Hopp til innhold

Somewhere in Time

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For den am. filmen fra 1980, se Somewhere in Time (film)
Somewhere in Time
FormatStudioalbum
Artist, bandIron Maiden
Utgitt29. september 1986
SjangerHeavy metal
Lengde00:51:12
Lengde51:26
SpråkEngelsk
PlateselskapEMI / Capitol
Produsent(er)Martin Birch
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Live After Death
(1985)
Somewhere in Time
 Seventh Son of a Seventh Son
(1988)

Somewhere in Time er det sjette studioalbumet til det engelske heavy metal bandet Iron Maiden. Det ble utgitt 29. september 1986 i Storbritannia av EMI Records og i USA av Capitol Records. Dette var bandets første album som inneholdt gitarsynthesizere.[1]

Siden utgivelsen har Somewhere in Time blitt sertifisert til platina av RIAA, etter å ha solgt over en million kopier i USA. Somewhere on Tour var albumets tilhørende turné. I 2023 ble albumet satt i fokus for Future Past World Tour, sammen med 2021 albumet Senjutsu.[2]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Somewhere in Time er bandets første studioinnsats etter den omfattende World Slavery turneen i 1984–1985, som var fysisk krevende for bandet,[3] og som varte i 331 dager med 187 konserter.[4][5] Den påfølgende utmattelsen regnes som hovedårsaken til at vokalist Bruce Dickinson ikke bidro med låtskriving denne gangen, da hans materiale ble avvist av resten av bandet.[6] Dickinson hadde skrevet flere «akustisk-baserte» sanger og forklarte at «jeg følte vi måtte lage vår Physical Graffiti eller Led Zeppelin IV ... vi måtte heve oss til et nytt nivå, ellers ville vi stagnere og miste retning», mens bassist og hovedskribent Steve Harris «trodde han hadde mistet grepet fullstendig» og mente at «han sannsynligvis var mer utslitt enn noen andre etter den siste turnéen».[6] Albumet er derimot også kjent for antallet «ferdig formede» sanger skrevet av gitarist Adrian Smith,[7] som skrev begge albumets singler: «Wasted Years» og «Stranger in a Strange Land», hvorav den første er den eneste sangen på albumet uten synth-effekter.[8]

Etter World Slavery turneen fikk gruppen fire måneder til å hvile, der Harris, Smith og gitarist Dave Murray brukte tiden på å eksperimentere med nytt utstyr.[1] Resultatet ble en merkbar endring i Iron Maidens lyd, ettersom dette var første gang de brukte gitarsynthesizere, mens på deres neste album, Seventh Son of a Seventh Son fra 1988, ble effektene i stedet produsert av keyboard.[9] Med denne pausen var det også første gang bandet ikke ga ut et nytt album innen ett år etter forrige, siden bandet insisterte på mer tid «til å gjøre det ordentlig uten å måtte skynde seg», ifølge Harris. Albumet var også et av deres mest kostbare, med bass og trommer innspilt på Bahamas, gitar og vokal i Nederland, og miksen utført i New York.[1]

Selv om de fleste av albumets låter forsvant fra bandets konserter kort tid etter turneen som støttet utgivelsen, har «Wasted Years» og «Heaven Can Wait» blitt fremført på flere senere turneer. Den 28. mai 2023, nesten 37 år etter albumets utgivelse, fremførte Iron Maiden «Alexander the Great» live for første gang.[10]

Hyldest CDen Maiden Heaven: A Tribute to Iron Maiden, utgitt av magasinet Kerrang! i 2008, inneholder coverversjoner av to sanger fra albumet; «Wasted Years» av DevilDriver og «Caught Somewhere in Time» av Madina Lake.[11]

Sanger

[rediger | rediger kilde]

Selv om «rom og tid» er gjennomgående temaer på albumet, med sanger som «Wasted Years», «Caught Somewhere in Time», «Stranger in a Strange Land» og «Deja-Vu», var det aldri bandets hensikt at albumet skulle være et konseptalbum. Harris uttalte: «Vi gikk definitivt ikke inn der og sa: ‘OK, la oss skrive en rekke sanger om temaet tid.’»[12]

