Storjury
En storjury er et juridisk redskap for å gjennomføre rettslige forundersøkelser. Storjuryer blir brukt for å etterforske angivelige lovbrudd, granske bevis, avhøre vitner og til slutt avgjøre om det er tilstrekkelig bevis til å reise tiltale. Storjuryer har ofte makt til å tvinge vitner til å avgi forklaring ved at vitner som nekter å forklare seg kan fengsles eller bøtelegges for «forakt for storjuryen» inntil de avgir forklaring.
Under en storjurys saksgang er hverken anklagede eller deres forsvarer til stede, og dette er et av de tyngste argumentene mot bruk av storjuryer.[av hvem?]
På den annen side bidrar storjuryer til at en anklager ikke kan trakassere folk ved grunnløs rettsforfølgelse.
Etter at den australske delstaten Victoria avviklet ordningen med storjury i 2009 er det nå kun USA og Liberia (tidligere amerikansk koloni) som har storjuryer.[1] I USA er bruk av storjuryer obligatorisk i alvorlige føderale straffesaker. Slike storjuryer har mellom 16 og 23 medlemmer.
England, Australia, New Zealand og Canada hadde tidligere storjury, men har avviklet bruken i løpet av de 20. og 21. århundrene.
Storjury er ikke i bruk i norsk rettsvesen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Editorial, Reuters. «Liberia grand jury indicts Sable Mining, officials for bribery». U.K. (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. januar 2018. Besøkt 17. januar 2018.