Nukunonu
| Nukunonu | |||
|---|---|---|---|
 Satellittfoto av Nukunonu | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Stillehavet | ||
| Areal | 4,7 km² | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Tokelau | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 531 (2019) | ||
| Befolkningstetthet | 112,98 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Nukunonu 9°10′06″S 171°48′35″V | |||
Nukunonu er en av de tre atollene som utgjør det selvstyrte nyzealandske territoriet Tokelau i det sørlige Stillehavet.
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Nukunonu ligger mellom Atafu, den nordligste atollen i Tokelau, og Fakaofo lengst sør. Atollen har en landmasse på 4,7 km², der 2,65 km² egner seg til dyrking av kokospalmer og andre trær. Lagunen er på 109 km².[1] Det er kraftig nedbør. Ferskvannsforsyningen er vanskelig.
Atollen er lukket og uten dype passasjer mot havet, slik at det er vanskelige ankrings- og havneforhold.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Nukunonu ble først kolonisert av polynesiere som kom fra andre øygrupper i området. Muntlige overleveringer forklarer at samfunnsforholdene som eksisterte på 1800-tallet, kom til som følge av strid mellom befolkningen på de ulike atollene, der Fakaofo til slutt gikk seirende ut.[3]
Tokelau ble først kjent for europeere fra andre halvdel av 1700-tallet. Under søk etter mytteristene på «Bounty» fikk HMS «Pandora» og kaptein Edward Edwards Nukunonu i syne i 1791.[4][5] Den første nærmere undersøkelse og beskrivelse kom etter at United States Exploring Expedition besøkte atollene i 1841.[6][3]
Katolske misjonærer til Nukunonu på 1860-tallet og katolisismen ble innført på Nukunonu som følge av kontakten med Uvea.[6]
Da peruanske slaveskip i 1863 kom til Tokelau, ble Nukunonu hardt rammet. 76 personer, over halvparten av befolkningen på 140, ble bortført og 64 personer var tilbake.[7] Folketallet steg igjen, delvis ved hjelp av innflyttere fra de andre atollene og Samoa.[8]
Befolkning
[rediger | rediger kilde]
Nukunonu hadde i 2019 et innbyggertall på 531.[9] I 2016 var folketallet 452,[10] mens folketallet i 2013 var på 410.[11] Befolkningen på Nukunonu bor på to småøyer sørvest på atollen. Den opprinnelige bosetningen kalles Fale (landsby) og den nyere Motuhaga. De to er knyttet sammen av en betongbro. I Fale er bygningene reist ved tre hovedgater. Ala Gatai (Lagunegaten), Ala Loto (Mellomgaten) og Ala Tua (Havgaten).[12]
21 % av befolkningen var ved folketellingen i 2011 under 10 år og 31,7 % var under 15 år.[13]
Nukunonu er katolsk, med 93,9 % tilhørende Den katolske kirke i 2011.[14]
Samfunnsforhold
[rediger | rediger kilde]
Atollen har sykehus og skole.[15]
76,2 % av innbyggerne over 15 år var i 2011 sysselsatt i lønnsarbeid.[16]
91 % av befolkningen bodde i 2011 i bolighus av europeisk type. 74,1 % av boligene hadde private dusjfasiliteter i tilknytning til boligen, mens 26 % delte dusj. 92,2 % av husholdningene hadde fryseboks, 71,4 % hadde telefon og nærmere to tredeler av husholdningene hadde radio- og fjernsynsapparat.[17]
Politikk og administrasjon
[rediger | rediger kilde]Atollen styres av et eldsteråd, taupulega. Landsbyen har en ordfører, pulenuku, og en representant utad, faipule. De som har disse vervene er automatisk medlem av Tokelaus regjering. Nukunonu hadde i 2014 seks representanter i Tokelaus lovgivende forsamling, Fono Fakamua (engelsk: General Fono).[18]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Green, Valerie J. og Roger C. Green: «An accent on atolls in approaches to population histories of Remote Oceania», i Patrick V. Kirch og Jean-Louis Rallu (red.): The Growth and Collapse of Pacific Island Societies. Archaeological and Demographic Perspectives, Honolulu: University of Hawaii Press, 2007, s. 237.
- ^ Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 611.
- ^ a b Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 612.
- ^ «Tokelau», Encyclopaedia Britannica Online.
- ^ Huntsman, Judith og Antony Hooper: «"Who really discovered Fakaofo..."?» Arkivert 1. desember 2020 hos Wayback Machine., Journal of the Polynesian Society, bd. 95, nr. 4, 1986, s. 461-467.
- ^ a b «Tokelau», i Robert D. Craig: Historical Dictionary of Polynesia, 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 278.
- ^ Maude, H.E.: Slavers in Paradise. The Peruvian Slave Trade in Polynesia, 1862–1864, Stanford: Stanford University Press, 1981, s. 192.
- ^ Green og Green, 2007, s. 237-238.
- ^ Final Count. 2019 Tokelau Population Count, Tokelau National Statistics Office, 2020.
- ^ Final population counts: 2016 Tokelau Census, Tokelau National Statistics Office og Statistics New Zealand, 2016.
- ^ Final count. 2013 Population Count, Tokelau National Statistics Office, 2013, s. 3.
- ^ «Nukunonu background» Arkivert 13. april 2014 hos Wayback Machine., Tokelau Mind Your Language Board - Komiti O Tau Gagana Tokelau.
- ^ Nukunonu atoll profile: 2011 Tokelau Census of Population and Dwellings, Wellington: Statistics New Zealand, 2012, s. 9.
- ^ Profile of Tokelau Ata o Tokelau Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., Wellington: Statistics New Zealand, 2012, s. 29-30.
- ^ Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 613.
- ^ Nukunonu atoll profile: 2011 Tokelau Census of Population and Dwellings, 2012, s. 19.
- ^ Nukunonu atoll profile: 2011 Tokelau Census of Population and Dwellings, 2012, s. 22-24.
- ^ «How Tokelau is Governed», Tokelaus regjering.