Pjotr Wrangel
| Pjotr Nikolajevitsj Wrangel Пётр Николаевич Врангель | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. aug. 1878[1]  Mukuliai, nær Novoaleksandrovsk, Kovno, Det russiske keiserdømmet | ||
| Død | 25. apr. 1928[2][1] (49 år) Brussel, BelgiaForgiftning | ||
| Beskjeftigelse | Militær | ||
| Utdannet ved | kavaleriskolen Nikolajevskoje Bergdriftsinstituttet (–1901) Generalstabsakademiet | ||
| Ektefelle | Olga Wrangel | ||
| Far | Nikolay Wrangel | ||
| Mor | Mariâ Dmitrievna Vrangelʹ | ||
| Barn | Baron Alexis Wrangel | ||
| Parti | Den hvite armé | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet[3] | ||
| Gravlagt | Den nye gravlunden i Beograd Brussel Church of the Holy Trinity, Belgrade Kongeriket Jugoslavia | ||
| Utmerkelser | Sankt Stanislaus-ordenen, Sankt Georg-korset, Sankt Georgsordenen og Sankta Annas orden | ||
| Kallenavn | Den sorte baron (Чёрный барон; Tsjornyj Baron) | ||
| Troskap | Det russiske keiserdømmet Den hvite armé | ||
| Våpenart | Den keiserlige russiske hær, Kavaleri | ||
| Tjenestetid | 1901-28 | ||
| Militær grad | Ofitsery Generalnogo sjtaba, generalløytnant, generalmajor | ||
| Enhet | Kavaleriet | ||
| Kommandoer | I den hvite armé blant annet Kaukasusarméen, frivillighetshæren, Sør-Russland-arméen (VSJUR), "den russiske armé" og den såkalte Wrangelhæren | ||
| Deltok i | Den russisk-japanske krig, første verdenskrig, den russiske borgerkrig | ||
| Signatur | |||
 | |||
Pjotr Nikolajevitsj Wrangel (russisk: Барон Пётр Николаевич Врангель; Baron Pjotr Nikolajevitsj Vrangel; tysk: Freiherr Peter von Wrangel; født 15. augustjul./ 27. august 1878greg. i Mukuliai, Kovno, Det russiske keiserriket, død 25. april 1928 i Brussel) var en russisk adelsmann (baron) og offiser i Den keiserlige russiske hær, og senere kommandanten for de antibolsjevikiske hvite styrkene i Sør-Russland under den siste delen av den russiske borgerkrigen.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Wrangel ble født i Mukuliai, nær Novoaleksandrovsk, dagens Zarasai, som i dag ligger i Utena fylke i Litauen, og var en etterkommer av den baltisk-tyske Wrangel-familien. Etter å ha fullført sin utdannelse ved gruveingeniørinstituttet i 1901 meldte Wrangel seg som frivillig til kavaleriet og ble utnevnt til offiser i 1902. Han deltok så i den russisk-japanske krig i 1905. I 1906 deltok han i en straffeekspedisjon under general A.N. Orlov i Baltikum. Deretter avsluttet han sin utdanning ved generalstabsakademiet i 1910 og hadde kommandoen over en kavalerienhet under første verdenskrig.
Den russiske borgerkrig
[rediger | rediger kilde]
Etter oktoberrevolusjonen i 1917 dro Wrangel til Krimhalvøya i august 1918 og meldte seg inn i den hvite frivillighetshæren. Først hadde han kommandoen over en kavaleridivisjon, men etter våren 1919 hadde han kommandoen over restene av Kaukasusarméen. Sommeren 1919 ledet han den hvite armé da denne inntok Tsaritsyn (senere kjent som Stalingrad og Volgograd), og ble kjent som en dyktig og rettferdig administrator[trenger referanse]. I motsetning til enkelte andre hvite generaler tolererte han ikke lovløshet og plyndring blant sine soldater.[trenger referanse] I desember 1919 ble han den kommanderende generalen til hele frivillighetshæren.
Litt senere førte en politisk konflikt med en annen hvit general, Anton Ivanovitsj Denikin, til at Wrangel måtte forlate landet. Kort tid senere vendte han tilbake, og fjerde april 1920 ble han valgt til øverstkommanderende for de hvite styrkene på Krim, som han deretter omdøpte til den russiske armé. Sammen med en koalisjonsregjering igangsatte han omfattende reformer, inkludert jordreformer. Han anerkjente også og opprettet diplomatiske forbindelser med de nye og kortlivede antibolsjevikrepublikkene, for eksempel Den ukrainske folkerepublikk og Den demokratiske republikken Georgia.
Etter nederlag i blant annet Nord-Tauria og Krim, hvor Wrangel mistet halvparten av sine styrker, organiserte han en masseevakuering fra Svartehavets kyster. Wrangel ga dette valget til alle offiserer, soldater og sivile: å evakuere sammen med ham og gå en ukjent framtid i møte, eller å bli igjen i Russland og møte eventuelle hevnaksjoner fra Den røde armé. De siste militære og sivile forlot Russland sammen med Wrangel 14. november 1920.
Wrangel dro deretter til via Tyrkia og Tunisia til Kongeriket av serbere, kroater og slovenere som lederen for alle de russiske flyktningene, og ble muligens den viktigste hvite russiske emigranten.[trenger referanse] I 1924 opprettet han den russiske allmilitære unionen (усский Обще-Воинский Союз; РОВС/ROVS), en organisasjon opprettet for å opprettholde samholdet til de hvite russiske styrkene som hadde flyktet fra krigen, og han forble organisasjonens leder sammen med storfyrst Nikolaj Nikolajevitsj til hans død. Wrangels memoarer ble utgitt i magasinet Den hvite sak (Белое дело; Beloje delo) og også i Berlin i 1928.
Død
[rediger | rediger kilde]Enkelte, inkludert Wrangels familie, tror at generalen ble forgiftet av sin hovmesterens bror, som bodde i Wrangels hus i Brussel og som visstnok var en sovjetisk agent.[trenger referanse] Kort tid etter hovmesterens bror forlot huset ble Wrangel syk og døde. Wrangels begravelse fant sted i Jugoslavia (Serbia), siden dette var Wrangels ønske. Han er gravlagt i den ortodokse treenighetskirka i Beograd.
Byen Sremski Karlovci, hvor Wrangel i en periode hadde sitt hovedkvarter og hvor også den russisk-ortodokse kirka utenfor Russlands hellige synode befant seg, har sammen med det russiske kulturdepartementet oppført et monument til Wrangel i Karlovci.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Pyotr Nikolayevich, Baron Wrangel, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pyotr-Nikolayevich-Baron-Wrangel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.marxists.org[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Pyotr Nikolayevich Wrangel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Пётр Николаевич Врангель – galleri av bilder, video eller lyd på Commons