Hopp til innhold

Manchester

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Manchester» har flere betydninger.
Manchester

Kart over Manchester
Vist i Stor-Manchester

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
RegionNordvest-England
Adm. grevskapIntet
Seremonielt grevskapStor-Manchester
StatusEnhetlig myndighet og by (city)
Ligger vedIrwell
Grunnlagt1301
Adm. senterManchester
PostnummerM
Retningsnummer0161
Areal115,65 km²
Befolkning552 858 (2019)
Bef.tetthet4 780,44 innb./km²
Høyde o.h.38 meter
ONS-kode00BN
Kart
Manchester
53°28′00″N 2°14′00″V
Manchester på Commons

Manchester er en industriby i nordvest-England, og kjernen i det seremonielle grevskapet Stor-Manchester. Byen har 552 858 innbyggere (2019).[1]

Innbyggerne kalles Mancunians eller bare Mancs. Ofte refererer man til hele Stor-Manchester som Manchester, men området består av flere selvstendige byer. Det varierer mellom disse hvor sterk tilknytning innbyggerne føler til Manchester by, og for eksempel i Salford setter de fleste lite pris på å bli omtalt som Mancunians.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Området var befolket allerede i romersk tid. Gnaeus Julius Agricola reiste et fort der i år 79, og gav det navnet Mamucium. Navnets opphave er noe uklart, men det er generelt akseptert at dette er en latinisert form av det opprinnelige keltiske navent. Første stavelse er anntatt å komme fra Mamm, som betyr brystformet ås. Den siste delen kommer fra det latinske ordet castra som betyr fort eller festningsby. I Castlefield er det konstruert en kopi av et romersk fort av den typen som sto i byen.

I det 14. århundre kom flere vevere fra Flandern til byen, og startet en lang og viktig tradisjon med tøyproduksjon. Ull var det opprinnelige råvaren. På 1600-tallet begynte bomull å bli tilgjengelig og hadde rundt omkring 1750 overtatt ull some den viktigste råvaren. Byen fortsatte å være en liten markedsby fram til den industrielle revolusjon. Da maskinene gjorde sitt inntog begynte den å vokse kraftig, og var en tid det viktigste industrielle senter i verden. Manchesters ble et senter for bomullspining og veving, og ble kjent verden over for sine tekstilprodukter. Dette er også opphavet til ett av byens kallenavn, Cottonpolis.

Byen vokste veldig raskt på 1800-tallet da arbeidere fra andre deler Storbritannia flokket til byen. Etterhvert ble også annen industri etablert i byen. I tillegg til generell industriell produksjon ble også kjemisk industri viktig, spesielt for produksjon av bleke- og fargemidler. Handel la også grunnlaget for finansielle tjenester som bank og forsikring.

Nærheten til Liverpool var viktig i forbindelse med handel. Mange av de tidligste kanalene i England ble bygd for å lette transport av kull til fabrikkene i byen og for å lette transporten til havnen i Liverpool. Handelen mellom de to byene la også grunnlaget for en av de første passasjertoglinjene mellom to byer i verden. Manchester Ship Canal ble bygd mellom 1888 og 1894. Den 58 km lange kanelen knyttet havnen i Salford til elva Mersey og gjorde det mulig for havgående skip å seile helt inn til Manchester.

Under 2. verdenskrig ble Manchester et viktig senter for våpenindustrien. Mange fabrikker ble ombygd for produksjon av bomber, sperreballonger, flymotorer og bombefly. Dette gjorde byen til et bombemål, og ved utgangen av 1940 ble både industrielle og sivile områder angrepet. Store deler av det historiske sentrum av byen ble ødelagt i et angrep i dagene 22. til 24. desember 1940.

Etter krigen gikk Manchester inn i en periode med nedgang som fortsatte omtrent uavbrutt frem til slutten av 1980-tallet. Sepesielt vanskelig var årene mellom 1961 og 1983 da mye av tungindustrien forsvant med tap av omtrent 150 000 jobber.

Den 15. juni 1996, kl 11.20, sprengte Det provisoriske IRA en stor bombe utenfor et stort kjøpesenter i byens sentrum. En advarsel ble gitt og sentrum ble raskt evakuert. Dette reddet unektelig mange liv men over 200 ble skadet og bomben ødela store deler av sentrum.

