Mathias Blilie

Mathias Blilie
Født	2. okt. 1854; Vestre Toten
Død	25. apr. 1929 (74 år); Vestre Toten
Beskjeftigelse	Politiker, bonde, trelasthandler
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1906–1909, Toten, 1906–1909); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1900–1903, Kristians amt, 1900–1903); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1903–1906, Kristians amt, 1903–1906); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1910–1912, Toten, 1910–1912) ;
Far	Lars Kristiansen Blilie
Parti	Venstre; Frisinnede Venstre
Nasjonalitet	Norge

Mathias Larsen Blilie (1854–1929) var en norsk politiker, bonde og trelasthandler. Han var stortingsmann for Toten krets i Kristians amt fra 1907 til 1912.

Liv og virke

Han vokste opp på gården Blili på Eina. Faren, Lars Kristiansen Blilie, var både ordfører og stortingsmann. Faren delte gården mellom Mathias og hans bror i 1880, men da broren døde, overtok Mathias hele gården.^[4]^[5] Han drev ellers stort innen skogbruk, trelasthandel, eiendomsomsetning og auksjonsforretning.^[6]

Mathias Blilie var medlem av Vestre Toten herredsstyre fra 1884 til herredsdelingen i 1908, deretter medlem av Eina herredsstyre. Han var Vestre Totens ordfører fra 1902 til 1907, valgt på en gårdbrukerliste, men fungerte også i ordførervervet mens Anton Røstøen møtte på Stortinget. Blilie var Einas første ordfører fra 1908 til 1910.^[6]

Han var styreformann i både sparebank og brannforsikringsselskap.^[5]^[6]

I 1906 ble Blilie innvalgt på Stortinget fra Toten krets i Kristians amt, som en moderat venstremann, men uten å forplikte seg på noe bestemt program.^[7]^[8] Han tilhørte den fraksjonen som ble støtt ut av «det konsoliderte Venstre» i 1908.^[9] Ved stortingsvalget i 1909 ble han gjenvalgt fra Toten krets, denne gangen for Frisinnede Venstre i valgsamarbeid med Høyre. Begge ganger hadde han arbeiderdemokratene Johan Castberg og Alf Mjøen som sine fremste utfordrere.^[10]^[11]

Referanser

^ ^a ^b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 103^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Digitalarkivet, «Klokkerbok for Kolbu prestegjeld, Eina sokn 1916–1934 (0531Q)», besøkt 8. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 10^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Ødegaard, Svein-Erik, Austarheim, Hilde Larsen og Bækkelund, Bjørn (1998). Totens bygdebok. V. Stiftelsen Toten økomuseum og historielag. s. 154. ISBN 82-90557-04-3.
^ ^a ^b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 1, del 1. Kristiania. s. 103–104.
^ ^a ^b ^c Gjørvad, O. (red.) (1937). Totens bygdebok. II. s. 113–114.
^ Nissen, Bernt A. (1933). «Venstre efter 1905». I Worm-Müller, Jacob S., Bergsgård, Arne og Nissen, Bernt A. Venstre i Norge. Oslo: Olaf Norlis forlag. s. 234–236.
^ Mjeldheim, Leiv (1978). Parti og rørsle: Ein studie av Venstre i landkrinsane 1906–1918. Bergen: Universitetsforlaget. s. 308 og 441.
^ Nissen, Bernt A. (1933). «Venstre efter 1905». I Worm-Müller, Jacob S., Bergsgård, Arne og Nissen, Bernt A. Venstre i Norge. Oslo: Olaf Norlis forlag. s. 249.
^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1907). Stortingsvalget 1906 (PDF). Norges offisielle statistikk. V, 49. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 88–89.
^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1910). Stortingsvalget 1909 (PDF). Norges offisielle statistikk. V, 128. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 94–95.

[hash-6d05f1644ceb8dd46fa853c021e35eb9bd5ab7de-1] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 103^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-423ced5bdbaaac0152d449a6a6b1f98d807997dc-2] Digitalarkivet, «Klokkerbok for Kolbu prestegjeld, Eina sokn 1916–1934 (0531Q)», besøkt 8. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2a41615fc5e462044491dd1ee855a2fac529cb31-3] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 10^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Ødegaard, Svein-Erik, Austarheim, Hilde Larsen og Bækkelund, Bjørn (1998). Totens bygdebok. V. Stiftelsen Toten økomuseum og historielag. s. 154. ISBN 82-90557-04-3.

[Lindstøl-5] Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 1, del 1. Kristiania. s. 103–104.

[Gjørvad-6] Gjørvad, O. (red.) (1937). Totens bygdebok. II. s. 113–114.

[7] Nissen, Bernt A. (1933). «Venstre efter 1905». I Worm-Müller, Jacob S., Bergsgård, Arne og Nissen, Bernt A. Venstre i Norge. Oslo: Olaf Norlis forlag. s. 234–236.

[8] Mjeldheim, Leiv (1978). Parti og rørsle: Ein studie av Venstre i landkrinsane 1906–1918. Bergen: Universitetsforlaget. s. 308 og 441.

[9] Nissen, Bernt A. (1933). «Venstre efter 1905». I Worm-Müller, Jacob S., Bergsgård, Arne og Nissen, Bernt A. Venstre i Norge. Oslo: Olaf Norlis forlag. s. 249.

[10] Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1907). Stortingsvalget 1906 (PDF). Norges offisielle statistikk. V, 49. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 88–89.

[11] Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1910). Stortingsvalget 1909 (PDF). Norges offisielle statistikk. V, 128. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 94–95.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]