Hopp til innhold

Mika Myllylä

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mika Myllylä
FødtMika Kristian Myllylä
12. sep. 1969Rediger på Wikidata
Uleåborg
Død5. juli 2011[1]Rediger på Wikidata (41 år)
Karleby
BeskjeftigelseLangrennsløper Rediger på Wikidata
BarnWiljami Myllylä
NasjonalitetFinland
SportLangrenn
Høyde183 centimeter
Klubb(er)Joutsan Pommi

Mika Myllylä (født 12. september 1969 i Haapajärvi, død 5. juli 2011 i Karleby[2]) var en finsk langrennsløper.

Myllylä vant langdistansecupen i verdenscupen i langrenn 1996/97 og han vant gull på 30 km i OL 1998 i Nagano. Han vant til sammen fire VM-gull individuelt, blant annet femmila under VM i 1997 og 1999, og han vant til sammen 23 finske mesterskap.

I VM i Lahtis (2001) testet Myllylä, i likhet med fem andre finske løpere, positivt for dopingmiddelet «hemohes», som kan brukes for å skjule bruk av EPO. Det finske landslaget brukte EPO systematisk under kontroll av den finske landslagslegen. I 2011 innrømte han bruk av EPO.[3]

Myllylä ble utestengt i to år. Etter at straffen var ferdigsonet, annonserte han flere ganger comeback i verdenscupen, men dette ble utsatt hver gang. Myllylä fikk store personlige problemer etter avsløringen, med alkoholbruk og voldsepisoder. Han ble funnet død i sitt hjem 5. juli 2011, 41 år gammel.

Medaljer i internasjonale mesterskap

[rediger | rediger kilde]

Olympiske leker

[rediger | rediger kilde]
  • 1 gull (30 km klassisk 1998)
  • 1 sølv (50 km klassisk 1994)
  • 4 bronse (30 km fri og stafett 1994, 10 km klassisk og stafett 1998)

Verdensmesterskap

[rediger | rediger kilde]
  • 4 gull (50 km klassisk 1997, 10 km klassisk, 30 km fri og 50 km klassisk 1999)
  • 3 sølv (15 fri (jaktstart) og stafett 1997, 15 km fri (jaktstart) 1999)
  • 2 bronse(10 km klassisk 1995, 10 km klassisk 1997)
    • Myllylä og det finske stafettlaget tok gull i 2001, men ble fratatt medaljen etter at tre av fire løpere ble tatt for doping.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.yle.fi[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Mika Myllylä funnet død i sitt hjem». VG. 5. juli 2011. Besøkt 14. januar 2016. 
  3. ^ Dagbladet.no - Myllylä innrømmer etter ti år: - Jeg brukte EPO, besøkt 27. mai 2019.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]