Terrorangrepet i 1996 sammen med arrangeringen av de 17. samveldelekene i 2002 førte til store renovering- og moderniseringsprojekter i sentrum. Mange bygninger ble revet og erstattet med moderne bygninger i stål og glass. Mange av de gamle fabrikkene og lagerhusene i sentrum har også blitt ombygd til leiligheter og forretningssentre. I tillegg har også mange av byens boligområder blitt fornyet.

I 1990-årene ble Manchester beryktet for gjengrelatert kriminalitet, spesielt etter flere skuddvekslinger mellom unge menn. Væpnet kriminalitet ble et betydelig problem i byen, og den ble av mange kalt Gunchester. Gjennom en rekke programmer iverksatt av Greater Manchester Police og innsats fra lokalbefolkningen har man siden begynnelsen av 2000-tallet sett en betydelig bedring. Men gjengrelatert kriminalitet og skuddvekslinger og knivangrep mellom rivaliserende gjenger er fortsatt et problem i enkelte deler av byen.

På den 22. mai 2017 utførte en islamist et terrorangrep like utenfor Manchester Arena idet publikum forlot hallen etter en Ariana Grande-konsert. Bomben drepte 23 personer, inkludert gjerningsmannen, og skadet over 800 andre.

By og storbysområde

[rediger | rediger kilde]
Manchesters urbaniserte område, markert i forhold til Greater Manchesters administrative grenser

Manchester har 552 858 innbyggere (2019),[1] i et område på 115,65 km². Stor-Manchester, hvilket er et administrativt storbysområde rundt byen, har 2 835 686 innbyggere[1] (2019) i et område på 1 276,03 km², og omfatter Manchester og ni andre distrikter.

Manchester urbaniserte område, hvorav mesteparten ligger innenfor Greater Manchesters administrative grenser (men også i mindre deler av tilgrensende grevskap), hadde 2 553 379 innbyggere ved folketellingen i 2011.[2] Området omfatter 558,43 km², og inkluderer flere større byer, blant annet Salford, Bolton, Oldham, Rochdale og Stockport.[2]

Området rundt Wigan er en del av Greater Manchester, men er samtidig et eget urbanisert område ettersom det bebyggelsesmessig ikke henger helt sammen med Manchesterområdet.[2]

Bydeler

[rediger | rediger kilde]

Manchester City Council lister disse bydelene:[3]

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Manchester var en av de ledende byene ved det 19. århundrets industrielle revolusjon, og en ledende by innen produsering. Byens økonomi er i dag i stor grad basert på service-tjenester, og, var per 2007, den raskest voksende i Storbritannia. Byen ble i 2007 rankert som det beste,[4] eller det nest-beste stedet å gjøre forretninger i Storbritannia,[5] og det åttende beste i Europa.[6] Greater Manchester representerer over £42 milliarder av Storbritannias BNP, det tredje største av alle engelske counties og mer enn både Wales og Nordøst-England.[7]

Manchester er et økonomisk senter innen det lokale, regionale og det internasjonale markedet. Det er et av de største finansielle sentrene i Europa med mer enn 15 000 mennesker ansatt innen bank og finans ved mer enn 60 bankinstitutter. The Co-operative Group, verdens største kundeeide bedrift, har sitt utgangspunkt i Manchester og er en av byens største bedrifter.

Den offentlige sektoren står for 29 % av sysselsettingen, banker og øvrig service 28,4 %, bygging og konstruksjon 17,9 % samt distribuering, transport og kommunikasjon 23,1 %.

Manchester i januar 2020

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Musikk

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over band fra Manchester. Se også: Madchester

Gallagher-brødrene fra Oasis. Liam til venstre og Noel til høyre.

Joy Division og deres etterfølger New Order, Buzzcocks, Oasis, The Stone Roses, Simply Red, The Smiths, 10cc, Take That og The Courteeners er kjente band fra byen.

The Smiths og senere også The Stone Roses, Happy Mondays, Inspiral Carpets og James er band fra Manchester som ble drivkraften bak britisk Indie musikk på 1980-tallet. Dette gav opphav (og navn) til musikksjangeren madchester som var nært knyttet til nattklubben The Haçienda som ble startet opp av grunnleggeren av Factory Records, Tony Wilson.

Band og artister fra Manchester som brøt gjennom på 1960-tallet inkluderer The Hollies, Herman's Hermits, Davy Jones fra The Monkees og Bee Gees som vokste opp i Chorlton.

Manchester Arena er byens fremste innedørsarena og en av de største i Europa.

