Martin Linge
| Martin Linge | |||
|---|---|---|---|
Martin Linge under 2. verdenskrig. | |||
| Født | 11. des. 1894[1] Norddal kommune | ||
| Død | 27. des. 1941[1] (47 år) Måløy Falt i strid | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, militært personell | ||
| Utdannet ved | Trondheim katedralskole | ||
| Barn | Jan Herman Linge | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Krigskorset med sverd | ||
| Troskap |  Norge | ||
| Våpenart | Hæren | ||
| Tjenestetid | 1940–1941 | ||
| Militær grad | Kaptein | ||
| Enhet | Hæren SOE | ||
| Deltok i | Felttoget i Norge Måløyraidet | ||
| IMDb | IMDb | ||
Martin Jensen Linge (født 11. desember 1894 på Linge i Norddal på Sunnmøre, død 27. desember 1941 i Måløy) var en norsk skuespiller, flyver og kaptein. Han var leder for noen av de første norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig, Norwegian Independent Company No. 1 (NORIC 1), senere kalt Kompani Linge. Han ledet den norske avdelingen på 15 mann under Måløyraidet 3. juledag 1941, og ble skutt og drept på trappen til Ulvesund Hotell i Måløy.
Familie og bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hans foreldre var Jens Linge og Gunhild født Muldal. Linge var gift med Margit F. Vogt.[2][3] Margit Vogt var datter av Johan Herman Lie Vogt (professor ved NTH), søster av professor i samfunnsøkonomi Johan Vogt og søster av Fredrik Vogt. Martin Linge var far til båtkonstruktøren Jan Herman Linge og morfar til forfatteren Espen Haavardsholm.
Han vokste delvis opp på gården Linge i Valldal og delvis på Slinningen på øya Hessa ved Ålesund. Han tok i likhet med flere brødre underoffisersutdanningen i Trondheim (avsluttet 1915). Som en av de første i Norge fikk han i 1918 pilotsertifikat, «flyverpatent nr. 92», på Kjeller flyplass.[4][5]
Sommeren 1928 bygget han egenhendig en kajakk etter tegninger i et blad. Sønnen Jan, den senere båtkonstruktøren, var ifølge Haavardsholm håndlanger. Med kajakken padlet han fra Bergen oppover Vestlandet, innom Maurstad og Måløy i Nordfjord, til Ålesund.[4]
Skuespillerkarriere
[rediger | rediger kilde]
Linge debuterte på Centralteatret i Kristiania i 1921 i stykket Spurvehøken. Teaterkritikeren Kristian Elster skrev om debuten: «En ny mann, Martin Linge, virket ubehjelpelig, men tiltalende. Det var noe ærlig og oppriktig i hans stemme som lovte godt.»[6] Hans neste større teaterrolle var Nils Stenssøn i Fru Inger til Østråt av Henrik Ibsen. Han spilte senere på en rekke andre teatre og turneer.
Alfred og Tordis Maurstad var venner av Linge. Alfred Maurstad og Linge arbeidet sammen på Det norske teatret på 1920-tallet. Linge deltok i flere oppsetninger regissert av Agnes Mowinckel og gikk dessuten i lære hos henne privat.[4] Linge spilte i filmen Samhold må til med Maurstad i hovedrollen og med manus av blant annet Einar Gerhardsen.[7]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Angrepet på Norge 9. april 1940
[rediger | rediger kilde]Da Norge ble angrepet 9. april dro Linge samme dag med tog ut av Oslo mot Åndalsnes og mobiliseringsstedet Setnesmoen. Han var på denne tiden vernepliktig løytnant. På Åndalsnes møtte han sin gamle venner Kristian Gleditsch og Nini Haslund Gleditsch som arbeidet for det improviserte «Overkommandoens opplysningskontor». Trygve Lie beskriver i sine erindringer at han møtte Linge på Åndalsnes 18. april. Linge kan ha deltatt i jakten på tyske fallskjermsoldater som ble sluppet i Lesja-området 14. april og kan også ha deltatt i kampene ved Kvam i Gudbrandsdalen, men kildene er uklare.[4]
Da britiske styrker ankom Åndalsnes 17.-18. april ble han liaisonoffiser mellom oberst David Thues Møre infanteriregiment nr. 11 og den britiske styrken, Linge ledet blant annet arbeidet med landsetting av styrkene. Han deltok i arbeidet med den provisoriske flyplassen på Setnesmoen i slutten av måneden. Under bombingen av Åndalsnes og Setnesmoen ble han såret av en granatsplint og sendt med hospitalskip til Storbritannia 30. april.[4]
Motstandsarbeid
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikler: Kompani Linge og Måløyraidet
I Storbritannia ble han utnevnt til kaptein. Her organiserte han Norwegian Independent Company 1 (også kalt Kompani Linge), hvor utvalgte nordmenn fikk opplæring til å utføre spesielt farlige særoppdrag i Norge.[6] Den britiske løytnant James Lawrence Chaworth-Musters, som snakket norsk og kjente norske forhold, innledet de første sabotasjeaksjoner i Norge i juni 1940. Chaworth-Masters medvirket sammen med Martin Linge ved etablering av kompaniet.[8][9]
