Svartskogsnegl

Svartskogsnegl
	Nomenklatur
	Arion ater; (Linnaeus, 1758)
	Populærnavn
	svartskogsnegl; (geitsleip, gjetslep)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Bløtdyr
Klasse	Snegler
Orden	Lungesnegl
Familie	Skogsnegler
Slekt	Arion
	Økologi
Habitat:	åpent skoglandskap
Utbredelse:	Nord-Europa og nordvest i Nord-Amerika

Svartskogsnegl^[2] (Arion ater) er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familiegruppen skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall.

Svartskogsnegl er nært beslektet med brunskogsnegl (Arion vulgaris) og rødskogsnegl (Arion rufus) Noen forskere anser svartskogsnegl og rødskogsnegl som fargevarianter av samme art og kaller derfor rødskogsnegl for Arion ater rufus. På Vestlandet er det påvist at svartskogsnegl har gener fra rødskogsnegl. Dette stammer ifølge forskere fra Universitetet i Bergen fra krysninger med den opprinnelige bestanden av rødskogsnegl ved Bergen.

Utseende

Svartskogsnegl kan bli opptil 15 cm. lang når den er fullvoksen. Unge snegler er lyse, nesten hvitaktige, men når de blir et par centimeter lange, blir de etterhvert mer svarte. Vanligvis er alle voksne individer svarte, men noen har mindre pigmenter og kan være gråhvite.

Svartskogsnegl har to par tentakler. På det øverste paret finnes øyne ute på spissen. Det underste paret brukes til å registrere lukter eller kjemikalier. De har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. På en uforstyrret snegl kan en lett se åpningen til kappehulen som et hull, normalt på høyre siden av kappen. Alle skogsnegler har åndehullet foran midten av kappa. Den kan ligne på enkelte arter i familien kjølsnegler (Limacidae), men disse har åndehullet bak midten av kappa og en kjøl på den bakre delen av kroppen.

Levevis

Svartskogsnegl spiser levende planter og dødt planteavfall. Den finnes på fuktige steder med skygge og er vanlig i åpent skoglandskap. Som andre snegler trives den best i fuktig overskyet vær eller i mørke om natten når luftfuktigheten er høyere. Om dagen hviler den ofte under steiner eller i tett vegetasjon. Om været blir for tørt og varmt, lukker den åpningen til kappehulen, mest mulig for å spare på fuktigheten.

Svartskogsnegl er hermafroditt (tvekjønnet). For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre. Den svarte skogsneglen kan legge flere hundre egg, i grupper på 20-30 egg. Eggene legges på skyggefulle fuktige steder under mose og kvist, i juli og august. Etter noen uker klekkes eggene. De nyklekte sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene. Utviklingstiden til et voksent individ kan variere, men mellom seks og sju måneder er vanlig.

Utbredelse

Svartskogsnegl er utbredt nordvest i Nord-Amerika og Nord-Europa. I Norge nord til Troms, men den er vanligst langs kysten.^[1]

Referanser

^ ^a ^b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 11. august 2020. Besøkt 11. august 2020.
^ Morten Günther (31.03.2011). «Hagefiende skifter navn» (på norsk). Bioforsk. Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 1. april 2011.

Eksterne lenker

(en) Svartskogsnegl – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Svartskogsnegl i Encyclopedia of Life
(en) Svartskogsnegl i Global Biodiversity Information Facility
(no) Svartskogsnegl hos Artsdatabanken
(sv) Svartskogsnegl hos Dyntaxa
(en) Svartskogsnegl hos Fauna Europaea
(en) Svartskogsnegl hos ITIS
(en) Svartskogsnegl hos NCBI
(en) Kategori:Arion ater – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Arion ater – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Arion ater – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon_121255-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 11. august 2020. Besøkt 11. august 2020.

[bioforsk-2] Morten Günther (31.03.2011). «Hagefiende skifter navn» (på norsk). Bioforsk. Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 1. april 2011.

[1]

[2]