Hopp til innhold

Oldtidsvei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hulvei i bøkeskogen i Larvik.

Oldtidsvei er betegnelsen på et veiløp som kan føres tilbake til eldre tider. Oxford Dictionary definerer en oldtidsvei (trackway) som «en sti formet av gjentatt tråkking av folk eller dyr».[1] Over tid utviklet mange av disse stiene seg til veier. Noen slike tråkk, både av mennesker og dyr, er bevart i vulkansk aske eller torvmyr som tidsvitner fra forhistorisk tid.

Afrika

[rediger | rediger kilde]

Tanzania

[rediger | rediger kilde]
Laetoli, februar 2006.

En del av de eldste oldtidsveier for menneskelige stamfedre er oppdaget i Tanzania. Oldtidsveien Laetoli er berømt for homininifotspor bevart i vulkansk aske. Etter at fotavtrykkene ble avsatt i asken, har mykt regn sementert askelaget til tuffstein, og således bevart den veien disse tidlige menneskene har vandret. Tre enkeltindivider, der den ene gikk i sporene etter de andre, var sporene etter den tredje vanskelige å oppdage. Da sporene fører i samme retning, kan de ha blitt avsatt av en gruppe, men ingenting annet støtter antagelsen om en kjernefamilie som sammen besøker et vannhull.[2][3]

Sør-Afrika

[rediger | rediger kilde]

I Sør-Afrika er det funnet to oldtidsveier med fotspor, en ved Langebaan og en ved Nahoon. Begge ble funnet i fossilerte sjøsanddyner. Ved Nahoon er det funnet minst fem arter av virveldyr, inkludert tre fotspor fra menneskeaper, bevart som avstøpninger.[4] Avtrykkene ved Langebaan er de eldste dokumenterte spor avsatt av mennesker, rundt 117.000 år gamle.[5]

Oldtidsveien på Langerud i Oslo.

Europa

[rediger | rediger kilde]

Norge

[rediger | rediger kilde]

Mange av Norges oldtidsveier er blitt del av moderne veiutbygging, og noen er gjengrodd, men deler kan fortsatt gjenfinnes. Professor Dahls gate midt i Oslo er en forlengelse av Hegdehaugsveien, der det slyngete veifaret er bevart og røper den gamle opprinnelsen.[6] Noen av veiene er fredet. Mange steder er kunnskapen om de gamle veiløpene glemt fordi de oppstod i forhistorisk tid, og skriftlige kilder mangler. Andre steder kan deler finnes som stier mellom gårder i området. Gamle veiløp forbi gravhauger og andre oldtidsminner viser seg ofte å være en oldtidsvei.[7]

Statens vegvesen har et eget skilt for å markere oldtidsveier.[8]

Det eneste stedet i Norge som har navnet Oldtidsveien i Sentralt stadnamnregister, ligger i Sarpsborg kommune.[9] Fylkesvei 130 har fått betegnelsen på grunn av alle gravfunn og helleristninger langs denne veien.

«Borremosemannen», ett av tre myrlik funnet i myren Borremosen.

Danmark

[rediger | rediger kilde]

Broskov oldtidsvei regnes som Nordens vakreste og mest velbevarte oldtidsvei, oppdaget i 1949 under drenering.[10] Den ligger ved et vadested rundt 5 km nordvest for Præstø og består av en nesten 70 m lang og 3,5 m bred brolegging fra 300-400 e.Kr., restaurert i 2009.[11] «Ellemosestien» ligger i Nordsjælland og er en rundt 100 m lang oldtidsvei, solid bygget med en 3 m bred og 60 cm tykk brolegging av naturstein og kantet av stabbestein.[12] I steinalderen var området en liten saltvannsfjord med en liten bebodd øy i. Gradvis tørket fjordarmen ut til myr og våtmark. I dag vet man ikke hvor denne oldtidsveien førte.[13] Nord for København fører oldtidsveien i Farum forbi jættestuen Gretteshøj[14] og videre over Sortemosen (= Svartmyren) til Ryget skog.[15] Området krysses av tolv dype hulveier.[16]

Oldtidsveien Corlea i Irland.