Byens viktigste arena for popmusikk er Manchester Arena som med over 21 000 sitteplasser er den største av sitt slag i Europa. Hallen er den travleste innendørsarenaen i verden foran Madison Square Garden i New York and The O2 Arena i London, som er henholdsvis nummer to og tre på den listen. Andre store konserthaller i Manchester er Manchester Apollo, Albert Hall, Victoria Warehouse og Manchester Academy. I tillegg finnes det også en hel rekke av mindre steder som Band on the Wall, the Night and Day Café, The Ruby Lounge og The Deaf Institute. Manchester har nest flest indie- og rockmusikk tilstelninger i Storbritannia etter London.

Manchester Citys bane, Ethihad Stadium, Heaton Park og Lancashire Cricket Ground i Trafford benyttes også ofte for utendørskonserter.

Manchester har to symfoniorkestra, The Halle og The BBC Philharmonic og et kammerorkester, The Manchester Camerata. Byen er også et senter for musikkstudier med to velrenommerte skoler: Royal Northern College of Music og Chetham's School of Music. Byens fremste konserthall for klassisk musikk var Free Trade Hall inntil åpningen av Bridgewater Hall som har plass til 2 500 tilskuere.

Teater og kunst

[rediger | rediger kilde]
Manchester Opera House, ett av Manchester's største teatre

Manchester har flere store teatre for fremføring av skuespill, opeara og dans, inkludert Manchester Opera House som regelmessig brukes for fremføring av store turnerende West End produksjoner, Palace Theatre og Royal Exchange Theatre i Manchesters tidligere bomullsbørs.

Det er også mange mindre teatre slik som Contact Theatre og Z-arts i Hulme. The Dancehouse på Oxford Road brukes utelukkende for dans.[8] I 2014 åpnet HOME, et nytt spesialbygd kunstsenter. Senteret inneholder to teatre, fem kinoer og et område for kunstutstillinger.

Siden 2007 har byen holdt Manchester International Festival, en kunstfestival som holdes annethvert år med fokus på original kunst. Dette har inkludert store nye bestillignsverk av kunstere som Björk.

Museer and gallerier

[rediger | rediger kilde]
Museum of Science and Industry i Manchester

Manchesters museer viser frem byens historie fra romersk tid, dens rike industriell arv og rollen Manchester spilte i den industrielle revolusjon, fagforeningsbevegelsen, kvinnelig stemmerett og fotball. En rekonstruert del av det romerske Maucium fortet er åpen til publikum i Castlefield. Museum of Science and Industry, som er i den ombygde Liverpool Road togstasjon, har en stor samling av damplokomotiver og andre industrielle maskiner, fly, og en kopi av verdens første programmerbare datamaskin med elektronisk minne, kjent som Manchester Baby.[9] Museum of Transport har ustillinger av historiske busser og trikker.[10]

Manchester Art Gallery

Manchester Art Gallery i Mosley Street har en samling av europeiske malerier og en av Storbritannias største samlinger av prerafaelittiske malerier.[11][12]

Whitworth Gallery ligger i sør-enden av sentrum og viser moderne kunst, skulptur og tekstilkunst. Det ble utnevnt som Museum of the Year i 2015.[13] Andre utstillingslokaler og museer i Manchester inkluderer National Football Museum i Urbis, Castlefield Gallery, Manchester Costume Gallery i Platt Fields Park, People's History Museum og Manchester Jewish Museum.[14]

Kunstverk av maleren L.S. Lowry, kjent for sine fyrstikkmenn malerier av industrielle Manchester og Salford, er utstillt i City og Whithworth galleriene i Manchester og i the Lowry kunstsenter i Salford Quays (i nabobyen Salford), som har en stor permenet utstilling av hans arbeider.[15]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Gaskell House, hvor fru Gaskell skrev de fleste av sine bøker. Huset er nå et museum.

Manchester er en UNESCO by av litteratur kjent for sin radikale litteraturhistorie.[16][17]

Manchester ble i det 19. århundre brukt i mange verk som et eksempel på endringene industrialisering hadde ført til. De inkluderer Elizabeth Gaskells roman Mary Barton: A Tale of Manchester Life (1848),[18] og studier som Arbeiderklassens forhold i England i 1844 av Friedrich Engels som han skrev mens han bodde og arbeidet i byen.[19] Manchester var hvor Engels og Karl Marx møttes. De to begynte å skrive Det kommunistiske manifest i Chetham's Library, et bibliotek i Manchester[20] grunnlagt i 1653 og som hevder det er det eldste offentlige bibliotek i den engelskspråklige verden. John Rylands Library er et annet bibliotek i byen med en stor samling av tidlige bøker. Papyrus 52 som er antatt å være det eldste kjente fragment av Det nye testamente er på permanent utstilling der.[21]

