Rudolf Otto
| Rudolf Otto | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. sep. 1869[1][2][3][4] Peine[5] | ||
| Død | 7. mars 1937[2][4] (67 år) Marburg Tyskland | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, politiker, filosof, sakprosaforfatter, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg | ||
| Parti | Deutsche Demokratische Partei Nationalliberale Partei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Main Cemetery of Marburg | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Uppsala universitet | ||
Rudolf Otto (født 25. september 1869 i Peine, død 6. mars 1937 i Marburg) var en fremstående tysk luthersk teolog og religionsforsker. Han hadde stor innflytelse på religionsforskingen i det 20. århundre og ved 75-års minnet for hans død i 2012 ble det arrangert en stor konferanse til minne om ham.[6]
Liv
[rediger | rediger kilde]Otto ble født i Peine i nærheten av Hannover, var elev ved Gymnasium Andreanum i Hildesheim og studerte ved universitetene i Erlangen og Göttingen. I 1906 ble han ekstraordinær professor, og i 1910 ble han æresdoktor ved universitetet i Giessen. I 1915 ble han ordinær professor ved universitetet i Breslau, og i 1917 professor ved universitetet i Marburg. Her forble han resten av livet. Han trakk seg tilbake i 1929. Åtte år senere døde han av lungebetennelse etter å ha skadet seg stygt ved en fallulykke fra et 20 meter høyt tårn. Hans død ble sagt å være selvmord, men det er også spekulert i om det kan ha vært nazister som stod bak ulykken, da nazistene var sterkt imot hans syn. Han er begravet på kirkegården i Marburg.
Ideen om det hellige
[rediger | rediger kilde]Das Heilige - Über das Irrationale in der Idee des Göttlichen und sein Verhältnis zum Rationalen er Rudolf Ottos mest kjente verk. Den kom ut i 1917 og er en av dem mest suksessrike tyske teologiske bøker. Etter at den kom ut har den blitt trykket opp i stadig nye opplag og aldri vært ute av salg. Den er oversatt til 20 språk. Her definerer han forståelsen av det hellige som det numninøse. Det numinøse er det som er både fryktinngytende og fascinerende på samme tid. Det setter også et paradigme for studiet av religion som fokuserer på behovet for å se på det religiøse som en original kategori som ikke kan reduseres, men har sin egen rett. Dette paradigmet var under sterk diskusjon mellom 1950 og 1990, men har siden kommet sterkt tilbake etter at dets fenomenologiske sider har blitt mer tydelige.
Rudolf Otto har hatt stor innflytelse på en rekke filosofer og teologer i første halvdel av det 20. århundre. Hans mest kjente tyske elev var Gustav Mensching (1901–1978), og den amerikanske teologen Paul Tillich anerkjente Ottos innflytelse på ham. Av svært få teologer nevner C. S. Lewis Otto som en som hadde innflytelse på ham. Også Martin Heidegger, Leo Strauss og Hans-Georg Gadamer var påvirket av Otto.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Die Anschauung von heiligen Geiste bei Luther: Eine historisch-dogmatische Untersuchung. Vandenhoeck und Ruprecht, Göttingen 1898 (online).
- Die historisch-kritische Auffassung vom Leben und Wirken Jesu: 6 Vorträge, im März 1901 in Hannover … gehalten. Göttingen 1901. 3. Auflage als: Leben und Wirken Jesu nach historisch-kristischer Auffassung: Vorträge. Göttingen 1902 (4. Auflage 1905 online).
- Das Heilige: Über das Irrationale in der Idee des Göttlichen und sein Verhältnis zum Rationalen. Trewendt & Granier, Breslau 1917 (4. Auflage 1920 online). Nachdruck: Beck, München 2004, ISBN 3-406-51091-4.
- Vischnu-Nârâyana: Texte zur indische Gottesmystik, I, 1917.
- Siddhânta des Râmânuja: Texte zur indische Gottesmystik,II, 1917.
- Die Gnadenreligion Indiens und das Christentum: Vergleich und Unterscheidung, 1930.
- West-östliche Mystik: Vergleich und Unterscheidung zur Wesensdeutung. Leopold Klotz, Gotha 1926 (online).
- Das Gefühl des Überweltlichen: Sensus Numinus, [Aufsätze], 1931.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rudolf-Otto, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3670, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id otto-rudolf-20, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rudolf-Otto-Kongress, 2012 Arkivert 28. juli 2012 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]