Åpningssporet og «halvtittelen» «Caught Somewhere in Time», skrevet av Harris, blir fortalt fra perspektivet til Djevelen (eller en demon) som tilbyr en mann tidsreise i bytte mot sjelen hans. Adrian Smiths «Wasted Years», albumets ledende singel, omhandler hjemlengsel og fremmedfølelse, delvis inspirert av Smiths egne erfaringer under den tilsynelatende endeløse World Slavery turneen. Denne følges av «Sea of Madness», en optimistisk sang i høyt tempo også skrevet av Smith. Harris bemerket at begge disse sangene har «et optimistisk budskap».[13]

«Heaven Can Wait» var en av de første ferdigstilte sangene i skriveprosessen, og Harris uttalte at den handler om en person som opplever en ut-av-kroppen-opplevelse og kjemper mot døden med sin vilje til å leve.[13]

«The Loneliness of the Long Distance Runner» er basert på den britiske filmen fra 1962 med samme navn og forteller historien om en gutt som bruker langdistanseløping som en måte å flykte både fysisk og emosjonelt fra situasjonen sin. I 2017 siterte langdistanseløper Paula Radcliffe (verdensmester i 2005) sangen i et BBC-klipp om de mentale og fysiske evnene en langdistanseløper trenger i forbindelse med friidretts VM i 2017.[14]

Den andre singelen, «Stranger in a Strange Land», ble inspirert av en sann historie om en sjømann som forsvant under en ekspedisjon til Nordpolen og ble funnet år senere, perfekt bevart i isen. Tittelen er hentet fra en bok av Robert Heinlein fra 1959.[13]

«Deja Vu», den eneste sangen på albumet skrevet i samarbeid, handler om den psykologiske følelsen av déjà vu, hvor noen opplever en sterk følelse av gjenkjennelse, selv om situasjonen gjør det usannsynlig eller umulig.[15] Albumets siste spor, «Alexander the Great (356–323)», er en kronologisk gjennomgang av livet og erobringene til Aleksander den store, konge av Makedonia fra 356 til 323 f.Kr., som erobret store deler av Østlige Middelhav og Lilleasia.[16]

Plateomslag

[rediger | rediger kilde]

Plateomslaget for Somewhere in Time, laget av bandets daværende faste kunstner Derek Riggs, viser en muskuløs, cyborg-forsterket Eddie i et futuristisk miljø inspirert av Blade Runner med omslaget til Powerslave, inneholder dette omslaget mange referanser til tidligere Iron Maiden album og -låter.[17]

  • Gatekiltet på hjørnet der Eddie står, viser «Acacia» (delvis skjult), en referanse til sangen «22 Acacia Avenue» fra albumet The Number of the Beast (1982).[18]
  • Nedenfor «Acacia» er det en plakat av Eddie fra det første albumet, med graffiti som sier «Eddie lives» skrevet på den.[17] Revne plakater finnes også på singlene «Sanctuary» og «Women in Uniform».
  • Et banner med ordene «This is a very boring painting» er vist baklengs i lobbyen på Bradbury Towers Hotels International, synlig til venstre for Eddies høyre ben.[17]
  • I midten, rett over «Department»-skiltet og bak kabelen som går til cyborgens våpen, er en liten vertikal tekst i rød neon som lyder «Меня Рвёт» [Menya Rvyot], russisk for «Jeg kaster opp» — eller bokstavelig talt, «det river meg i stykker», avhengig av konteksten.
  • Et neonskilt med Horus' øye er på toppen av en bygning, en referanse til sangen «Powerslave» fra albumet med samme navn (1984).[17]
  • Til høyre for Eddies venstre ben er det en søppelkasse festet til en lyktestolpe, identisk med den på coveret til Iron Maiden.[17]
  • Den sorte katten med glorie fra baksiden av Live After Death (1985) er på fortauet bak Eddie.[17]
  • Nedenfor Horus' øye står navnet «Websters», en hyllest til Charlie Webster, EMIs kunstneriske leder.[17]
  • Derek Riggs’ kunstneriske signatursymbol kan finnes på Eddies bryst.