Sport

[rediger | rediger kilde]
Stadionet Old Trafford, Manchester United Football Clubs stadion
Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Byens fotballklubber som er med i Premier League er Manchester United FC og Manchester City FC. Manchester Citys arena, Etihad Stadium, hvor de har spilt siden 2003-04 sesongen ligger i Sportcity omtrent tre kilometer øst for sentrum. Banen ble opprinnelig bygd som et friidrettsstadion for samveldelekene i 2002. Etter at Mancehster City tok over arenaen har den blitt bygget om og utvidet flere ganger og har i 2021 en maksimumskapsitet på omtrent 55 000. Manchester Citys gamle arena, Maine Road, som lå sør for sentrum ble revet i 2003.

Manchester Uniteds bane, Old Trafford, hvor klubben har spilt siden 1910, ligger i forstaden Trafford omtrent fire kilometer sørvest for sentrum. Old Trafford er med en kapsitet på omtrent 74 000 det største klubbstadionet (og det nest største fotballstadionet etter Wembley) i England. Old Trafford ble bombeskadet under 2. verdenskrig og mellom 1941 og 1949 spilte United sine hjemmekamper på Citys daværende hjemmebane, Maine Road.

Forbausende nok ble fotball forbudt ved lov i Manchester by i 1608, med følgende begrunnelse: «Whereas there hath been heretofore great disorder in our town of Manchester, and the inhabitants thereof greatly wronged... by a company of lewd and disorder persons using that unlawful exercise of playing with the football in ye streets of the said town, breaking many men's glass windows at their pleasures, and other great enormities.» (= og andre store voldsomheter).

I 2002 var byen vertskap for de XVII samveldeleker. Machester Uniteds arena Old Trafford ble også brukt til noen av fotballkampene under sommer-OL 2012.

Sportcity som ble bygd i forbindelse med samveldelekene i 2002 ligger noen kilometer øst for sentrum. I tillegg til Manchester Citys hjemmebane og treningsanlegg er Sportcity også hjem til et nasjonalt sykkelsenter med en velodrom, et innendørsområde for BMX og baner for terrengsykling. I Sportcity ligger også et nasjonelt squashsenter, og et regionalt senter for friidrett.

Manchester Aquatics Centre som ble ferdigstillt noen år før samveldelekene brukes for svømming, stuping og vannpolo. Senteret ligger i sentrum omtrent midt imellom de to universitetene i byen.

Andre sporter som er populære i Manchester er cricket, rugby, basketball, boksing og speedway.

Media

[rediger | rediger kilde]
Manchester Evening News har sitt hovedkontor i Manchester

Både The Guardian (tidligere Manchester Guardian, numre utgitt fra London, men med en stor leserkrets i Manchester med omheng) og Manchester Evening News (eid av The Guardian) blir utgitt i Manchester.

Byen har nest etter London Storbritannias største TV-produksjon. Granada Television hadde opprinnelig sitt hovedkontor i Manchester. I 2004 ble Granada slått sammen med Carlton Communications til å danne ITV Plc som har hovedkontor i London. ITV har fremdeles stor TV-produksjon i Manchesterområdet med hovedsete i MediaCity i Salford Quays like utenfor sentrum av Manchester. BBC har også sitt nordvestre hovedkontor i MediaCity.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Det er to universiteter i Manchester, Manchester Metropolitan University og University of Manchester. Det siste ble grunnlagt i 2004 gjennom at Victoria University of Manchester og UMIST ble slått sammen.

Manchester Grammar School ble bygd i 1515.

Transport

[rediger | rediger kilde]
Manchesters sporvognsnett begynte å bygges ut på slutten av 1980-tallet

Manchester har en flyplass, Manchester International Airport, som årlig benyttes av 20 000 000 passasjerer, hvilket gjør det til den tredje største flyplassen i Storbritannia. Flyplassen har adganger til over 180 destinasjoner. British Airways bruker flyplassen som et knutepunkt.

