Hopp til innhold

William Fulbright

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
William Fulbright
Født9. apr. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sumner
Død9. feb. 1995[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelsePolitiker, advokat (1934–), opplæringsansvarlig (1935–), foredragsholder (1936–1939), bankier, bonde Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av USAs representanthus (Arkansas's 3rd congressional district, 1943–1945)
  • president (1939–1941)
  • senator i USA (79th United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1945–1947)
  • senator i USA (80th United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1947–1949)
  • senator i USA (81st United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1949–1951)
  • senator i USA (82nd United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1951–1953)
  • senator i USA (83rd United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1953–1955)
  • senator i USA (84th United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1955–1957)
  • senator i USA (85th United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1957–1959)
  • senator i USA (86th United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1959–1961)
  • senator i USA (87th United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1961–1963)
  • senator i USA (88th United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1963–1965)
  • senator i USA (89th United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1965–1967)
  • senator i USA (90th United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1967–1969)
  • senator i USA (91st United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1969–1971)
  • senator i USA (92nd United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1971–1973)
  • senator i USA (93rd United States Congress, Arkansas Class 3 senate seat, 1973–1974)
  • medlem av USAs representanthus (78th United States Congress, Arkansas's 3rd congressional district, 1943–1945)
  • president (University of Arkansas, 1939–1941)
Utdannet vedUniversity of Arkansas
George Washington University
University College
Pembroke College[5]
EktefelleHarriet Mayor Fulbright
MorRoberta Fulbright
SøskenRoberta Fulbright Swanson
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Phi Beta Kappa
American Philosophical Society[6]
Utmerkelser
9 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje
Four Freedoms Award – Freedom from Fear
Benjamin Franklin-medaljen (1977)
Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden
Rhodes-stipendiet (1925)[5]
Storkors av Den sivile fortjenstorden (1993)[7]
Æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Honorary doctor of the University of Miami (1987)[8]
Doctor honoris causa from the University of Dijon (1957)[9]

James William Fulbright (født 9. april 1905 i Sumner i Missouri i USA, død 9. februar 1995 i Washington D.C.) var en amerikansk senator (1945–1974) fra Arkansas. Han har blant annet gitt navn til Fulbright-programmet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

James William Fulbright var sønn av Roberta (født Waugh) og Jay Fulbright.[10] Han avla i 1925 eksamen i samfunnsvitenskap ved University of Arkansas. Han studerte deretter ved Universitetet i Oxford i England på et Rhodes-stipend. Han avla i 1934 juridisk eksamen vid George Washington University. Han var lektor i jus ved University of Arkansas 1936-1939 og deretter universitetets rektor 1939-1941.[trenger referanse]

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Etter en mandatperiode i representantenes hus bestemte han seg for å utfordre den sittende senator Hattie Caraway i demokratenes primærvalg ved 1944 års kongressvalg. Fulbright vant primærvalget og deretter selve senatsvalget. Han ble gjenvalgt i 1950, 1956, 1962 og 1968. Han tapte mot Dale Bumpers i primærvalget før kongressvalget i 1974.[trenger referanse]

Mens Fulbright var leder av senatets utenrikskomite ansatte han studenten og fremtidig president i USA, Bill Clinton, som assistent til komiteen. Unge Clinton imponerte Fulbright, og Clinton var sentral i flere av Fulbrights gjenvalg til senatet.[trenger referanse]

Fulbright var en varm tilhenger av De forente nasjoner. Han talte varmt om internasjonal rett og anså at USA hadde en for sterk tendens til å blande seg i andre lands indre anliggender. Under den sterkeste antikommunistiske mccarthyismen var han en av de få som tok bladet fra munnen og protesterte mot eksessene.[11]

Han var tilhenger av den rasesegregerende lovstiftningen og delte således slett ikke de synspunkter som borgerrettighetsbevegelsen i USA 1955-1968 forfektet.[trenger referanse] Fulbright brukte sin posisjon som leder for senatets utenrikskomité til å holde høringer om Vietnamkrigen. På den måten fikk han offentliggjort hva som skjedde i Sørøst-Asia og media satte søkelyset på det. Gjennom sin posisjon ble han svært sentral i kampen mot krigen.[trenger referanse]

I 1982 ble han kreert til æresdoktor ved Norges tekniske høgskole.

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • Fulbright, J. William (1966): The Arrogance of Power, New York: Random House. ISBN 0-8129-9262-8
  • Fulbright, J. William (1985): Advice and Dissent, Iowa City: University of Iowa Press.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som J. William Fulbright, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-William-Fulbright, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som J. William Fulbright, Munzinger IBA 00000008634, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20806, oppført som James William Fulbright[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Rhodes Scholar Database, besøkt 26. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BOE ID BOE-A-1993-17621[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Trois siècles d'université en Bourgogne[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Roberta Waugh Fulbright». Encyclopedia of Arkansas. 
  11. ^ Allan M. Winkler, Förenta staternas historia efter 1945. Esselte studium: 1989, s. 70

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Clinton, Bill (2005): My Life. Vintage. ISBN 1-4000-3003-X.
  • Johnson, Haynes & Gwertzmann, Bernard (1968): Fulbright: The Dissenter. Doubleday.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]