Wawel

Wawel (eller Wawel-høyden, polsk Wzgórze wawelskie) er en bakketopp som befinner seg på elven Wisłas venstre bredd sør i Krakóws gamleby, med en høyde på 228 meter over havet. Wawel har en stor symbolsk verdi for polakker, og på høyden finnes en rekke severdigheter – de viktigste er Kongeslottet på Wawel og Wawel-katedralen, som tilhører Polens største nasjonalskatter. Bakketoppen omtales ofte som Polens akropolis.

Arkeologiske utgravninger viser at de eldste bosetningene på Wawel er fra det 4. århundre. I middelalderen og renessansen var Kraków hovedstaden i Polen, med Wawel som sete for de polske kongene. Med den polsk-litauiske unions fremvekst, ble Wawel sete for en av Europas viktigste stater. Denne statusen forsvant da hovedstaden ble flyttet til Warszawa i det 17. århundre. Wawel ble på ny et nasjonalsymbol da Polen mistet sin selvstendighet etter landets tre delinger. Wawel-høydens store symbolske betydning kommer blant annet av de politiske og religiøse funksjoner den har innehatt oppgjennom historien.

Katedralen

Katedralen på Wawel er en av Polens viktigste nasjonalhelligdommer. Med sin tusenårige historie har den vært kronings- og begravelsesstedet for de polske kongene. Ved siden av de kongelige og deres familiemedlemmer er katedralen også begravelsesstedet for historisk viktige personer og nasjonalhelter, som blant annet Adam Mickiewicz eller Tadeusz Kościuszko.

Katedralen står like ved siden av Kongeslottet og holder St. Stanislaus’ relikvier.

Wawels første katedral er fra 1020, og ruinene av denne er fortsatt synlige. Dagens katedral er fra 1300-tallet, og her befinner seg også det berømte Sigismund-kapellet (et av de mest bemerkelsesverdige eksempler på renessansearkitektur i Kraków) og den enorme Sigismund-klokken, en kirkeklokke på åtte tonn som ble laget i 1520. Den brukes bare ved store anledninger, som for å markere krig, fred, 1. påskedag eller valg av ny pave.

Kongeslottet

Kongeslottet på Wawel tjente som kongelig residens og var plassen der landets herskere styrte Polen i fem århundre – fra 1038 til 1596. Slottet er en av Krakóws viktigste severdigheter, og har en helt spesiell plass i Polens historie og kultur.

Slottet var opprinnelig i gotisk stil, men på 1500-tallet ble italienske arkitekter leid inn for å omskape det i renessansestil. Slottet forfalt i løpet av tiden da Kraków ikke var hovedstad, og da byen ble okkupert av Østerrike etter Polens tre delinger, ble det blant annet brukt som soldatbrakker. De senere årene har det imidlertid blitt restaurert, og i 1961 ble alle gjenstandene som hadde blitt plyndret av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig returnert, slik at slottet nok en gang fremstår som Polens kulturelle sentrum.

Det store slottskomplekset består av to gårdsplasser; en arkadegårdsplass, begrenset av slottsvingene, og en ytre gårdsplass, hvor katedralen befinner seg. Slottet er omringet av et stort festningsverk med et mylder av tårn.

Slottet ble brukt av Hans Frank som ledet den tyske okkupasjonen av Generalguvernementet.^[1]