Olav Fyrileiv
Olav Fyrileiv | |||
---|---|---|---|
Født | 15. jan. 1875[1] Åmotsdal | ||
Død | 11. juni 1975[1] (100 år) Heddal | ||
Beskjeftigelse | Kunstner, treskjærer | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Heddal[1] |
Olav Fyrileiv (1875–1975) var en norsk treskjærer og rosemaler.
Han kom fra Åmotsdal i Telemark.
Norsk Folkemuseum har to kubbestoler[note 1] som er skåret og malt av Olav Fyrileiv, og i museets protokoll har Torgeir Kjos notert følgende opplysninger om Fyrileiv:
Olav Fyrileiv var født i Åmotsdal og bosatt og død i Heddal i Telemark. Han var utdannet snekker og ansatt som sløydlærer på Notodden lærerskole fra ca. 1898–1904. Fra 1904 arbeidet han som selvstendig kunsthåndverker/brukskunstner i Heddal.
Fyrileiv hadde en storproduksjon av møbler (ikke minst kubbestoler) og hele interiører både for gårder og privatpersoner. Han leverte mye i nærområdet i Telemark, men også ellers i landet, og eksporterte dessuten mye til USA. Fyrileiv både formet, skar og malte gjenstandene selv. I 1904 laget han altertavlen til Lisleherad kirke, og i 1908 restaurerte han altertavlen i Heddal stavkirke. Samme år utførte han store utsmykkingsarbeider for Norsk Hydro på Notodden, blant annet i interiørene i Administrasjonsbygningen. I 1954 ble han kunstnerisk leder for restaureringen av Heddal stavkirke, der han gjennomførte en rekke oppgaver. Et stueinteriør fra i Holmenkollen i Oslo, som han laget for Didrik Korgshem i 1932, ble i 1990 overført til Heddal bygdetun under navnet «Fyrileivstugu». Drivkraft i dette arbeidet var hans dattersønn Olav Smedsrud. Olav Fyrileiv arbeidet aktivt som kunstner helt til 1971.
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ NF.2010-0694 og NF.2010-0695
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Olav Fyrileiv, (15.januar 1875 - 11.juni 1975).», besøkt 10. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Landsverk, Halvard (1965): Treskjeraren Olav Fyrileiv, Artikkel i: Årbok for Telemark 1965, s. 19-27. Skien.