Hopp til innhold

Pertinax

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pertinax
PVBLIVS HELVIVS PERTINAX AVGVSTVS
Født1. august 126
Alba Pompeia
Død28. mars 193 (66 år)
Roma
Myrdet av sine egne soldater
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell, soldat Rediger på Wikidata
Embete
  • Romersk keiser (193–193)
  • romersk senator
  • Praefectus urbi
  • prokonsul (188–189)
  • romersk guvernør (175–185) Rediger på Wikidata
EktefelleFlavia Titiana
Partner(e)Annia Cornificia Faustina Minor[1]
FarHelvius Successus
BarnPertinax the Younger
Helvia
NasjonalitetRomerriket
Navn før tiltredelsePublius Helvius Pertinax
Navn som keiser:Caesar Publius Helvius Pertinax Augustus
Regjerte1. januar 193 - 28. mars 193
DynastiIntet
ForgjengerCommodus
EtterfølgerDidius Julianus
Pertinax på Commons
Se også liste over romerske keisere

Pertinax (latin: Publius Helvius Pertinax Augustus;[2] født 1. august 126, død 28. mars 193) var romersk keiser i 87 dager i 193 e.Kr., utropt dagen etter mordet på keiser Commodus; Pertinax ble selv myrdet av pretorianergarden, og avløst av Didius Julianus.[3] Han er kjent som den første keiser i det urolige året med de fem keisere. Som militær av høy rang og senator[4] forsøkte han å gjenopprette disiplinen i pretorianergarden (keiserens livvakter) som i stedet tok livet av ham.

«Pertinax» betyr «besluttsom» på latin.[5]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

Pertinaxs karriere før han ble keiser er dokumentert i det ikke alltid pålitelige historieverket Historia Augusta, men bekreftes av eksisterende inskripsjoner. Han var født i Alba i dagens region Piemonte i Nord-Italia[6] som sønn av løysingen Helvius Successus.[7] Han begynte sin karriere som grammaticus («grammatikklærer», en som underviste i lesing og skriving),[8] men uten større hell og meldte seg i stedet til hæren, der han ble sendt til Syria under Antoninus Pius og deretter fikk flere viktige kommandoposter på 160-tallet.

Parterkrigene pågikk fra 54 f.Kr. til 217 e.Kr., og Pertinax utmerket seg rundt 160 slik at han ble forfremmet. Etter stasjonering i romersk Britannia som militær tribun (tribunus militum) for Legio VI Victrix[9] og deretter ved Donau, tjenestegjorde han som prokurator i Dacia.[10] I Marcus Aurelius' tid ble han offer for hoffintriger, men deretter sendt for å støtte Claudius Pompeianus i krigen mot markomannerne (som også involverte flere andre germanske stammer).[11] I 175 ble han utnevnt til consul suffectus (i motsetning til consul ordinarius),[12] og fram til 185 var Pertinax guvernør for provinsene i Øvre og Nedre Moesia, Dacia, Syria og til sist guvernør av Britannia.[13]

I tiåret på 180-tallet tok Pertinax en sentral rolle i det romerske senatet fram til den pretorianske prefekt Sextus Tigidius Perennis tvang ham ut av offentlig liv.[14] Han ble tilbakekalt etter tre år som stattholder i Britannia der den romerske hæren truet med mytteri,[15] og da han forsøkte å styre de uregjerlige soldatene, ble hans livvakter angrepet, og Pertinax selv etterlatt som død.[16] Men han kom seg og fikk de skyldige straffet hardt, og fikk dermed rykte på seg for å være nådeløs. Han ble tvunget til å trekke seg i 187, og som årsak ble anført hans harde styre.[17]

Men at han slo ned mytteriet i Britannia, gjorde ham så populær at da en hest med navnet Pertinax vant et veddeløp i Roma, uttrykte befolkningen ifølge Dio Cassius sitt ønske om at han skulle komme tilbake til byen.[18] I stedet tjenestegjorde han som prokonsul for provinsen Africa i årene 188–89,[19] og deretter byprefekt i Roma,[20] og en andre periode som konsul som consul ordinarius med keiseren som sin kollega.[16]

Statue av Pertinax, Det nasjonale unionsmuseet i Romania.

