Hopp til innhold

Rafael Caldera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rafael Caldera
FødtRafael Antonio Caldera Rodríguez
24. jan. 1916[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
San Felipe
Død24. des. 2009[1][2][5][4]Rediger på Wikidata (93 år)
Caracas
BeskjeftigelsePolitiker, universitetslærer, sosiolog, advokat, universitetsansatt Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the Chamber of Deputies of Venezuela (1974–1994)
  • Venezuelas president (1994–1999) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i juss
Utdannet vedUniversidad Central de Venezuela
EktefelleAlicia Pietri
BarnJuan José Caldera
PartiCOPEI
NasjonalitetVenezuela
GravlagtEast Cemetery[6]
Medlem avAcademia Venezolana de la Lengua
Academia de Ciencias Políticas y Sociales
Reial Acadèmia Europea de Doctors
Utmerkelser
28 oppføringer
Gernikatreets kors (1995)
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1996)[7]
Storkors av Æreslegionen (1998)
Stjerneordenen
Storkors av Sankt Gregor den stores orden
Piusordenens kjede
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Den nasjonale fortjenstordenen
Boyacá-ordenen
Andeskondorordenen
Sydkorsordenen
Chiles fortjenstorden
Frigjøreren San Martins orden
Den nasjonale fortjenstorden (Ecuador)
José Matías Delgado-ordenen
Sedertreordenen
Vytautas den stores orden
Den aztekiske ørns orden
Storkors av Den nederlandske løves orden
Kristoffer Columbus' orden
Solordenen
Order of Merit for Distinguished Services
Storkorset av Karl IIIs orden (1982)[8]
Den gule stjernes æresorden
Storkjede av Infante Dom Henriks orden[9]
Æresdoktor ved Renmin-universitetet (1993)[10]
Republikken Uruguays medalje (1995)[11]
Æresdoktor ved Université Paris-Sorbonne (1998)[12]
Signatur
Rafael Calderas signatur
Våpenskjold
Rafael Calderas våpenskjold

Rafael Caldera (født 24. januar 1916, død 24. desember 2009) var president i Venezuela i to omganger, første gang fra 1969 til 1974 og igjen mellom 1994 og 1999.

Caldera underviste i sosiologi og rettsvitenskap ved ulike universiteter før han begynte i politikken. Han var en av grunnleggerne av Venezuelas Kristelig Folkeparti (COPEI). Han stilte for første gang som presidentkandidat uten å bli valgt i valget i 1947. Da Caldera ble tatt i ed som president i 1969, markerte dette den første fredelige overføringen av presidentmakten fra ett parti til et annet i Venezuelas historie.

I sin første presidentperiode, pasifiserte han landet ved å gi et amnesti som tillot geriljaen, som hadde vært aktive i landet hans i hemmelighet i nesten et helt tiår. Hans dårlig helse, som ble forårsaket av Parkinsons sykdom, tvang ham til å trekke seg tilbake fra politikkens verden i hans siste leveår. Caldera døde i desember 2009 i en alder av 93 år. Hans sønn Andrés Caldera annonserte dødsfallet for offentligheten, men han anga ikke noen årsak. Calderas begravelse ble avholdt den 26. desember 2009 i Caracas.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Rafael Caldera Rodriguez, Munzinger IBA 00000012215, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Rafael Caldera Rodríguez, Proleksis enciklopedija-ID 14293[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 45761107, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Rafael Caldera Rodríguez, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id caldera-rodriguez-rafael, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.aporrea.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BOE ID BOE-A-1996-21238[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ BOE ID BOE-A-1982-1466[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ National Directorate of Official Printings and Publications, «Resolución N° 1068/995. ENTREGA DE MEDALLA DE LA REPUBLICA ORIENTAL DEL URUGUAY. RAFAEL CALDERA», utgitt 13. oktober 1995, besøkt 9. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr, utgitt 19. mars 1998[Hentet fra Wikidata]