I Nørrejylland finnes rester av en oldtidsvei ved Hjørring.[17] I Himmerland i nærheten av Aars ligger den store myren Borremosen, mest kjent for funnet av tre myrlik. På en holme i myren søkte jernalderbønder rundt 300 f.Kr. sammen i en landsby de befestet med vollgrav. En brolagt vei førte fra tørt land ut til Borremose-festningen som ble gjenoppdaget på 1920-tallet og fredet i 1937. Stedet kan besøkes i dag, der man bruker den gamle brolagte veien til og fra.[18]

Irland

[rediger | rediger kilde]

På Irland er Corlea en oldtidsvei bygget på en myr. Det ble anlagt et helt nettverk av slike veier over myren.[19] Veiene er bygd opp med tømmer av hassel, bjørk og ore lagt på tvers langs sporet. Tidvis er tømmeret krysset for å gi bedre støtte. Andre tilsvarende oldtidsveier over myrer, toghers, er avdekket og datert til rundt 4000 f.Kr., anlagt og vedlikeholdt av lokale bønder i bronsealderen og inn i jernalderen.[20] Corlea-veien er fra rundt 148 f.Kr. Den ble avdekket i 1994 og er den lengste i sitt slag i Europa. Andre eksempler på slike veianlegg er funnet i England (Somerset Levels,[21] Englands største våtmarkområde[22]) og i Tyskland.[23]

Storbritannia

[rediger | rediger kilde]
Ridgeway, bygdeborgen Uffington i det fjerne til venstre.

I romersk Britannia ble mange av oldtidsveiene bygget over av romerne og dannet fundamentet for deres romerske veier. Før romerne benyttet folk disse oldtidsveiene for å reise mellom bosetningene, men de var uegnet for rask forflytning av tropper og utstyr.[24]

Disse bosetningene var forbundet med hverandre ved oldtidsveier, tidvis referert til som «grønne spor».[25] Veiene eller stiene følger ofte naturlige konturer i landskapet, og utviklet seg over tid da dyr ble drevet fra sted til sted og folk gikk til og fra naboboplasser. Mye av landet var skogkledt; dalstrøkene var fruktbare og var ideelle fisk, jordbruk og gressing av krøtter.[25]

Oldtidsveiene ga forbindelse mellom gårdene og markene, andre gårder, og gravtyper som langhauger. Veiene knyttet også sammen adskilte lokaliteter til leirmøtesteder og transport av flint som krysset landet. Andre var mest sannsynlig prosesjonsveier, som eksempelvis førte til det enorme tempelet ved Avebury i Wiltshire. Langdistanseveier var de som i dag er kjent som:

Noen oldtidsveier følger åsryggene, mens andre følger lavere høyder. Lavlandet var i sin tid preget av tett skog og vårmark, og på lange strekninger var det en fordel å følge åsryggene. Ridgeway gikk antagelig fra The Wash langs krittvollskrenten over England via Avebury til den engelske kanal over Salisbury-sletten, en mye lengre rute enn den nåværende nasjonale turstien.

Oldtidsveien Bohlenweg (= plankevei) over Wittmoor, Hamburg.

Kunsten å bygge veier over myrene, slik som de over Somerset Levels, ble lært av tidlige beboere. Enorme antall tømmerstokker knyttet sammen torvøyene over myrene. Sweet Track er en veiforbindelse over Glastonbury-myrene i Somerset, og er antatt å være en av verdens eldste veianlegg, datert til 3800-tallet f.Kr. (neolittisk tid). Det er i dag bygget en kopi som gir en naturtro opplevelse av oldtidsveien.[27][28]

Ved vadesteder ble det bygget bro, og flere veier møttes for å benytte seg av broene. Betydelige bosetninger vokste opp ved broene, og det vokste frem handelsplasser.

Tyskland

[rediger | rediger kilde]
Skjematisk tegning av en del av Bohlenweg II med tverrsnitt, planvisning og langsgående seksjon.