Referanser for baksiden inkluderer:

  • Nedenfor klokken er det et skilt som lyder «Phantom Opera House», en referanse til sangen «Phantom of the Opera» fra første album.[17]
  • Ordene «Bollocks again & again» vises rett under «Phantom Opera House».
  • En bygning på venstre side har et skilt som sier «Aces High Bar», en referanse til sangen med samme navn.[17]
  • Over «Aces High Bar» flyr et Spitfire-fly fra «Aces High»-coveret.[17]
  • Til venstre for «Aces High Bar» er det fire bokstaver i gult og grønt som staver Guds navn på hebraisk, יהוה, Jehova/Yahweh.[17]
  • Nedenfor «Aces High Bar» er et skilt som sier «Sand Dune», en referanse til sangen «To Tame a Land» fra albumet Piece of Mind (1983), basert på romanen Dune.
  • Flere pyramider vises i bakgrunnen, en referanse til Powerslave-albumet.[17]
  • Blant pyramidene er en figur lik den på omslagene til «The Trooper» og Live After Death.[17]
  • Kinomarkisen lyder Blade Runner, filmen som inspirerte albumcoveret.[19] It also reads "Live After Death", the name of their 1985 live album.[18]
  • Kinoet heter «Philip K. Dick Cinema», oppkalt etter forfatteren av Do Androids Dream of Electric Sheep?, boken som filmen Blade Runner er basert på.[20]
  • Flere referanser til Blade Runner inkluderer «Dekkers Department Stores» og et «Tyrell Corp»-skilt.[20]
  • I bakgrunnen kan «Bradbury Towers» sees, en referanse til Bradbury Building, som er fremtredende i Blade Runner.[18]
  • Til høyre for klokken er et neonskilt som sier «Ancient Mariner Seafood Restaurant», en referanse til sangen «Rime of the Ancient Mariner» fra albumet Powerslave.
  • Nederst til venstre på coveret står «The Ruskin Arms», kjent som et av de første stedene Iron Maiden opptrådte.[18]
  • På andre etasje i «Ruskin Arms»-bygningen sitter en kvinne i et rødbelyst rom, en referanse til Charlotte the Harlot, en gjentagende karakter i bandets sanger.[21]
  • Rett over «The Ruskin Arms» er et neonskilt som sier «Rainbow», en annen kjent scene der Iron Maiden spilte inn en video i 1980.
  • Over og til venstre for «Rainbow»-skiltet er et neonskilt som sier «L'Amours Beer Gardens», en referanse til «L'Amours»-rockscenen som Iron Maiden spilte på i Brooklyn, New York.[18]
  • På taket av samme bygning står TARDIS fra BBC-serien Doctor Who.[18] TARDIS er også med på coveret til singelen «Wasted Years».
  • Over Bradbury Towers' neonskilt er Ikaros i flammer som faller fra himmelen, i samme stil som på coveret til bandets 1983-singel «Flight of Icarus».[18] Ifølge Riggs skal Ikaros ligne logoen brukt av Swan Song Records, et plateselskap grunnlagt av Led Zeppelin.[22]
  • På gangbroen over klokken er et elektronisk skilt som sier «LATEST RESULTS.......WEST HAM 7........ARSENAL 3», en hyllest til Steve Harris, som er supporter av West Ham United.[18]
  • I nederste høyre kant, like ved bandet, er det et skilt på russisk – Кефир («KEFIR»).[18]
  • Rett over «KEFIR»-skiltet er et gateskilt som sier «Upton Park», som var navnet på West Hams tidligere stadion.
  • Det er et skilt som sier «Tonight: Gypsy's Kiss», en referanse til Harris' første band.[20]
  • På høyre side, over «Bradbury Towers»-skiltet, er et skilt på japansk, «浅田　彰,» som refererer til den kjente japanske filosofen, økonomen og kritikeren Akira Asada.
  • Til høyre for pyramidene er et skilt som sier «Long Beach Arena», stedet der mesteparten av live-albumet Live After Death ble innspilt.
  • Skiltet «Syncom» refererer til Syncom, et NASA program i 1961.
  • Neonskiltet over bandet sier «Maggies Revenge» og refererer til den britiske statsministeren Margaret Thatcher, som dukker opp på coveret til singlene «Sanctuary» og «Women in Uniform».
  • En av bygningene er merket «Asimov Foundation», en referanse til bokserien Foundation av Isaac Asimov.[20]
  • En karakter i stor kappe står over gangbroens høyre side, som Riggs hevder er Batman.[21]
  • Over og litt til høyre for karakteren i kappe er det mer hebraisk skrift, «ג'ין» (Gin, på engelsk).
  • På høyre side av gangbroen, rett over «Latest Results»-skiltet, er braketten som holder Eddies hodeskalle sammen fra Piece of Mind-albumet, som Riggs tegnet som en kartusj.[21]
  • I nedre høyre hjørne står alle de fem medlemmene av bandet i en rekke. Dickinson holder en hjerne, en referanse til Piece of Mind, og trommeslager Nicko McBrain har på seg pilotbriller (han hadde pilotlisens på denne tiden, lenge før Dickinson) og en T-skjorte som sier «Iron What?». Ifølge Riggs klaget bandet fordi bildene av dem ikke var nøyaktige nok.[20]
  • Til høyre for «Long Beach Arena» er et skilt som sier «Hammerjacks», en nattklubb og konsertsal i Baltimore som bandet besøkte ofte.[18]
  • Under Hammerjacks er et skilt som sier «Tehe's Bar», stedet hvor korvokalene i midten av «Heaven Can Wait» ble innspilt.[20]
  • Til venstre for klokken er et skilt som sier «Herbert Ails», en referanse til forfatteren Frank Herbert, som skrev boken «Dune», som Iron Maidens sang «To Tame a Land» er basert på. Herbert døde også samme år, som forklarer ordet «Ails». Referansen peker også på den kjølige responsen bandet fikk fra Herbert (via hans agent) angående tillatelsen til å bruke «Dune» som sangens tittel.[18]
  • Under Phantom Opera House-skiltet er det et skilt som sier «EMI REC.». Alle bandets album, utenfor Nord-Amerika, er gitt ut av EMI Records.

