Smedjebacken
Smedjebacken | |||
---|---|---|---|
Land | Sverige | ||
Areal | 813 hektar[1] | ||
Befolkning | 5 235[2] (2020) | ||
Bef.tetthet | 6,44 innb./hektar | ||
Smedjebacken 60°08′35″N 15°24′48″Ø | |||
Smedjebacken er et tettsted i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Stedet er administrasjonssenter i Smedjebacken kommune. I 2010 hadde tettstedet 5 100 innbyggere.[3]
Tettstedet ligger ved sjøen Norra Barken, omtrent fire mil sør for Borlänge.
Historie
[rediger | rediger kilde]På 1300- eller 1400-tallet ble det oppført en steinkirke i By i Norrbärke. Kirken ble bygd ut til sin nåværende form mellom 1661 og 1724. Kirkens inventar kom for en stor del fra sognets brukseiere.
Kirken var et kapell i Söderbärke sogn fram til 1646, da Norrbärke ble skilt ut som eget sogn.[4]
I området hadde det lenge eksistert små smier, og i 1631 ble det på samme sted som dagens stålselskap Ovako anlagt en bergsmannssmie. Byen vokste med tiden også fram som et kommunikasjonssenter, ettersom både landverts- og vannveier møtes her. Her lå også ei havn for utskiping av jern fra områdets smelteverk og smier.
Havna ble enda viktigere i 1795 da Strömsholms kanal sto ferdig med sitt nordre endepunkt i Smedjebacken. Bebyggelsen vokste på den tid fram langs Kyrkogatan. Den største utvidelsen av stedet kom etter 1856 da Smedjebackens Walsverk og jernbaneforbindelsen med Ludvika sto ferdig. For å møte den økte etterspørselen etter boliger ble det nå oppført hus også i Västansjö sør for Kolbäcksån, og på stedet sto den nye jernbanestasjonen klar i 1900. Samme år ble Smedjebacken et municipalsamhälle og 18 år senere köping. I dag brukes den tidligere havnen bare av fritidsbåter.
I Smedjebackens gammelgård finnes en del maskiner av Christopher Polhem, og 15 gamle bygninger, blant annet Bellmangården, som tilhørte Carl Michael Bellmans mormors far.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på sv) Statistiska tätorter 2020, befolkning, landareal, befolkningstäthet per tätort, Statistiska centralbyrån, 24. november 2021, Wikidata Q112914414, https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/miljo/markanvandning/tatorter/pong/tabell-och-diagram/statistiska-tatorter-2020-befolkning-landareal-befolkningstathet-per-tatort/
- ^ (på sv) Statistiska tätorter 2018 – befolkning, landareal, befolkningstäthet, Statistiska centralbyrån, 23. mars 2021, Wikidata Q106128829, https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/miljo/markanvandning/tatorter/pong/tabell-och-diagram/statistiska-tatorter-2018-befolkning-landareal-befolkningstathet-per-tatort/
- ^ «Sveriges tätorter 2010» (PDF). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen (PDF) 16. juni 2011. Besøkt 11. april 2016.
- ^ a b Olof Thaning (1982):Sverigeboken, Det Bästas bokförlag, ISBN 91-7030-065-8
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]