist Derek Hill», RTÉ News 31. juli 2000
- ^ Young, Connla (22. oktober 2018): «Tributes paid to King of Tory Patsy Dan Rodgers», The Irish News
- ^ a b «Patsy Dan Rodgers – Tory Island Artist, Musician and King of Tory, County Donegal», Patsydanrodgers.littleireland.ie. Arkivert fra originalen den 19. august 2013
- ^ «Tory Island», Captstevestories.com. 21. januar 2012.
- ^ «Hotel turned film director's home into a car park», The Telegraph
- ^ «Man gets just $69,000 after home is leveled», NBC News
- ^ McCabe, Anton (2012): The House That Disappeared on Tory Island. Drumkeen Press. ISBN 978-0955355226.
- ^ The House that Disappeared, BBC, podcast-serie i fem deler.
- ^ «Tory Island vanishing house: Neville Presho's mystery», BBC News. 6. juli 2021.
- ^ «Tory Island's cafe destroyed by fire» Arkivert 17. november 2017 hos Wayback Machine., Donegal News. 12. februar 2015.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fox, Robin (1995): The Tory Islanders: A People of the Celtic Fringe. University of Notre Dame Press. ISBN 978-0-268-01890-0.
- Hunter, Jim (2006): The Waves of Tory. Colin-Smyth Ltd. ISBN 978-0-86140-456-8.
- Williams, Howard Gruffydh (1952): «Tory Island, County Donegal: a study on geographical isolation», Irish Geography. Dublin. (nedlastbar)
- Kelly, Dorothy (2000): «The Crosses of Tory Island», i: Smyth, Alfred P., red.: Seanchas:Studies in Early and Medieval Irish Archaeology, History and Literature in Honour of Francis John Byrne. Dublin: Four Courts Press: 53–63.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Tory Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 