Riggs kom på alle de interne vitsene og referansene, og det tok ham tre måneder å fullføre det 15x32 tommer store maleriet. Prosessen tok fullstendig knekken på ham, da han undervurderte kompleksiteten i kunstverket og sa at han aldri ville male noe så innviklet igjen.[23]

Sporliste

[rediger | rediger kilde]
Side en
Nr.TittelLåtskriver(e)Lengde
1.«Caught Somewhere in Time»Steve Harris7:22
2.«Wasted Years»Adrian Smith5:06
3.«Sea of Madness»Smith5:42
4.«Heaven Can Wait»Harris7:24
Side to
Nr.TittelLåtskriver(e)Lengde
5.«The Loneliness of the Long Distance Runner»Harris6:31
6.«Stranger in a Strange Land»Smith5:43
7.«Deja-Vu»
4:55
8.«Alexander the Great»Harris8:35
Total lengde:51:18
1995 reutgivelse bonus disc
Nr.TittelLåtskriver(e)Lengde
1.«Reach Out» (The Entire Population of Hackney cover)Dave Colwell3:31
2.«Sheriff of Huddersfield» (basert på Urchins «Life in the City»)
3:35
3.«That Girl» (FM cover)
  • Andy Barnett
  • Pete Jupp
  • Merv Goldsworthy
5:07
4.«Juanita» (Marshall Fury cover)
  • Steve Barnacle
  • Derek O'Neil
3:47
Total lengde:16:00

Personell

[rediger | rediger kilde]

Produksjons- og medvirkningskrediteringer er hentet fra albumets innleggshefte.[24][25]