Det er funnet to oldtidsveier i Tyskland, begge i Wittmoor[29] nord i Hamburg, med navnene Bohlenweg I og Bohlenweg II. På tysk kalles en oldtidsvei for Altstraße («gammel-gate»), mens Bohlenweg er en oldtidsvei bygget av Bohlen, planker. De ble oppdaget i henholdsvis 1898 og 1904, og dateres til 300- (II) og 600-tallet e.Kr. (I). Begge forbandt øst- og vestbreddene av det tidligere utilgjengelige myrområdet. En del av den eldste fra romertiden har en fast utstilling ved Hamburgs arkeologiske museum.[30]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Hulvei i Västergötland, Sverige.
    Hulvei i Västergötland, Sverige.
  • Gravhaug ved oldtidsveien i bøkeskogen i Larvik.
    Gravhaug ved oldtidsveien i bøkeskogen i Larvik.
  • Hulvei i Zuid-Limburg, Nederland.
    Hulvei i Zuid-Limburg, Nederland.
  • Oldtidsvei i Wageningen i Nederland.
    Oldtidsvei i Wageningen i Nederland.
  • Oldtidsvei ved Saint Bomer Les Forges, Orne, Frankrike.
    Oldtidsvei ved Saint Bomer Les Forges, Orne, Frankrike.
  • Congostra da Carballa, Ribeira, Galicia, Spania.
    Congostra da Carballa, Ribeira, Galicia, Spania.
  • Hulvei ved Sandomierz i Polen.
    Hulvei ved Sandomierz i Polen.
  • Königsberghohlweg i nærheten av Groß-Schweinbarth, Østerrike.
    Königsberghohlweg i nærheten av Groß-Schweinbarth, Østerrike.
  • Leeßhohl in Bensem an der Bergschdrooß, Tyskland.
    Leeßhohl in Bensem an der Bergschdrooß, Tyskland.
  • Radevormwald, Nordrhein-Westfalen, Tyskland.
    Radevormwald, Nordrhein-Westfalen, Tyskland.
  • Den gamle hulvei i parken Kløften i Haderslev, Danmark.
    Den gamle hulvei i parken Kløften i Haderslev, Danmark.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Trackway» Arkivert 29. desember 2017 hos Wayback Machine., Oxford Dictionaries. Sitat: «A path formed by the repeated treading of people or animals.»
  2. ^ Harrison, Terry (19. januar 2011): Paleontology and Geology of Laetoli, Tanzania: Human Evolution in Context: Geology, Geochronology, Paleoecology and Paleoenvironment. 1. Springer Science & Business Media, ISBN 978-9048199556, s. 402
  3. ^ «Laetoli Footprints», PBS, inkludert video
  4. ^ Roberts, David L. (2008): «Last Interglacial Hominid and Associated Vertebrate Fossil Trackways in Coastal Eolianites, South Africa», Ichnos : An International Journal for Plant and Animal Traces, 15 (3-4), s. 190-207
  5. ^ «South Africa West Coast: Langebaan Footprints: A Walk With Eve», The Cape Odyssey, juni/juli 2002
  6. ^ «Professor Dahls gate», Oslo byleksikon
  7. ^ Christophersen, H.O. & Kagge, Aase (1973). Fra allfar og kongevei : glimt fra gamle dagers vandre- og reiseliv. Oslo: Grøndahl. s. 30. ISBN 8250400437. 
  8. ^ Øgaard, Per. «Den trondhjemske kongevei og oltidsvei». Statens vegvesen: Akershus vegkontor. Arkivert fra originalen 29. desember 2017. Besøkt 24. juli 2013. 
  9. ^ Faktaark: Oldtidsveien, Kartverket
  10. ^ Borskov oldtidsvei, Sør-Sjælland
  11. ^ «Broskov oldtidsvej» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 1. mars 2023 fra [1]
  12. ^ Tibirke bakker og Ellemosen
  13. ^ «Ellemosestien»
  14. ^ Jættestuen Gretteshøj, Farum
  15. ^ Oldtidsveien i Farum
  16. ^ Oldtidsstier, Farum
  17. ^ Oldtidsveien ved Hjørring
  18. ^ «Borremoseveien», Veier i Danmark
  19. ^ Corlea trackway, 1. mars 2020
  20. ^ The mystery of the Togher Road
  21. ^ Somerset levels
  22. ^ Somerset levels and moors
  23. ^ «Corlea Ancient Trackway», Megalithic Ireland
  24. ^ «Roman and Saxon Roads and Transport»[død lenke], Dartford Town Archive
  25. ^ a b «A Brief Introduction to Ancient Paths and Highways», Historic England 14. oktober 2015
  26. ^ «The Icknield Way, Ancient Trackway», The Modern Antiquarian
  27. ^ Jewkes, Maisie (4. april 2013): «The Sweet Track», Ancient History Encyclopedia
  28. ^ «The Sweet Track & Other Trackways» Arkivert 10. desember 2017 hos Wayback Machine., Avalon Marshes Somerset
  29. ^ Naturreservatet Wittmoor
  30. ^ Articus, Rüdiger; Brandt, Jochen; Först, Elke; Krause, Yvonne; Merkel, Michael; Mertens, Kathrin; Weiss, Rainer-Maria (2013): Archaeological Museum Hamburg Helms-Museum: A short guide to the Tour of the Times. Hamburg: Archaeological Museum Hamburg publication - Helms-Museum. 103. ISBN 978-3-931429-24-9, s. 108
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oldtidsvei&oldid=24083283»