Som keiser

[rediger | rediger kilde]

Da Commodus' oppførsel ble tiltagende eksentrisk tidlig på 190-tallet, antas det at Pertinax deltok i sammensvergelsen som fikk keiseren myrdet den 31. desember 192[8] på initiativ av sin kammerherre Eclectus, Commodus' kristne elskerinne Marcia[21] og pretorianernes prefekt Quintus Aemilius Laetus.[4] Etter drapet ble Pertinax, som da tjenestegjorde som byprefekt, hentet til pretorianergardens leir og utropt til keiser neste morgen.[22] Hans tre måneder som keiser ble ingen lett tid. Han forsøkte å etterligne filosofkeiseren Marcus Aurelius' beherskede stil, og forsøkte å forbedre alimenta (korntilførselen til Roma), men møtte motstand fra mange hold.

Antikkens forfattere har detaljert redegjort for hvordan pretorianergarden forventet sjenerøse donativum (donasjoner) da Pertinax ble keiser, så han måtte selge unna Commodus' eiendommer,[23] inkludert prostituerte og ungdommer Commodus holdt seg med for seksuelt samvær.[24][25] Samtidig reformerte han romersk valuta dramatisk ved å øke sølvrenheten i denaren fra 74 % til 87 % — faktisk sølvvekt økte fra 2,22 gram til 2,75 gram.[26] Denne valutareformen overlevde ikke hans død.

Hans feilgrep var å redusere lønningene til pretorianergarden. Mens han oppholdt seg i Romas innskipningshavn Ostia for å inspisere kornlastningen, fikk han høre at pretoriagarden var i ferd med å innsette senatoren Quintus Sosius Falco som keiser.[27] Pertinax dro straks tilbake til Roma og fikk dette avverget. Falco ble benådet, men flere av de andre ble henrettet.[28]

Død

[rediger | rediger kilde]

Den 28. mars 193 oppholdt Pertinax seg ifølge Historia Augusta i keiserpalasset, da en kontingent på rundt 300 pretorianere (200 ifølge Dio Cassius) sprengte portene.[29] De skal ha mottatt kun halvparten av den betalingen de var lovet.[27] De møtte ingen motstand fra vaktene. Pertinax sendte Quintus Aemilius Laetus for å møte dem, men han tok opprørernes parti.[30] Selv om Pertinax ble rådet til å flykte, forsøkte han snakke fornuft til de opprørske soldatene og hadde roet dem noe, da han brått ble stukket ned og drept.[31]

Pertinax hadde avslått å gi keiserlige titler til sin hustru og sønn,[4] og slik slapp de å utsettes for voldshandlinger. Imidlertid hadde han utnevnt sin svigerfar Titus Flavius Claudius Sulpicianus til byprefekt i Roma.

Pretorianergarden auksjonerte den ledige stillingen som keiser til høystbydende. Senator Didius Julianus vant og ble ny keiser,[8] noe som utløste borgerkrig mellom rivalene Pescennius Niger fra Syria, Clodius Albinus fra Britannia, og Septimius Severus fra Pannonia. Etter sin ankomst til Roma som borgerkrigens seierherre, sørget Septimius for å få Pertinax anerkjent som lovlig keiser, og henrettet de soldatene som hadde myrdet ham. Deretter ble Pertinax erklært guddommelig av senatet og fikk statsbegravelse.[32] Septimius tok også hans cognomen Pertinax («besluttsom») som en del av sitt eget navn,[33] og arrangerte leker på årsdagen for Pertinax' utnevnelse til keiser og hans fødselsdag.[34] Historisk tradisjon forble positivt innstilt til Pertinax som en respektfull og beskjeden keiser, mens drapet på ham regnes som motivert av ren griskhet.[13]