Det er to hovedstasjoner for jernbanetrafikk, Manchester Piccadilly og Manchester Victoria, samt mange mindre stasjoner. På slutten av 1980-tallet ble byens sporvognsnett bygd ut. Nettet består av åtte linjer med 99 holdeplasser. En ny linje til Trafford Centre, et stort kjøpesenter noen kilometer utenfor bykjernen, ble åpnet i 2020. Siden 2000 ble byen omsluttet av motorveien M60, og fra denne stråler motorveiene M67, M56, M602–M62, M61, M66 og M62 ut i ulike retninger. Etter den industrielle revolusjon går flere kanaler inn til byen. Disse blir fremdeles vedlikeholdt men er idag stort sett bare brukt for fritidsbåter.

Manchester har et av de største bussnettverkene utenfor London med mer enn 50 busselskaper som driver linjer som spriker ut fra sentrum til andre deler av byen og Stor-Manchester. Metroshuttle er gratis å bruke og består av tre ruter som dekker de sentrale forretningsområdene og de to største jernbanestasjonene.

Sykling er populært i Manchester både for pendling og for trim og rekreasjon.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Estimates of the population for the UK, England and Wales, Scotland and Northern Ireland (engelsk)
  2. ^ a b c 2011 Census - Built-up areas Office for National Statistics, UK (engelsk)
  3. ^ Neighbourhood Maps[død lenke](engelsk)
  4. ^ «Britain's Best Cities 2005–2006 Executive Summary» (PDF) (på engelsk). OMIS Research. 2006. Arkivert fra originalen (PDF) 17. mai 2006. Besøkt 8. september 2007. 
  5. ^ «London and Manchester lead UK business survey». Cushman & Wakefield web pages (på engelsk). Cushman & Wakefield. 18. september 2007. Besøkt 18. september 2007. 
  6. ^ «European Cities Monitor 2007» (på engelsk). Cushman & Wakefield. 15. oktober 2007. Besøkt 15. oktober 2007. 
  7. ^ «Regional GVA December 2007 (Page 7)» (PDF) (på engelsk). Office for National Statistics. 2007. Arkivert fra originalen (PDF) 8. januar 2008. Besøkt 29. mars 2008. 
  8. ^ «The Dancehouse Theatre». thedancehouse.co.uk. Arkivert fra originalen 17. februar 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. februar 2009. Besøkt 12. februar 2021. (engelsk)
  9. ^ «Home». Science and Industry Museum. (engelsk)
  10. ^ «Vehicle Collection». Greater Manchester Museum of Transport. 2007. Arkivert fra originalen 13. februar 2010. Besøkt 24. juli 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. februar 2010. Besøkt 12. februar 2021. (engelsk)
  11. ^ Moss, Richard. «The Pre-Raphaelite Collections». 24-Hour Museum. Arkivert fra originalen 9. september 2012. Besøkt 24. juli 2009. (engelsk)
  12. ^ Morris, Edward (2001). Public art collections in north-west England. Liverpool University Press. s. 118. ISBN 0-85323-527-9. (engelsk)
  13. ^ «Collection». Whitworth Gallery. Arkivert fra originalen 27. februar 2009. Besøkt 24. juli 2009. (engelsk)
  14. ^ «Manchester Museums Guide». Virtual Manchester. 2009. Arkivert fra originalen 30. mai 2009. Besøkt 24. juli 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 30. mai 2009. Besøkt 12. februar 2021. (engelsk)
  15. ^ «The Lowry Collection». The Lowry. 2009. Arkivert fra originalen 30. mars 2010. Besøkt 24. juli 2009. (engelsk)
  16. ^ Royle, Nicholas (2. november 2017). «A new chapter begins: Manchester named Unesco City of Literature». The Guardian. (engelsk)
  17. ^ Atkinson, David. «A literary tour of Manchester». The Guardian. (engelsk)
  18. ^ «Elizabeth Gaskell (1810–1865)». BBC. Arkivert fra originalen 5. desember 2007. Besøkt 2. november 2007. (engelsk)
  19. ^ Engels, Fredrick (1892). The Condition of the Working-Class in England in 1844. London: Swan Sonnenschein & Co. s. 45, 48–53. Arkivert fra originalen 12. oktober 2014. Besøkt 11. mars 2015 – via Internet History Sourcebooks Project. (engelsk)
  20. ^ Hunt, Tristram (2. juni 2009). The Frock Coated Communist: A Revolutionary Life. Allen Lane. s. 129. ISBN 978-0713998528. (engelsk)
  21. ^ Hodgson, John. Riches of the Rylands: The Special Collections of the University of Manchester Library (1st utg.). Manchester: Manchester University Press. ISBN 978-0719096358. (engelsk)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Manchester hos Wikivoyage

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Manchester&oldid=24293541»