Blant nordmenn i Storbritannia var Linge, sammen med Nordahl Grieg og Olav Rytter, blant de første til å snakke om å yte motstand mot okkupanten på norsk jord. «Norge er som skapt for hemmelig motstand» sa Linge på et møte i juni 1940. I august 1940 ble han utnevnt til liaisonoffiser ved War Office og han begynte snart å rekruttere til og organisere Norwegian Independent Company 1.[3]
Linge ledet våren 1941 de norske styrkene ved det vellykkede Lofoten-raidet.[6] Etter at Linge var skutt og drept under Måløyraidet skrev Nordahl Grieg et hyllingsdikt. Her heter det blant annet: «Her fikk skuespiller Linge/ lysende sitt gjennombrudd./ Møtt av ingen bifallsalve,/ men av mitraljøseskudd.»[10]
Linge ble den 19. juni 1942 post mortem tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende tapperhet under raidet på Måløy den 27. desember 1941, hvor han falt.»[11] Av britene ble Linge hedret med Distinguished Service Cross.[11]
Minner etter Linge
[rediger | rediger kilde]I 1948 ble han posthumt utnevnt til æresmedlem i Norges Skuespillerforbund.[4]
listen er ufullstendig
- Kaptein Linges vei på Hessa i Ålesund
- Martin Linges vei på Snarøya i Bærum
- Martin Linges vei på Bogerud i Oslo
- Martin Linges vei på Strømmen
- Martin Linges veg i Moss
- Martin Linges veg på Heimdal i Trondheim
- Kompani Linges vei ved KNM Harald Haarfagre i Stavanger
- Minnesmerke ved Linge Hotell i Måløy[12]
- Martin Linge-feltet i Nordsjøen[13]
Film om Linges liv
[rediger | rediger kilde]Martin Linge og hans liv er fremstilt i dokumentarfilmen Martin Linge – skuespiller og legende, sendt på NRK1 Fakta på lørdag 8. mai 2004, produsert av XpoMedia og Forsvarets mediesenter, regi Mary Ann Myrvang og Runar Skjong.
Statuer og minnesmerker etter Linge
[rediger | rediger kilde]Listen er ufullstendig.
- Monument i Lingeparken i Måløy sentrum.
- Kronprins Olav avduket minnebauta på hjemstedet Linge 17. juni 1946.[14] På bautaen på Negarden på Linge er et kobberrelieff av Martin Linge som løytnant da han i 1918 var en av de første i Norge som tok flysertifikat. Relieffet er laget av Ola Stavseng.[15]
- Martin Linge ligger begravet med sin sønn, Jan Herman Linge, og sin svigerdatter, Tuva Løvland Linge (1923 – 2015), under samme gravsten like vest for krematoriet på Vestre gravlund i Oslo.
Filmografi
[rediger | rediger kilde]- 1939 – Gjest Baardsen – En fisker
- 1938 – Bør Børson Jr. – Nils Bækken
- 1938 – Det drønner gjennom dalen – Lensmannsbetjent
- 1935 – Samhold må til – Oppsynsmannen
- 1926 – Vägarnas kung – Ola, en husmannsgutt
- 1926 – Den nye lensmannen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Martin Jensen Linge, Norsk biografisk leksikon ID Martin_Linge, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tafjord, Leonhard og Terje Linge (1997): Ættebok for Norddal. 2. utgåve. Bind 1, s.422.
- ^ a b http://nbl.snl.no/Martin_Linge
- ^ a b c d e f Haavardsholm, Espen: Martin Linge – min morfar. Familieroman med fotografier. Oktober forlag, 2007.
- ^ Kjeller flygeplass 1912-1952: en kort beretning om vår flygings første tid. [Kjeller]: Kjeller flygeplass. 1952.
- ^ a b c Svensgam, Arild: De er døde - men lever fortsatt i Oslo!, Oslo: Galehuset forlag, 1999, s. 148.
- ^ Den einøygde frikaren. Dag og Tid, 16. august 2013.
- ^ Kjeldstadli, Sverre (1959). Hjemmestyrkene: hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen. Oslo: Aschehoug.
- ^ Ulstein, Ragnar (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. ISBN 8252109837.
- ^ Grieg, Nordahl: Friheten, Oslo: Gyldendal, 1945, s. 45.
- ^ a b Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, redigert av Erik Gjems-Onstad, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 53.
- ^ «Måløyraidet - Martin Linge-monumentet». Fylkesarkivet for Sogn og Fjordane.[død lenke]
- ^ Kraft fra land til Martin Linge setter verdensrekord
- ^ Furseth, Astor (1987): Norddal i 150 år 1837-1987. Valldal: Norddal kommune.
- ^ Krigshelten frå Negarden
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Fødsler i 1894
- Dødsfall i 1941
- Norske skuespillere
- Norske offiserer
- Medlemmer av Kompani Linge
- Krigskorset
- Distinguished Service Cross
- Alumni fra Trondheim katedralskole
- Norsk militærpersonell drept under andre verdenskrig
- Personer drept med skytevåpen
- Personer begravet på Vestre gravlund
- Personer fra Norddal kommune