Kulturelle henvisninger

[rediger | rediger kilde]

Pertinax' lederskapkritiseres i Niccolò Machiavellis Fyrsten (1532). Selv om Machiavelli var kritisk til pretorianergardens tøylesløshet, beskrev han Pertinax' fredelige livsstil som uklok, fordi den fikk troppene til å forakte ham.[35]

Den engelske filosofen David Hume beskrev i Political Discourses (1777)[36] Pertinax som en utmerket fyrste som hadde hatt grunn til å tro at Commodus hadde beordret hans død.[37]

Den franske journalisten André Géraud (1882–1974) benyttet «Pertinax» som sitt pseudonym.[38]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Historia Augusta[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ På klassisk latin ville Pertinax' navn skrives som PVBLIVS HELVIVS PERTINAX AVGVSTVS
  3. ^ Ortving Lindholmer, Mads: «Pertinax» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 7. august 2024 fra [1]
  4. ^ a b c Bowman (2005), s. 1
  5. ^ «Pertinax», pseudonym for den franske journalisten André Giraud (1882–1974)
  6. ^ Dio Cassius, 74:3
  7. ^ Historia Augusta, Pertinax, 1:1
  8. ^ a b c Canduci (2010), s. 50
  9. ^ Birley (2005), s. 173
  10. ^ Historia Augusta, Pertinax, 2:4
  11. ^ Dio Cassius, 74:3
  12. ^ Suffect consul, BrillOnline Reference Works
  13. ^ a b Meckler, Michael L. (1997): Pertinax (192-193 A.D.)
  14. ^ Historia Augusta, Pertinax, 3:3
  15. ^ Dio Cassius, 74:4
  16. ^ a b Birley (2005), s. 174
  17. ^ Historia Augusta, Pertinax, 3:10
  18. ^ Ortving Lindholmer, Mads: «Pertinax» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 7. august 2024 fra [2]
  19. ^ Historia Augusta, Pertinax, 4:1
  20. ^ Aurelius Victor, 18:2
  21. ^ Henry Wace: Marcia, concubine of Commodus
  22. ^ Historia Augusta, Pertinax, 4:5
  23. ^ Bowman (2005), s. 2
  24. ^ Dio Cassius, 74:5
  25. ^ Historia Augusta, Pertinax, 7:8
  26. ^ Roman Currency of the Principate Arkivert 10. februar 2001 hos Wayback Machine., Tulane University
  27. ^ a b Dio Cassius, 74:8
  28. ^ Historia Augusta, Pertinax, 10:4
  29. ^ Dio Cassius, 74:9
  30. ^ Historia Augusta, Pertinax, 11:7
  31. ^ Dio Cassius, 74:10
  32. ^ Historia Augusta, Pertinax, 15:1
  33. ^ Historia Augusta, Pertinax, 15:2
  34. ^ Historia Augusta, Pertinax, 15:5
  35. ^ Machiavelli: Fyrsten, kapittel XIX
  36. ^ Hume: Political Discourses Arkivert 22. juli 2015 hos Wayback Machine., Davidhume.org
  37. ^ OC 41, Mil 483-484
  38. ^ André Géraud, nekrolog i New York Times

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Primære kilder
Sekundære kilder
  • Meckler, Michael L. (1997): «Pertinax (193 A.D)» i: De Imperatoribus Romanis
  • Bowman, Alan K. (2005): The Cambridge Ancient History: The Crisis of Empire, A.D. 193–337. Cambridge University Press
  • Birley, Anthony (2005): The Roman government of Britain. Oxford University Press
  • Canduci, Alexander (2010): Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors, Pier 9, ISBN 978-1-74196-598-8

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Romersk guvernør i Britannia
ca. 185–ca. 187 		Etterfølger


  Romersk keiser  
Intet dynasti
Forgjenger:
Commodus 		193–193 Etterfølger:
Didius Julianus
Romerriket
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pertinax&oldid=24606208»