Hopp til innhold

Sognsveien (Oslo)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sognsveien
Gjennom Ullevål hageby mot Ullevål stadion
Foto: Helge Høifødt
Basisdata
NavnSognsveien (2–250)
LandNorge
BydelSt. Hanshaugen, Nordre Aker
KommuneOslo
Kommunenr0301
TilstøtendeThereses gate, Ullevålsveien, Thulstrups gate, Stensgata, Kirkeveien/Ring 2/Rv161, Nedre Ullevål, Ullevål sykehus, Ullevålsalleen, Hasselbakken, Prestegårdsveien, Niels Henrik Abels vei, John Colletts allé, Vestgrensa, Eventyrveien, Tyrihansveien, Trollsvingen, Bergslia, Ullevaal Stadion, Torgny Segerstedts vei/Ring 3/Rv150/Kaj Munks vei, Konvallveien, Hagtornveien, Sogn videregående skole, Klaus Torgårds vei, Rolf E. Stenersens allé, Bregneveien, Brattelia, Nordbergveien, Flesåsveien, Kongleveien, Carl Kjelsens vei, Olav M. Troviks vei, Idrettshøyskolen, Sognsvann
Kart
Sognsveien
59°56′41″N 10°43′54″Ø
Sognsveien på Commons
Nederst i Sognsveien ved Adamstuen
Eiendommen Hasselbakken i nr. 10 (revet) har gitt navn til en en vei for Vestre Aker kirke.
Foto: Anders Beer Wilse (1902)
I 1940 hadde veien ennå ikke fast dekke, og den krysset Sognsvannsbanen på planovergang like vest for Ullevål stadion stasjon.
I 1990-årene ble Sognsvannsbanens trasé senket, slik at Sognsveien kunne passere planfritt på bro.
Foto: Ryan Hodnett
Forbi et fullsatt Ullevål stadion i 1935
Foto: Widerøe Flyveselskap
Kringsjå T-banestasjon ligger langs Sognsveien.
Også Sognsvannsbanens endestasjon ligger langs Sognsveien.

Sognsveien (2–250, 7–235) begynner ved Adamstuen i krysset mellom Ullevålsveien og Thereses gate. Den fortsetter derfra over Ring 2 og Ring 3 før den ender ved Norges idrettshøgskole på Kringsjå ved Sognsvann. Veien starter i bydel St. Hanshaugen og ender i bydel Nordre Aker. På sin vei passerer den Ullevål sykehus, Ullevaal Stadion og Blindern videregående skole samt studentbyene Sogn, Nordberg, Fjellbirkeland og Kringsjå.

Noen adresser

[rediger | rediger kilde]
Nr Bilde Beskrivelse
7 Sognsveien 7 Saugbanken Stuer (ark. Harald Petersen[1]), eldreboliger oppført 1927 (sammen med Kirkeveien 163 og 165).[2] Her lå tidligere Ullevål hagekoloni, som flyttet til Sogn hagekoloni i 1923.[3]
9A–B Sognsveien 9A Ullvin (gnr./bnr. 47/132), murbygning i to etasjer (ark. Victor Nordan) oppført 1918–19 som rådmanns- og overlegebolig ved Ullevål sykehus.[4] Senere Ullvin behandlingssenter (mot rusmiddelavhengighet). Fredet.[5][6]
9C Sognsveien 9B Murbygning i to etasjer (ark. Victor Nordan) oppført som reservelegebolig ved Ullevål sykehus i samme periode som forrige.[4] Senere brukt som ungdomspsykiatrisk akuttenhet.[7] Fredet.[8]
10 Sognsveien 10 På denne adressen lå eiendommen Hasselbakken,[9] som har gitt navn til veien Hasselbakken, som tar av fra Sognsveien like ved. En murvilla ble oppført av Nils Bay i 1876 og revet i 1975.[10] Der huset stod, er nå en rekke lavblokker med adresse til Hasselhaugveien.
