Hopp til innhold

Roger Daltrey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roger Daltrey
FødtRoger Harry Daltrey
1. mars 1944[1][2][3]Rediger på Wikidata (80 år)
Hammersmith
BeskjeftigelseSkuespiller, sanger, filmprodusent, sanger og låtskriver, gitarist, filmskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedArk Acton Academy
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avThe Who
UtmerkelserKommandør av Order of the British Empire
Steiger Award
James Joyce-prisen
Kennedy Center Honors
Musikalsk karriere
SjangerRock
InstrumentGitar, munnspill, vokal
Aktive år1959–
PlateselskapAtco Records, Atlantic Records, Decca Records, Track Record
Nettstedhttp://www.thewho.com
IMDbIMDb
Roger Daltrey på Commons

Roger Harry Daltrey (uttales dål-tri) (født 1. mars 1944 i Hammersmith i Hammersmith and Fulham i London) er en britisk musiker. Han er grunnlegger og vokalist i det engelske rockebandet The Who. Han har også hatt en karriere som soloartist, og vært skuespiller i over 30 film-, teater- og TV-roller.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Daltrey ble født inn i en typisk engelsk arbeiderklassefamilie og vokste opp i Chiswick, Hounslow. Han utmerket seg imidlertid på skolen slik at han kom inn på gutteskolen Acton County Grammar School. Mens familien drømte om en universitetskarriere for unge Roger, var ikke strenge engelske skoleregler og autoritære lærere noe for den opprørske Roger. Han snekret selv sin første gitar, men i 1959 fikk han sin første elektriske gitar av faren. Etter å ha bli kastet ut av skolen, arbeidet han som stålarbeider om dagen og musiker om kvelden og natten.

The Who

[rediger | rediger kilde]
Roger Daltrey (t.h.) og Pete Townshend 17. juni 2006 ved minne- plaketten for den legendariske konserten i Universitetet i Leeds 14. februar 1970
Pete Townshend og Roger Daltrey i 2004

Daltrey startet The Who sammen med Pete Townshend og John Entwistle i 1964 etter å spilt sammen i to år under navnene «The Detours» og «The High Numbers». The Who ble opprinnelig oppfattet å være et for sært navn. Townshend og Daltrey skrev en del sammen, men Daltrey ble etterhvert overskygget av Townshends mer kompliserte komposisjoner. Men hans vokal bar musikken og som visuelt midtpunkt i gruppen var Daltrey helt sentral. Særlig var hans snurring av mikrofonen ved å holde et stykke nede på ledningen et av hans varemerker. Daltrey har, som så mange andre, framhevet Elvis Presleys i sin samtids uortodokse sceneopptreden som en stor inspirasjonskilde, mens Townshend på sin side var lite glad i Presley.

Berømt ble Daltreys stammende uttrykk for ungdommelig sinne og frustrasjon i deres første store hit single «I Can't Explain» og ikke minst «My Generation» som fanget tidens puls og ungdoms frustrasjon over å ikke bli tatt på alvor i «de voksnes verden». Senere ble Daltreys primalskrik mot slutten av «Won't Get Fooled Again» et av bandets høydepunkter. I den utstrekning et slikt skrik kan være melodiøst, så er det der.

Daltrey så tidlig hvilken trussel mot bandet og vennene bruken av rusmidler og overdrevent alkoholkonsum representerte, og han jobbet hardt for å holde bandet sammen og stoffmisbruket på avstand. Da han en gang skylte Keith Moons piller ned i toalettet og Moon protesterte heftig og krakilsk, slo Daltrey ham ned med et enkelt slag. Han har også tidligere vært flere ganger i håndgemeng med Pete Townshend i studio av samme grunn. Daltrey var kjent som en helsefreak, mens de andre kunne tylle i seg brennevin i studio, kom Daltrey med tekoppen sin.

Alltid ved The Whos store suksesser, var det Daltreys stemme og ansikt som frontet bandet. Kombinasjonen av den intellektuelle og noe kompliserte Townshend med den karismatiske og visuelle Daltrey har vært en del av nøkkelen til The Whos suksess. Da rockeoperaen Tommy ble filmet i 1975 av Ken Russell, ble Daltrey i tittelrollen nominert til Golden Globe-prisene for beste filmdebutant. Dette ble også en utløsende faktor for Daltreys karrière som skuespiller.

1. november 2006 ble albumet Endless Wire [1] sluppet, det første med The Who siden 1982. Etter dette har de lagt ut på en omfattende internasjonal turne, blant annet til Quartfestivalen og Roskilde-festivalen sommeren 2007.

Arbeid utenfor The Who

[rediger | rediger kilde]

Selv om The Who er Daltreys sentrale musikalske ståsted, har han gitt ut hele 8 soloalbum:

Soloalbum

[rediger | rediger kilde]
  • Daltrey, 1973, US nr 45
  • Ride a Rock Horse, 1975, US nr 28
  • One of the Boys, 1977, US nr 46
  • McVicar, 1980, US nr 22
  • Parting Should be Painless, 1984, US nr 102
  • Under a Raging Moon, 1985, US nr 42
  • Can't Wait to See the Movie, 1987
  • Rocks in the Head, 1992

As long as i have you, 2018

Solo hits

[rediger | rediger kilde]
  • Giving It All Away (nr 5 UK), 1973
  • I'm Free (nr 13 UK), 1973
  • Without Your Love (nr 20 US), 1980
  • Free Me (nr 39 UK), 1980

Musikalsk samarbeid med andre

[rediger | rediger kilde]

I 1984 deltok Daltrey på «Bad Attitude», tittelsporet på et album av Meat Loaf, hvor de ammen sang hovedstemmen.

I 1992 deltok han på The Chieftains' Grammy Award-vinnende album, An Irish Evening: Live at the Grand Opera House.

20. april 1992 var han med på tribute-konserten til ære for den avdøde Queen-vokalisten Freddie Mercury. Brian May spilte introen til Pinball Wizard da Roger Daltrey entret scenen. Daltrey sang "I Want It all" til øredøvende jubel fra publikum.

I 2003 ga han bakgrunnstemme til thrash metal bandet Anthrax på sangen «Taking the Music Back» fra deres album, We've Come for You All. Samarbeidet kom gjennom Anthrax' gitarist Scott Ian's kjæreste, hennes mor er en venn av Daltrey og kona.

I 2005 sang han på boy band McFlys cover av The Who-sangen «My Generation» som en del av en reklamekampanje for HMV Digital.

I 2006 skrev han «Highbury Highs», en hyldest til Highbury, den tidligere hjemmebanen til Arsenal F.C. og fremførte den etter Arsenals siste kamp på denne banen.

I 2014 ga Roger Daltrey ut studioalbumet Going Back Home sammen med Wilko Johnson, medlem av Dr. Feelgood 1971–1977.

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Veldedig arbeid

[rediger | rediger kilde]

31. desember 2004 ble han utnevnt til Commander of the Order of the British Empire for sine tjenester til musikk, underholdningsindustrien og ikke minst til humanitært arbeid, hvor han har arbeidet mye for å reise midler til forskning om kreft hos barn og unge, etter at hans søster døde ung av kreft. Etter 2000 har han organisert en rekke konserter til inntekt for «Teenage Cancer Trust» i Storbritannia, noe som har innbrakt flere millioner pund.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.acmi.net.au, ACMI-ID creators/80115[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002151721, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id daltrey-roger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Roger_Daltrey&oldid=24267994»