Olavsrosa
- Andre betydninger: Olavsrose er også betegnelsen på et symbol i folkekunsten, og navn på et heraldisk motiv.
Olavsrosa er et kvalitetsmerke tildelt av stiftelsen Norsk Kulturarv for opplevelsestilbud med basis i norsk kulturarv.[1]
Kriterier
[rediger | rediger kilde]Kvalitetsmerket Olavsrosa «blir tildelt opplevingar av særleg høg standard, med omsyn både til kulturhistorie og formidling.»[1] Til grunn for tildeling ligger en vurdering av opplevelsestilbudets kulturhistoriske verdi, hvordan kulturarven blir ivaretatt og formidlet til publikum. Den som tildeles merket er underlagt årlig kontroll og rapportering. Retten til å benytte merket kan trekkes tilbake om kriteriene ikke lenger er møtt. Merket kan benyttes til profilering og markedsføring av dem som tildeles merket.
For å bli tildelt Olavsrosa må kandidaten selv søke[2], og kunne dokumentere visse krav som stilles i søknadsskjemaet.[3] Eksterne nominasjoner blir derfor ikke realitetsbehandlet.
Utforming
[rediger | rediger kilde]Symbolet for varemerket Olavsrosa bygger på figuren olavsrose, en form for valknute, et gammelt symbol for vern. Figuren er grønn og har omskriften «NORSK KULTURARV • NORWEGIAN HERITAGE». Figuren ble i 1996 registrert som varemerke for Norsk Kulturarv.[4]
Formen og utseendet til Olavsrosa er så å si identisk med det som var kjennetegnet til den tidligere Bøndernes Bank som er opphørt som egen bank.[5] Formen er forskjellig fra vanlige valknuter som har et midtfelt omgitt av fire eller flere løkker, for eksempel i kommunevåpenet til Lødingen.
Tildeling
[rediger | rediger kilde]Olavrosa er tildelt over 100 kulturarvprodukter i Norge i 2010. Eksempler på kulturopplevelser som er tildelt kvalitetsmerket er seilskuter, fyr, fiskevær, overnattingstilbud, serveringstilbud, setrer, historiske hoteller, rorbuer, industrihistorie, gamle jernbaner, handverkstradisjoner og kulturarrangement.
Virksomheter som er tildelt Olavsrosa
[rediger | rediger kilde]- Abelvær Gård
- Agatunet
- Amperhaugen
- Andvord gard
- Ankalterud Gård
- Astruptunet
- Auen Urtegård
- Aur prestegård[6]
- Batalden Havbu
- Bekkjarvik Gjestgiveri
- Bergseng Seter
- Bjerkem
- Bortistu gjestegard[7] (1998)
- Brenden Seter
- Bryhni Søndre
- Budsjord Gard, Dovre
- Byparken i Mosjøen
- Bøndenes hus
- Båtskott Trebåtbyggeri
- Dalen Hotel
- DS «Bjoren»
- Det gamle Rekkjetunet anno 1599
- Devoldfabrikken[8]
- DogA, Norsk Design- og Arkitektursenter
- DS «Skibladner»
- Dønnes Gård
- Dåpstradisjon
- Edvardas Hus
- Eide Gard
- Eidsvollsbygningen
- Ekebergrestauranten
- Engevik Gaard
- Fausko Skysstasjon
- Festiviteten og Stallgården på Eidsvold Verk
- Fetsund Lenser
- Fiskeværet Sør-Gjæslingan
- Fokus Bank
- Folldal Gruver
- Galleri Bodøgaard
- Galleri Synnøve
- Gamalost frå Vik
- Gamle Hvam Museum
- MF «Gamle Lofotferga»
- Glittersjå Fjellgård
- Glopheim Kafe
- Gloppen Hotell
- Greivjord Fjellgard
- Guddalstunet
- Hamsungalleriet
- Handelsstedet Bærums Verk
- Handelsstedet Havnnes[9]
- Hardanger Fartøyvernsenter og Mathilde
- Heddan Gard
- Herangtunet
- Herdalssetra
- Hoel Gård
- Holmen gård
- Holsdagen
- Hotell Bondeheimen, Kaffistova og Heimen Husfliden[10]
- Hotel Mundal
- Hundorp, Dale-Gudbrands gard
- Hvalbåten «Southern Actor»
- Hvalstrand bad
- Isfjord radio
- Jaktslottet Raasjøen
- Kalsa gårdsbakeri[11]
- Kjerringøy handelssted
- Kjærra Laxefiske
- Kongensgt. 10 b og 12 i Ålesund
- Kongsfjord landhandel & café
- Kongsvold Fjeldstue
- Krøderbanen
- Kulturstua i Ro
- Kvebergsøya Gard
- Kviknes Hotel
- Kvipt
- Køhler-Paviljongen
- Landskappleiken
- Langodden gard
- Lien Fjellgard
- Losby Gods
- Lysebu
- Løvøy Gamle Handelssted
- Marit Annys Vevstogo