11B Sognsveien 1B1 Nybarokk villa (ark. Kristian Biong) oppført 1918 for Johan Thorvaldsen.[9]
12 Sognsveien 12 Nybarokk trevilla fra 1920-årene på hjørnet ved Hasselbakken. Her drev L. O. Amdahl kolonialforretning fra 1920-årene.[9]
13 Sognsveien 13 Sognsveien barnehage (ark. Elin Grimstvedt), oppført 2007.[11] Tildelt Oslo kommunes pris for god byarkitektur 2009.
15–61 Sognsveien 51-61 Bebyggelse i Ullevål hageby, oppført 1915–22
18–56 Sognsveien 46-56 Bebyggelse i Ullevål hageby, oppført 1915–22
63 Sognsveien 63 Her bodde i sin tid arkitekt Erling Viksjø. Garasjen mot Møllesvingen (fra 1951) skal være hans første forsøk med naturbetong som fasademateriale. Den er oppført på Byantikvarens gule liste.[12]
66 Sognsveien 66 Bolig- og forretningsbygg oppført 2009–10[13]
72 Sognsveien 72 ETA-bygget, kontorbygg tegnet av arkitektene Dagfinn Endresen og Bjarne Grevskott Larsen.[14] Oppført 1966 med det karakteristiske ufo-lignenede tilbygget på baksiden. Står i fare for å rives (2022).[15][16]
73 Sognsveien 73 Dråpen, Idrettens hus[17]
75 Sognsveien 75 Ullevaal Stadion med kjøpesenter
77 Sognsveien 77 Langs en gågate på nordsiden av Ullevål stadion er kjøpesenteret Amfi Ullevaal, med butikklokaler i både nr. 77 på nordsiden og nr. 75 i selve stadionanlegget.[18]
80 Sognsveien 80 Blindern videregående skole, Kuben vgs, avd. Ullevål og Etterstad vgs, avd Ullevål (i lokalene til den tidligere Sogn videregående skole)
82 Sognsveien 82 Våningshus (ca. 1850) fradelt Vestre Sogn, muligens opprinnelig smie. Kommunalt eid og brukt som kontorlokale. Forfall over en årrekke.[9] Forskjellige bruksmuligheter har vært diskutert, deriblant bygging av barnehage på tomten[19], og huset har vært okkupert. Per 2016 er huset omgitt av kratt.[20][21] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[22]
84 Sognsveien 84 Solvang Kolonihager
85 Vestre Sogn Tidligere adresse for Sogn studentby[23][24][25][26], der husene siden er overført til Rolf E. Stenersens allé og Jon P. Erliens vei. Inne på området er bl.a. våningshuset på Vestre Sogn (gnr. 49, nå Rolf E. Stenersens allé 6)[27], som brukes som barnehage.[28] På studentbyområdet er også to gamle eiketrær som ble vernet som naturminne den 1. februar 1967,[29] samt flere gravhauger.
92 Sognsveien 92 Her finnes to store eiketrær, vernet den 1. februar 1967 som naturminne.[30]
102 Sognsveien 102 Fordelt på fem hus i nr. 102A–V er Nordberg studentby.[31]
147 Sognsveien 147 Villa på Byantikvarens gule liste[32]
148 Sognsveien 1 Villa oppført for Kåre Norum i 1949. Tidligere var det skibakke for områdets barn på eiendommen.[9]
149 Sognsveien 149 Villa på Byantikvarens gule liste[33]
151 Sognsveien 151 Villa på Byantikvarens gule liste[34]
210A Sognsveien 210A Kringsjå skole
210B–D Sognsveien 210B–D Nordberg skole
218 Sognsveien 218 Tidligere adresse for Kringsjå studentby.[35][36] Brukes nå bare for ett bygg, mens resten (inkludert den heri integrerte Fjellbirkeland studentby) har adresser i Olav M. Troviks vei.
