Nordøstmandarin

Nordøstmandarin, eller dongbeiguanhua (forenklet kinesisk: 东北话; tradisjonell kinesisk: 東北話; pinyin: Dōngběihuà), er en dialekt av det kinesiske språket mandarin. Det tales i det nordøstlige Kina (Dongbei), i provinsene Heilongjiang, Jilin og Liaoning og i østlige deler av den autonome regionen Indre Mongolia.

Klassifisering

Klassifiseringen av nordøstmandarin som en dialektgruppe separert fra beijingmandarin ble først lansert av lingvisten y Li Rong, forfatter av Language Atlas of China, i 1989. Men det er andre forskere som ikke er enige i denne distinksjonen.^[1]

Dialektens røtter

Nordøstmandarin er en relativt ung dialekt, ettersom den er knyttet til innvandringen av hankinesere til Mandsjuria fra midten av 1800-tallet og ut over 1900-tallet.^{[trenger referanse]} Før denne tiden var det aller meste av Mandsjuria sperret område; Qing-dynastiets herskere ville ikke ha kinesere i dette området. Politikken ble ikke endret før Russland og Japan begynte å interessere seg for det nordslige Kina.

De fleste av innvandrerne kom fra provinsene Shandong og Hebei (den gang Zhili), og bragte med seg sine varianter av mandarin. Interaksjonen med andre folkegrupper representert i Mongolia har gitt dialekten enkelte innslag i form av innlånte ord fra for eksempel tungusisk, japansk og russisk.^{[trenger referanse]}

Underdialekter

Forskjellene mellom underdialektene er små. Man regner med blant annet^{[trenger referanse]}

Changchundialekt (forenklet: 长春话 /tradisjonell: 長春話)
Harbindialekt (哈尔浜话/哈爾濱話)
Qiqihardialekt (斉斉哈尔话/齊齊哈爾話)
Shenyangdialekt (沈阳话/瀋陽話)

Referanser

^ 张世方 (2010). [Nordøstmandarin fra Google Books 北京官话语音研究] Sjekk |url=-verdien (hjelp). 北京语言大学出版社. s. 45. ISBN 9787561927755.

Litteratur

Kurpaska, Maria (2010), Chinese Language(s): A Look Through the Prism of "The Great Dictionary of Modern Chinese Dialects", Walter de Gruyter, ISBN 978-3-11-021914-2.
Li, Chris Wen-Chao (2004), «Conflicting notions of language purity: the interplay of archaising, ethnographic, reformist, elitist and xenophobic purism in the perception of Standard Chinese», Language & Communication 24 (2): 97–133, DOI:10.1016/j.langcom.2003.09.002.
Liu, Jin (2011), «Deviant Writing and Youth Identity: Representation of Dialects with Chinese Characters on the Internet», Chinese Language and Discourse 2 (1): 58–79, DOI:10.1075/cld.2.1.03liu.
Simmons, Richard VanNess (2016), «The Dōngbĕi varieties of Mandarin», Journal of Asian Pacific Communication 26 (1): 56–80, DOI:10.1075/japc.26.1.03van.
[Nordøstmandarin fra Google Books Language Atlas of China], Longman, 1987, ISBN 978-962-359-085-3, Nordøstmandarin fra Google Books.
[Nordøstmandarin fra Google Books Introduction to Chinese Dialectology], LINCOM Europa, 2006, ISBN 978-3-89586-629-6, Nordøstmandarin fra Google Books.

Autoritetsdata

[1] 张世方 (2010). [Nordøstmandarin fra Google Books 北京官话语音研究] Sjekk |url=-verdien (hjelp). 北京语言大学出版社. s. 45. ISBN 9787561927755.

[1]