- Mathallen Oslo
- Mjonøy – møtestad for bygde- og ferdafolk, tradisjon og kultur
- MOLO AS - bygningsvernbutikk
- Moster Amfi og Mostraspelet
- Nesset prestegard
- Nestunet
- Nordgardsetra 4H-Seter
- Nordre Ekre Gård, Vågå gardshotell
- Norsk Hesteavlsseter
- Norsk Trikotasjemuseum
- Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum
- Numedalsbanen
- Nutheim gjestgiveri
- Oselvarverkstaden[12]
- Parkteateret Scene
- Per Gynt-gården
- Peer Gynt-stemnet
- Quality Hotel 33
- Ramsvig handelsstad[13]
- Refsnes Gods
- Renndølsetra
- Romenstad Hytte- og Gardsferie
- Rotnes Bruk
- Rudi Gard
- Ryvarden Kulturfyr
- Røisheim Hotell og Skysstasjon
- Røkenes Gård og Gjestehus
- Sandtorgholmen
- Sandven Hotel
- Setesdalsbanen
- Sevletunet
- Sikkilsdalen - Norsk hesteavlsseter[14]
- Simenstad Gard
- Sjøgata i Mosjøen v. Kulturverkstedet
- Sjømannssuitene og «Vatikanet» – Det lille Hotel
- Skonnerten Anna Rogde
- Skudeneshavn[15]
- Smia Fiskerestaurant
- Solbråsetra
- Solstrand Hotel & Bad
- Spillum Dampsag & Høvleri – Norsk Sagbruksmuseum
- Stiklestad Nasjonale Kultursenter
- Stuhaug Gaardsmuseum
- Sundet gård
- Sundvolden Hotel
- Sveinhaug Gård & historisk pensjonat
- Svinøya Rorbuer og Børsen Spiseri
- Sygard Grytting
- Sygard Storrvik
- Sølvgarden[16]
- Søre Harildstad
- Søre Traaen
- Sørfjelltunet[17]
- Sørre Hemsing
- Thamshavnbanen
- Ullershov gård
- Utstein kloster
- Valbjør Gard
- Vigsnes grubeområde
- Villa Norangdal
- Visnes hotel
- Volda Elektriske Mylne
- Vølneberg gamle skole[18]
- Walaker Hotell – Galleri Walaker 300
- Ytste Skotet
- Åmot Operagard
- Årvoll gård
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Olavsrosa, Norsk kulturarv, 25. august 2009] Arkivert 13. november 2010 hos Wayback Machine..
- ^ Søknadsinformasjon fra Kulturarv.no Arkivert 9. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Utvalgskriterier (PDF) fra Kulturarv.no [død lenke]
- ^ Registrerte opplysninger om nasjonal varemerkeregistrering, Patentstyret [død lenke]
- ^ http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Bilde:Logo_b%C3%B8ndernes_bank.jpg[død lenke].
- ^ randiskogum (18. september 2017). «Aur prestegård». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
- ^ randiskogum (27. mars 2017). «Bortistu Gjestegard». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
- ^ Stangenes, Reidar (13. april 2017). «Devoldfabrikken». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
- ^ Heggelund, Rakel Lund (25. juni 2015). «- Et levende kulturminne». framtidinord.no. Arkivert fra originalen 26. august 2018. Besøkt 26. august 2018.
- ^ astrid.grytting@bondeheimen.com (25. januar 2013). «Hotell Bondeheimen, Kaffistova og Heimen Husfliden». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
- ^ randiskogum (18. september 2017). «Kalsa Gårdsbakeri». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
- ^ randiskogum (30. mai 2017). «Oselvarverkstaden». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
- ^ www.i-tools.no. «Øyposten - Olavsrosa til Ramsvig». www.oyposten.no. Arkivert fra originalen 26. august 2018. Besøkt 26. august 2018.
- ^ kari.hustad@nhest.no (3. juli 2013). «Sikkilsdalen - Norsk hesteavlsseter.». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
- ^ Stangenes, Reidar (11. april 2017). «Skudeneshavn». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
- ^ randiskogum (20. september 2017). «Sølvgarden». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
- ^ randiskogum (18. september 2017). «Sørfjelltunet». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
- ^ randiskogum (23. februar 2016). «Vølneberg gamle skole». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.