Parasittisme
Parasittisme (parasitt) er en organisme (snylter) som lever på eller i en annen organisme (vert) og som får sin næring uten å nødvendigvis hindre vertens normale liv, i stor grad, selv om døden ofte er sluttresultatet.
Mange arter finnes blant planter, som misteltein, og blant dyr som midd, lus, lopper, snyltevepser, lusfluer m.m.
Parasitter på dyr og planter
[rediger | rediger kilde]Mange parasitter lever på eller i andre dyr. Noen er derfor nyttige som biologisk kontroll i jord- og landbruket, for å bekjempe angrep av skadedyr.
Parasitter som dreper verten, kalles parasittoider. Eksempel er en snylteveps som lever innevendig i verten, og som forårsaker dens død, når snyltevepslarven er ferdig vokst og forlater verten. En loppe eller en lus er ikke en parasittoide, da den ikke forårsakerer vertens død.
- Forparasitter, livnærer seg av innsamlet føde i vertsdyrets bol
- Ektoparasitter, snylter på utsiden av en vert, som lopper, lus og planter som misteltein og mange andre
- Endoparasitter, lever inne i en vert. Eksempel snyltevepser, som lever inne i et annet dyr i larvestadiene
- Hyperparasitt, en parasitt som snylter på en annen parasitt (parasitt i parasitt). Slike finnes blant veps og fluer
Parasitter som kan være årsak til sykdom hos mennesker
[rediger | rediger kilde]Sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker kalles zoonoser. Vi har to typer endoparasitter som gir sykdom hos mennesker, enkelte encellete dyr (protozoer) og innvollsormer (helminther).
I Norge finnes disse sykdomsframkallende endoparasittene:
- Trichomonalis vaginalis – en protozo som er seksuelt overførbar og heldigvis enkel å behandle.[1]
- Toxoplasma gondii[2] – en protozo som kan smitte fra katter eller ved infisert kjøtt. Gir vanligvis ikke verten symptomer, men kan skade et eventuelt foster.[3]
- Barnemark (Enterobius vermicularis) – en innvollsorm som lever i tynntarmen. Om natten kryper de ut av endetarmen og legger egg i området omkring. Kan gi kløe.
- Spolorm (Ascaris lumbricoides)- en innvollsorm som lever i tarmen og kan bli opptil 15–35 cm lang. Gir vanligvis ingen symptomer.
- Oksebendelorm (Taenia saginata)- en innvollsorm som overføres, om man spiser infisert kjøtt som ikke er tilstrekkelig oppvarmet. Den kan bli opptil 10 meter.
I tillegg finnes det en rekke forskjellige parasitter man kan bli smittet av ved opphold i utlandet. Blant de mest kjente er:
- Plasmodium sp. – en slekt protozoer som forårsaker ulike typer av malaria.
- Trypoanosoma sp. – en flagellat som fremkaller sovesyke.
Flåtter kan være bærer av farlige bakterier eller virus. De er ektoparasitter og kan overføre et virus til mennesker. Den vanligste smitten er bakteriegruppen Borrelia (spesifikt, bakterien Borrelia burgdorferi) som kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Skjedekatar med trikomonas». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 18. desember 2010. Besøkt 3. juni 2008.
- ^ «Toxoplasmose». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 13. mars 2012. Besøkt 3. juni 2008.
- ^ «Toxoplasmose i svangerskapet». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 13. mars 2012. Besøkt 3. juni 2008.