Iron Maiden

[rediger | rediger kilde]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]
  • Martin «Masa» Birch – produsent, lydtekniker, miksing, tapeoperatør
  • Bruce Buchhalter – andrelydtekniker  
  • Sean Burrows – assisterende lydtekniker (Compass Point Studios)  
  • Albert Boekholt – assisterende lydtekniker (Wisseloord Studios)  
  • Ronald Prent – assisterende lydtekniker (Wisseloord Studios)  
  • George Marino – mastering-ingeniør  
  • Derek Riggs – omslagsillustrasjoner  
  • Aaron Rapoport – fotografi  
  • Rod Smallwood – management, omslagskonsept  
  • Andy Taylor – management  
  • Hugh Gilmour – nyutgivelsesdesign (1998-utgaven)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Wall, Mick (2004). Iron Maiden: Run to the Hills, the Authorised Biography (3rd utg.). Sanctuary Publishing. s. 258. ISBN 1-86074-542-3. 
  2. ^ Wall, Mick (2004). Iron Maiden: Run to the Hills, the Authorised Biography (1st utg.). Kagra. s. 251–253. ISBN 83-87598-92-5. 
  3. ^ Wall, Mick (2004). Iron Maiden: Run to the Hills, the Authorised Biography (3rd utg.). Sanctuary Publishing. s. 255. ISBN 1-86074-542-3. 
  4. ^ Wall, Mick (2004). Iron Maiden: Run to the Hills, the Authorised Biography (3rd utg.). Sanctuary Publishing. s. 253. ISBN 1-86074-542-3. 
  5. ^ Maiden England '88 (DVD). EMI. 25. mars 2013. 
  6. ^ a b Wall, Mick (2004). Iron Maiden: Run to the Hills, the Authorised Biography (3rd utg.). Sanctuary Publishing. s. 260. ISBN 1-86074-542-3. 
  7. ^ Wall, Mick (2004). Iron Maiden: Run to the Hills, the Authorised Biography (3rd utg.). Sanctuary Publishing. s. 261. ISBN 1-86074-542-3. 
  8. ^ Fanelli, Damien; Hart, Josh (9. juli 2013). «Synth City: 10 Classic Guitar Synth Songs». Guitar World. Besøkt 16. august 2013. 
  9. ^ Wall, Mick (2004). Iron Maiden: Run to the Hills, the Authorised Biography (3rd utg.). Sanctuary Publishing. s. 266. ISBN 1-86074-542-3. 
  10. ^ DiVita, Joe (28. mai 2023). «Iron Maiden Play 'Alexander the Great' Live for First Time Ever». Loudwire (på engelsk). Besøkt 30. mai 2023. 
  11. ^ Maiden Heaven Track Listing Revealed!. Kerrang!. 25 June 2008.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  12. ^ Wall, Mick (2004). Iron Maiden: Run to the Hills, the Authorised Biography (3rd utg.). Sanctuary Publishing. s. 259. ISBN 1-86074-542-3. 
  13. ^ a b c Wall, Mick (2004). Iron Maiden: Run to the Hills, the Authorised Biography (3rd utg.). Sanctuary Publishing. s. 259. ISBN 1-86074-542-3. 
  14. ^ «Paula Radcliffe quotes classic Iron Maiden lyrics on BBC athletics coverage». hellorayo.co.uk. 10. august 2017. 
  15. ^ Stenning 2006, s. 115–116.
  16. ^ Stenning 2006, s. 116–117.
  17. ^ a b c d e f g h i j k l m n Popoff, Martin (2006). Run for Cover: The Art of Derek Riggs (1 utg.). Aardvark Publishing. s. 87. ISBN 1-4276-0538-6.  Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet ««Popoff» er definert flere steder med ulikt innhold
  18. ^ a b c d e f g h i j k Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Popoff 87
  19. ^ «Somewhere in Time- Riggs Commentary». Derek Riggs. Arkivert fra originalen 18 August 2011. Besøkt 23 September 2011.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  20. ^ a b c d e f Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Popoff 90
  21. ^ a b c Popoff, Martin (2006). Run for Cover: The Art of Derek Riggs (1 utg.). Aardvark Publishing. s. 86. ISBN 1-4276-0538-6. 
  22. ^ «'Flight of Icarus'- Riggs Commentary». Derek Riggs. Arkivert fra originalen 10 March 2012. Besøkt 23 September 2011.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  23. ^ Iron Maiden Bulgaria Fan Club. «THE SOMEWHERE IN TIME COVER BY DEREK RIGGS». Iron Maiden Bulgaria Fan Club. Besøkt 31. mars 2021. 
  24. ^ Albumnotater for Somewhere in Time. EMI.
  25. ^ (1998) Albumnotater for Somewhere in Time Remastered. EMI.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Somewhere_in_Time&oldid=24789779»