Moss og Drøbak valgkrets

Kart over Moss fra 1885.

Kart over Drøbak fra 1890.

Moss og Drøbak var en valgkrets ved stortingsvalgene 1844–1921.

Valgordningen

Fra Riksforsamlingen og det første Stortinget i 1814 utgjorde kjøpsteder egne valgkretser, til forskjell fra amtenes landvalgkretser, ved stortingsvalg. Moss hadde hatt kjøpstadsrettigheter siden 1720 og ble en egen kjøpstadskrets i 1914. Drøbak fikk kjøpstadsrettigheter i 1842, men hadde for få stemmeberettigede til å bli en egen bykrets, og måtte velge sammen med Moss, som var nærmeste kjøpstad.^[a]

Ved stortingsvalget i 1844 ble Moss og Drøbak én krets, og denne valgte én representant i periodene 1845–1856 og 1865–1921 og to representanter i perioden 1857–1864. Ved stortingsvalget i 1921 ble kretsen slått sammen med Fredrikshald, Fredrikstad og Sarpsborg til en felles krets for kjøpstedene i Østfold og Akershus fylker.^[3] Ved stortingsvalget i 1953 ble ordningen med egne kjøpstedskretser avsluttet, og Moss og Drøbak gikk inn i henholdsvis Østfold og Akershus fylker.

Liste over stortingsrepresentanter for Moss og Drøbak

Listen dekker alle som representerte kjøpstedene Moss og Drøbak på Stortinget fra 1845 til 1921. Listen omfatter alle faste representanter og alle som møtte fast som vara for regjeringsmedlemmer eller avdøde representanter.

1845–1883

Johan Thorne fra Høyre, stortingsmann 1883–1891.
Foto: R. Ovesen/Stortingsarkivet

Arne Magnussen fra Arbeiderpartiet, stortingsmann 1919–1921.

Navn	Stilling	Periode	Merknader
Vogt, DavidDavid Vogt	Byfogd	1845–1850	Vararepresentant 1848–1850
Birch-Reichenwald, ChristianChristian Birch-Reichenwald	Amtmann	1848–1850; 1854–1856
Ellefsen, Christen FrederikChristen Frederik Ellefsen	Snekkermester	1851–1853
Heiberg, Andreas HenrikAndreas Henrik Heiberg	Lege	1857–1861
Holst, Frederik J.Frederik J. Holst	Handelsmann	1857–1864
Brandt, Kristian K. HagemannKristian K. Hagemann Brandt	Major	1865–1870
Peterson, TheodorTheodor Peterson	Fabrikkeier	1871–1873
Sandberg, Fredrik August ZahnFredrik August Zahn Sandberg	Politimester	1874–1879
Helliesen, OleOle Helliesen	Overtollbetjent	1880–1882

1883–1921

Navn	Stilling	Parti	Periode	Merknader
Thorne, JohanJohan Thorne	Godseier	Høyre	1883–1891
Reinert, Henrik AndreasHenrik Andreas Reinert	Grossist	Venstre	1892–1894
Iversen, OlufOluf Iversen	Glassmester	Venstre	1895–1906
Kristensen, BjørnBjørn Kristensen	Redaktør	Frisinnede Venstre	1907–1912	Representerte Venstre 1907–1909
Jenssen, Carl EdvardCarl Edvard Jenssen	Jerndreier	Socialistene	1913–1915
Peterson, Hans BlomHans Blom Peterson	Fabrikkeier	Høyre	1916–1918
Magnussen, ArneArne Magnussen	Postekspeditør	Socialistene	1919–1921

Valgresultater

Valgene før 1906 foregikk i to omganger. Først valgte et valgting et gitt antall valgmenn. Det påfølgende valgmannstinget valgte stortingsrepresentant og vararepresentant. Siden 1906 har det vært direkte valg til Stortinget, de første fem gangene i enkeltmannskretser.

Valgår	Venstre				Samlingspartiet				Socialistene
	1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang
	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel
1906^[4]	483	32,7 %	797	51,1 %	463	31,3 %			396	26,8 %	755	48,4 %
1906^[4]	137	9,3 %			463	31,3 %			396	26,8 %	755	48,4 %
1909^[5]	441	17,0 %	211	7,4 %	1 210(FV og H)	46,7 %	1 401	49,3 %	940	36,3 %	1 231	43,3 %
1912^[6]	318	12,8 %	124	4,3 %	604(FV) 520(H)	24,3 % 20,9 %	1 334	46,8 %	1 042	41,9 %	1 392	48,8 %
1915^[7]	656	18,0 %			1 328(H)	36,5 %	2 101	52,9 %	1 647	45,3 %	1 870	47,1 %
1918^[8]	119	2,9 %			1 967	47,2 %	2 226	49,0 %	2 077	49,8 %	2 314	50,9 %

Fotnoter

Type nummerering

^ Grunnlovsbestemmelse av 17. mai 1814, §57: «Har en Kjøbstad færre end 150 stemmeberettigede Indvaanere, sender den sine Valgmænd til nærmeste Kjøbstad, for at stemme i Forening med dennes Valgmænd, og ansees da begge Kjøbstæder som eet District.»^[1] Drøbak hadde 75 stemmeberettigede i 1844, og oversteg aldri 150 så lenge bestemmelsen gjaldt.^[2]

Referanser

^ Olafsen, Arnet (red.) (1903). «Norges Riges Grundlov». Norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 28.
^ Utheim, John (1895). Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815–1885 (PDF). Norges offisielle statistikk, III, 219. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos Aschehoug & Co. s. 103.
^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 68–72.
^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[3] Grunnlovsbestemmelse av 17. mai 1814, §57: «Har en Kjøbstad færre end 150 stemmeberettigede Indvaanere, sender den sine Valgmænd til nærmeste Kjøbstad, for at stemme i Forening med dennes Valgmænd, og ansees da begge Kjøbstæder som eet District.»^[1] Drøbak hadde 75 stemmeberettigede i 1844, og oversteg aldri 150 så lenge bestemmelsen gjaldt.^[2]

[1] Olafsen, Arnet (red.) (1903). «Norges Riges Grundlov». Norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 28.

[2] Utheim, John (1895). Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815–1885 (PDF). Norges offisielle statistikk, III, 219. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos Aschehoug & Co. s. 103.

[Haffner-4] Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 68–72.

[5] «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[6] «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[7] «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[8] «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[9] «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.

[a]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[1]

[2]