Ranger-programmet

Ranger 4 (Block II)

Ranger 9 (Block III)

Stilhetens Hav tatt av Ranger 8, 5 sekunder før nedslaget (11 km). På det siste bildet (2,5 sek) kan objekter på 30 cm oppløses.

Ranger-programmet var en serie månesonder fra NASA som ble sendt opp for å ta nærbilder av måneoverflaten på 60-tallet. Systemet gikk ut på å sende kamikazesonder på kollisjonskurs med Månen med et batteri av TV-kameraer. Dette kunne gjøres relativt enkelt, men NASAs avdeling for romsonder, JPL, valgte å bruke programmet til å utvikle avanserte dypromssonder. Eksempelvis kan strømforbruket på Rangers tredøgnsflyvninger saktens dekkes av friske batterier (kun få af de sovjetiske Lunasondene brukte solceller), men JPL valgte å utstyre Rangersondene med solcellepaneler. Disse krever et system som automatisk peker solcellene mot Solen. Simple satellitter er spin-stabilisete; det fordeler solvarmen omtrent som en grillkylling. Ranger var 3-akse stabilisert, hvilket krever temperaturkontroll og et aktivt stabilisasjonssystem med monitoring av ledestjerner. Kommunikasjonssystemet var forbedret, grunnet seks TV-kameraer, og det var en slags computer ombord. De avanserte sondene forsinket Ranger-programmet, men førte til at NASA, som den eneste romorganisasjon, har besøkt samtlige planeter i Solsystemet.

Rangersondene skulle bruke de uprøvde Atlas-Agena-rakettene, som var en kombinasjon av to atommissiler. Atlas-Agena skulle brukes av Samos spion- og Midas rakettvarslingssatellittene og Rangersondene var prøvekaniner.

Ranger Block I

• 306 kg tunge satellitter, som i sterkt elliptiske baner (opp til 1 million km vekk) skulle utprøves i rommet. Venussondene Mariner 1 og 2 bygget på dette designet.
  • Ranger 1, 23. august 1961 — Agena-trinnet sviktet og Ranger 1 brant opp etter få dager.
  • Ranger 2, 18. november 1961 — Agena-trinnet sviktet og Ranger 2 brant opp etter to dager.

Ranger Block II

• 331 kg tunge månesonder med 40 kg tunge landere. Disse kuleformede landerne var omgitt av balsatre, som ved knusing skulle ta opp energien. Landeren hadde et seismometer til å registrere måneskjelv.
  • Ranger 3, 26. januar 1962 — bommet med 36.793 km på Månen.
  • Ranger 4, 23. april 1962 — traff Månens bakside uten bilder (ifølge landeren).
  • Ranger 5, 18. oktober 1962 — bommet med 724 km på Månen.

Ranger Block III

• 365 kg tunge månesonder uten landere.
  • Ranger 6, 30. januar 1964 — perfekt flyvning, men med avslåtte kameraer.
  • Ranger 7, 28. juli 1964 — 4.308 bilder, nedslag i Mare Nubium.
  • Ranger 8, 17. februar 1965 — 7.137 bilder, nedslag i Mare Tranquillitatis (Stilhetens Hav).
  • Ranger 9, 21. mars 1965 — 5.814 bilder, nedslag i Alphonsuskrateret.

Kilder

• Ridpath, I: The Illustrated Encyclopedia of Astronomy and Space, 1979, Thomas Y. Crowell, ISBN 0-690-01838-X
• Wilson, A: Solar System Log, 1987, Jane's, ISBN 0-7106-0444-0