Pjotr Ivanovitsj Bagration
| Pjotr Ivanovitsj Bagration | |||
|---|---|---|---|
 Pjotr Ivanovitsj Bagration i et maleri av George Dawe | |||
| Født | 1765[1][2][3] Kizljar[2][4] | ||
| Død | 12. sep. 1812[3][2] Sima Koldbrann | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Ektefelle | Katharina Bagration (1800–)[5][2][6][7] | ||
| Far | Ivan Aleksandrovich Bagration | ||
| Søsken | Roman Bagration Alexander Ivanovich Bagration | ||
| Barn | Marie-Clementine Bagration (familierelasjon: juridisk slektskap) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Yuryev-Polsky District | ||
| Utmerkelser | Sankt Georgsordenen | ||
| Troskap |  Det russiske keiserdømme | ||
| Våpenart | Den keiserlige russiske hær | ||
| Tjenestetid | 1782–1812 | ||
| Militær grad | General, infanterigeneral | ||
| Enhet | Den keiserlige russiske hær | ||
| Kommandoer | 6-J egerskij polk, egerskij lejb-gvardii polk, 22. infanteridivisjon | ||
| Deltok i | Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792) Finskekrigen Den russisk-tyrkiske krig (1806-1812) Napoleonskrigene *slaget ved Borodino (drept) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Pjotr Ivanovitsj Bagration (russisk: Пётр Иванович Багратион, georgisk: პეტრე ბაგრატიონი, Petre Bagrationi, uttales russisk: ba-gra-ti-ON eller georgisk: ba-gra-ti-on-i ) (født 1765, død 12. septemberjul./ 24. september 1812greg.) var en georgisk fyrste av det tidligere georgiske kongehuset Bagration og russisk infanteri-general og nasjonalhelt. Han utmerket seg både under krigen mot Finland 1808-1809 og under Napoleonskrigene 1799-1812.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Pjotr Bagration var sønn av fyrste og oberst Ivane Bagrationi. Han startet sin militære karriere som 17-årig sersjant i Den keiserlige russiske hær og viste tidlig gode evner for dette yrket. I løpet av flere år deltok han i en rekke militære aksjoner og felttog under ledelse av den kjente russiske generalen Alexander Suvorov som også var hans læremester.
Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792)
[rediger | rediger kilde]Under Den russisk-tyrkiske krig deltok han i beleiringen av Otjakov i 1788, Kościuszko-oppstanden i Polen i 1794 og felttogene i Italia og Sveits i 1799 hvor han særlig bemerket seg ved erobringen av Brescia og ble etter dette utnevnt til generalmajor.
Napoleonskrigene
[rediger | rediger kilde]Under første Napoleonkrig utmerket han seg særlig ved slaget ved Schöngrabern (også kjent som slaget ved Hollabrunn) 16. november 1805 hvor hans tallmessige underlegne flankebeskyttelse sørget for retrettmuligheter for den russiske hæren under ledelse av Mikhail Kutuzov. Etter dette ble han utnevnt til generalløytnant og tildelt Sankt Georgsordenen av andre klasse. Han deltok også i slaget ved Austerlitz 2. desember 1805, slaget ved Eylau 7.–8. februar 1807, slaget ved Heilsberg 11. juni 1807 og slaget ved Friedland 14. juni 1807.
Under krigen mot Finland i 1808 var Bagration øverstkommanderende for de russiske styrkene i det sørlige Finland og inntok blant annet Tammerfors og Åbo, samt Åland etter en farefull marsj over den islagte Finskebukta.
Den russisk-tyrkiske krig (1806-1812)
[rediger | rediger kilde]Han ble øverstkommanderende for de russiske styrkene under Den russisk-tyrkiske krig i august 1809, og gikk øyeblikkelig til offensiv mot de osmanske styrkene ved å krysse Donau og innta Dobrudsja.
Fra sommeren 1809 var han tilbake i Napoleonskrigene som general over infanteriet og bidrog vesentlig til den russiske framgangen i slagene ved Smolensk og Borodino i 1812. I det siste av disse ledet han det hårdnakkede forsvaret av de såkalte Bagrationskansene som byttet eier flere ganger i løpet av slaget. Ved dette slaget ble Bagration så alvorlig såret at han døde rett etter. Hans levninger ble flyttet 5. juli 1839 til heltesminnesmerket i Borodino der tsar Nikolai I reiste et monument over ham. Hans grav ble imidlertid ødelagt under andre verdenskrig.
Privatliv
[rediger | rediger kilde]
Pjotr Bagration giftet seg den 2. september 1800 i Gattsjina med den 18 år yngre grevinne Katarina Pavlovna Skavronskij (1783–1857). Hun var på farsiden grandniese av Katarina den store og på farssiden av feltmarskalken og statsmannen Grigorij Potemkin. Hun spilte senere en rolle under de diplomatiske tautrekkingene under Wienerkongressen.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Den finske nasjonaldikteren Johan Ludvig Runeberg nevner general Bagration i sitt verk om finskekrigen, Fänrik Ståls sägner. Den russiske forfatteren Leo Tolstoj brukte Pjotr Bagration som modell for en av skikkelsene i Krig og fred.
Under andre verdenskrig satte Josef Stalin hans navn på operasjon Bagration som var offensivene som åpnet 23. juni 1944 og drev de tyske styrkene ut av Hviterussland og Litauen. Byen Eylau i Øst-Preussen ble i 1946 i sovjettiden omdøpt til Bagrationovsk etter Pjotr Bagration.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117535087, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d RBS / Bagration, Petr Ivanovitsj[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 161653562, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 1844960[Hentet fra Wikidata]
- ^ RBS / Skavronskije[Hentet fra Wikidata]
- ^ RBS / Bagration, Jekaterina Pavlovna, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p9800.htm#i97994, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]