220 Sognsveien 220 Norges idrettshøgskole
221 Sognsveien 221 Riksarkivet (den nyeste delen av bygningen, den eldre delen har adresse Folke Bernardottes vei 21).
228 Sognsveien 228 Toppidrettssenteret
230 Sognsveien 230 Sandbu, opprinnelig tyskerbrakke fra 1943, så bolighus og uthus, på eiendommen til Norges idrettshøgskole.[37] Tidligere lå det langt flere tyskerbrakker i området.[38] Listeført.[39]
231 Sognsveien 231 Søndre Sandås (gnr./bnr. 50/5), husmannsplass, i kommunal eie fra 1909. Nå omgitt av parkeringsplassen ved Sognsvann.[40] Listeført.[41]
232 Sognsveien 232 Dammen (gnr./bnr. 49/2), husmannsplass under Vestre Sogn, med våningshus fra ca. 1800.[42] Listeført.[43]
235 Sognsveien 235 Nordre Sandås (gnr./bnr. 50/4), tidligere husmannsplass, kommunal damvokterbolig fra 1909. Våningshus og uthus fra 1870.[44] Listeført.[45]
250 Sognsveien 250 Løkka (gnr./bnr. 42/1), småbruk ved Ankerveien sørvest for Sognsvann. Het opprinnelig Trosterudløkka.[46] Listeført.[47]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Norsk kunstnerleksikon om Harald Petersen.
  2. ^ Grethe Flood: Fattighusene i Kristiania, i Byarkivets tidsskrift Tobias, nr. 4/1997.
  3. ^ Norsk kolonihageforbund om sin historie.
  4. ^ a b Th. Klaveness (1937). Ullevål sykehus 1887–1937. Oslo. s. 103. 
  5. ^ (no) «Sognsveien 9A og B, Ullvin». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Lovdata har et forskriftsvedlegg som beskriver fredningen.
  7. ^ Oslo universitetssykehus Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine..
  8. ^ (no) «Sognsveien 9C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ a b c d e Oslo byleksikon: Sognsveien
  10. ^ Oslo byleksikon: Hasselbakken (eiendom)
  11. ^ Oslo kommune om Sognsveien barnehage.
  12. ^ (no) «Sognsveien 63, Erling Viksjøs garasje». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ Bygg.no om Sognsveien 66.
  14. ^ Kan gi flere arbeidsplasser, men Byantikvaren sier nei (Estate nyheter, 18. mai 2020)
  15. ^ Campus Ullevål (NGI) (Insenti.no)
  16. ^ Bystyret sier ja til Campus Ullevål (Estate nyheter, 28. april 2022)
  17. ^ Norges idrettsforbind: Kontaktinformasjon
  18. ^ Amfi Ullevaal
  19. ^ Sogn Terrasse boligsameie om barnehageutredning
  20. ^ Sveinn Þórarinsson: Sognsveien 82, a study
  21. ^ Oslo kommune om Sognsveien 82.
  22. ^ (no) «Vestre Sogn gård – Rolf Stenersens allé/Sognsveien». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ Oslo byleksikon: Sogn studentby
  24. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «1044 Sogn studentby». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 224. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  25. ^ Studentsamskipnaden i Oslo om Sogn studentby
  26. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om Sogn studentby
  27. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om Vestre Sogn.
  28. ^ Barnehageoversikt.no om Vestre Sogn barnehage.
  29. ^ Sognsveien 85 i Naturbase.
  30. ^ Sognsveien 92 i Naturbase.
  31. ^ Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus om Nordberg studentby.
  32. ^ (no) «Sognsveien 147». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ (no) «Sognsveien 147». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ (no) «Sognsveien 151». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ Oslo byleksikon: Kringsjå studentby
  36. ^ Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus om Kringsjå studentby.
  37. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om Sandbu.
  38. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om tyskerbrakkene ved Sognsvann.
  39. ^ (no) «Tyskerbrakke – Sognsveien 230». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om Søndre Sandås.
  41. ^ (no) «Sandås søndre». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om Dammen. Jf også historielagets oppslag om serveringssteder ved Sognsvann.
  43. ^ (no) «Dammen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om Nordre Sandås.
  45. ^ (no) «Sandås nordre». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om Løkka.
  47. ^ (no) «Løkka». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sognsveien_(Oslo)&oldid=23294832»