Serpent
| Serpent | |||
|---|---|---|---|
 Serpent i Victoria & Albert Museum | |||
| Familie | Messingblåseinstrument | ||
| Andre navn | Horn tysk: Serpent, Schlangenrohr fransk: Serpent italiensk: serpentone | ||
| Hornbostel-Sachs klassifisering | 423.21 | ||
| Utvikla | Etter 1500 | ||
| Beslektede instrumenter | |||
| zink, bass-horn, russisk fagott, ophicleide | |||
Serpent er en slangeformet bassblåseinstrument i zinkfamilien. Instrumentet var i bruk fra 1500-tallet til 1800-tallet, og er stamfar til bass-horn, russisk fagott og ophicleide.
Serpent er vanligvis laget av to stykker valnøttre, uthult og skåret til ønsket fasong. Trestykkene deretter blir limet sammen for å danne en konisk rør varierende fra ca 15 millimeter ved bøylen til ca. 10 cm ved bunnen. Røret er styrket ved å dekke det med skinn. Toppen avsluttes med en messingbøyle og koppformet munnstykke. Røret er gjennomboret med seks fingerhull, tre for høyre hånd og de andre for venstre. Når alle hullene er lukket produserer instrumentet en grunntone og opptil 7 toner i den harmoniske rekken over den, avhengig av utøverens ferdigheter i overblåsing.
Hver av hullene som blir åpnet i sin tur gir samme type harmoniske rekke over en ny grunntone, og dermed produserer en kromatisk omfang av tre oktaver ved hjelp av bare seks hull. Hullene er plassert langs røret med hensyn til enkelhet i å dekke dem med fingrene og er av svært liten diameter, noe som gir negativ påvirkning på intonasjon og klang. For å rette på dette ble en del senere instrumenter utstyrt med klaffer på samme måten som ophicleide, som gjorde det mulig å plassere hullene i omtrent riktig akustisk posisjon.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- 1911 Encyclopædia Britannica/Serpent
- Reginald Morley-Pegge mfl. Serpent i The New Grove Dictionary of Music and Musicians (New York: Grove, 2001)