Standard J
| Standard J | |||
|---|---|---|---|
 Standard J-1 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Treningsfly | ||
| Produsent | Standard Aero Corporation | ||
| Designet av | Charles Healy Day | ||
| Første flyvning | 1916 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | US Army Signal Corps | ||
| Enhetspris | $6 000 | ||
Standard J var et standard basis treningsfly, bygget i USA fra 1916 til 1918. Det var en to-seters dobbeltdekker bygget av tre med wire-forsterking og kledd med duk. Flyet var konstruert av Charles Healy Day som tidligere hadde konstruert Sloan H og fortsatte i Standard Aero Corporation (senere Standard Aircraft Corporation). Fire selskaper—Standard, Dayton-Wright, Fisher Body, og Wright-Martin, bygde 1 601 J-1 som alle ble levert mellom juni 1917 og juni 1918. J-1 ble opprinnelig sett på som et supplement til den mer foretrukne Curtiss JN-4. selv om J-1 med varianter ble bygget i større antall, var den mislikt av instruktører og elever på grunn av dens sterke vibrasjoner og de upålitelig firesylindret Hall-Scott motor. Ulykkesstatistikken viste at mens JN-4 var bygget i dobbelt så stort antall som Standard (juni 1918), var det syv ganger så mange dødsulykker med J-1 som med Curtiss JN-4. Noe kan skyldes begrenser antall tilgjengelige fly. Mange av de sist bygde J-1 ble aldri pakket ut. I juni 1918 ble alle Standard J-1 satt på bakken, og selv om de kunne utstyres med OX-5 motor, samme som på Curtiss JN-4, ble det ikke sett på som lønnsomt, og det var tilstrekkelig tilgjengelige Curtiss JN-4s for elementær opplæring. Alle kontrakter for JS-1 ble kansellert. Gjenværende J-1 ble solgt på det sivile marked eller skrotet. Produsenten kjøpte mange tilbake for modifikasjon, (byttet motor) og solgte de videre. Mange J-1 ble benyttet av sivile flyselskap til trening, lystturer og barnstorming til de var helt utslitt eller ble nektet videre bruk etter nye luftfartslover i 1927 som forbød bruk av fly bygget av trematerialer til passasjertransport. (se: DC-1). Mange blander Standard J-1 med Curtiss JN-4, selv om Charles H. Day var ansvarlig for begge, men Standards svakt tilbakeformede vinger med trekantet king post over øvre vinge (kontra Jennys rektangulære utforming av de samme elementer) — samt understellet sett fra siden, raskt viser forskjellen mellom Standard J-1 og Curtiss.
Varianter
[rediger | rediger kilde]
- Sloan H - skole-og rekogniseringsfly fra 1913
- Standard H - produsert av Standard fra Sloan H
- Standard J - første Standard-designed variant
- Standard J-1 - skolefly for US Army
- Standard SJ-1 - J-1 med ekstra par understell for å forhindre kolbøtte ved landing
- Standard JR-1 - avansert skolefly for US Army
- Standard JR-1B - postfly for US Post Office, modifisert utgave av JR-1
- Standard E-4 - ny betegnelse JR-1B postfly
Ombygde overskuddsfly
[rediger | rediger kilde]- Curtiss Night Mail - 1922 ombygget til postfly av Curtiss med nye vinger (seks eksemplarer ombygget)
- Lincoln Standard L.S.5 J-1 modifisert med åpen cockpit for fire passasjerer.
- Nicholas-Beazley-Standard - J-1 fly, modifisert av Nicholas-Beazley
- Ryan Standard - J-1 med lukket kabin for fire passasjerer,med Ryan Aeronautical motor.[1] (9 converted)[2]
- Sikorsky Standard - sivilt skolefly med Sikorsky-Gluhareff Parasolvinge (også kjent som Standard SJ)
Brukere
[rediger | rediger kilde]- US Army Air Service
- US Navy
- US Post Office
Museumsfly
[rediger | rediger kilde]
Over et dusin J-1-er er restaurert og finnes i museer. Andre er ufullstendige, og venter på restaurering. De finnes bl.a. i:
- National Museum of the United States Air Force i Dayton, Ohio
- Henry Ford Museum, Hammondsport New York
- Kermit Weeks samlinger, er utstilt i Fantasy of Flight i Polk City, Florida.
- Pioneer Flight Museum. Kingsbury, Texas.
Spesifikasjoner (J-1)
[rediger | rediger kilde]| Tekniske data[3] | |
|---|---|
| Mannskap | 2 |
| Lengde | 9,13 m |
| Vingespenn | 13,36 m |
| Høyde | 3,30 m |
| Vingeareal | 39,85 m² |
| Vekt (uten last) | 686 kg |
| Vekt (maksimalt) | 920 kg |
| Motor | 1 × Hall-Scott L-4A |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 116 km/t |
| Marsjfart | 103 km/t |
| Klatrefart | 0,86 m/s |
| Rekkevidde | 380 km |
| Marsjhøyde | 1 770 m |
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Donald, David, ed (1997). Encyclopedia of World Aircraft. Ontario: Prospero Books. s. 854.
- The Illustrated Encyclopedia of Aircraft. London: Aerospace Publishing.
- «Standard, Standard-Caproni, Standard-DH,Standard-Handley-Page, Gates-Day Standard». Aerofiles. Besøkt 28. oktober 2008.
- Taylor, Michael J. H. (1989). Jane's Encyclopedia of Aviation. London: Studio Editions.
- United States Air Force Museum. Wright-Patterson AFB, Ohio: Air Force Museum Foundation. 1975.