Hopp til innhold

Olav Aukrust

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav Aukrust
Født21. jan. 1883[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lom[5]
Død3. nov. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (46 år)
Lom[6]
BeskjeftigelseLyriker, pedagog, skribent, skuespiller
SøskenLars Olsen Aukrust
Paal O. Aukrust
NasjonalitetNorge[7]
SpråkNorsk, nynorsk
Medlem avAntroposofisk Selskap
IMDbIMDb
Olav Aukrust på Commons
Nordgard Aukrust i Lom hvor Olav Aukrust var født og bodde hele sitt liv, er åpen i sommersesongen.

Olav Aukrust (1883–1929) var en norsk lyriker, lærer, målmann og folkehøgskolestyrer. Aukrust var musikalsk og ønsket å bli musiker, men fikk leddtuberkulose. Han spilte imidlertid folkemusikk fra hjemtraktene på fele og munnharpe. Forfatterskapet hans bygde ofte på det spirituelle og/eller nasjonalromantiske.

Liv

[rediger | rediger kilde]

I studietiden i Oslo bodde Aukrust på studenthjemmet i Underhaugsveien der han ble kjent med Fartein Valen. En lørdag bestod middagen av sild og syltetøy, og Aukrust utbrøt forbauset ved synet av serveringen: «Forsyne meg vil dei ikkje ha syltety til silda!» En pinlig taushet senket seg. Valen ba Aukrust med seg på en konsert, men Aukrust trodde Valen syntes synd i ham, og avslo iltert. Imidlertid ble de gradvis bedre kjent, og i 1908 mente Aukrust at av Valen ville det bli en berømt komponist. Valens barndomsvenn Otto Lous Mohr som studerte medisin og bekymret seg for Valens dårlige helse, mente bekjentskapet med Aukrust påvirket Valen svært negativt. Aukrust «som ville bli dikter og også skrev, et forskrudd individ som kom til å få en fryktelig makt over Fartein...nesten en art hypnotisk innflytelse», skrev Mohr som mente at Aukrust bidro til Valens sammenbrudd som det tok ham flere måneder å komme seg av. På det tidspunktet var Aukrust reist hjem til Lom igjen.[8]

Aukrust var gift med Gudrun Blekastad. Han hadde mottatt sterke inntrykk av Ivar Mortensson-Egnund, og ble selv en særpreget lærerskikkelse. Fram til 1917 arbeidet han som lærer, og ble etterhvert folkehøgskolestyrer på Dovre (1915–17), hvor også hans venn Ingeborg Møller var lærer, og i Gausdal. Leddtuberkulosen kom til å prege hans siste år, og førte til en tidlig død. Olav Aukrust var onkel (farbror) til brødrene Odd og Kjell Aukrust.

Olav Aukrust meldte seg inn i Antroposofisk Selskap i desember 1921. Åtte måneder tidligere hadde han og ektefellen Gudrun Aukrust besøkt antroposofiens hovedsenter Goetheanum i Dornach i Sveits, på vei hjem fra Italia.[9]

Forfatterskapet: fra det lokale til det universelle

[rediger | rediger kilde]

Olav Aukrusts nynorsk var preget av stor språklig kreativitet, og hadde svip av Gudbrandsdalsmål. Han sto på flere måter folketradisjonen nær, og kunne f.eks. bruke lokale sagn som emne for diktning, som i Sota. Folkelivsbilder som Aksion på Tande og Bilbeistet har oppnådd stor popularitet.

Aukrust brukte gjerne landskapet i nærområdene som inspirasjon for sine dikt. Men han gav ofte diktene universell mening. På mange måter står hans diktning høyromantikken nær, noe som gjelder flere norske lyrikere fra samme generasjon. "Med ei grov generalisering er det tale om den store romantikken, i nordisk og vesteuropeisk romantikk. Og somme skyt røtene lenger attende." Se Bjarte Birkeland i Norges litteraturhistorie.

Typisk for Aukrust er store, rapsodiske dikt med religiøst og filosofisk innhold. Han brukte gjerne den såkalte wergelandtrokeen, men ikke så mykt som Henrik Wergeland – dertil var Aukrust for rimglad. Ved siden av Ibsen er han blitt karakterisert som vår mest rimglade poet. Jf. Hallvard Lie i Norsk verslære.

Blant Aukrusts mest sentrale dikt kan nevnes Emnet. Leif Mæhle skrev sin doktoravhandling med utgangspunkt i emneproblematikken i Aukrusts diktning. Et annet sentralt dikt er Still meg ei storvengja sorg overskygde, som bygger på en ekstatisk-mystisk opplevelse Aukrust hadde i ungdommen, og som kom til å bety mye for hans diktning.Typisk er også det stemningsmettede diktet "Einsleg". Kjært for mange er det vesle diktet på fire små strofer som heter Ei naki grein:

Ei naki grein med blodraud bær
og ei som bladrik blømer,
på kvar sin måte fagre er
for den som kjærleg dømer.

Den eine gjev sin ange, ho,
der ljuv ho ligg og blømer.
Den andre gjev sitt hjarteblod
når lauv og haustvind rømer.

Den eine skin og strålar, ho,
den andre brenn og mognar
og gjev til sist sitt hjarteblod;
der tung av bær ho bognar.

Eg gav deg den med blomar på.
Eg gjev deg den med bæri.
Kven rikast er vil du få sjå
litt lenger fram på ferdi.

Solrenning

[rediger | rediger kilde]

I diktsamlingen Solrenning legger Aukrust i enda sterkere grad enn i Himmelvarden vekt på Jesus Kristus, og på hvordan mennesket kan kjempe seg frem mot sin egen ”solrenning”, og prøve å finne svar på det dypeste savnet i tilværelsen. Det er ikke snakk om tro, men om et erfaringsarbeid, ”åndeleg røyndom”, en kunnskap som strekker seg utover det man kan måle, veie eller telle.

Hoveddiktet Still meg ei storvengja sorg overskygde representerer et monumentalt høydepunkt i Olav Aukrusts diktning. I Leif Mæhles doktoravhandling gis det en inngående tolkning av diktet. Olav Aukrust var kommet langt i arbeidet med diktsamlingen da han døde 3. november 1929. Da hadde han også fått oppleve at Stortinget vedtok å gi ham dikterlønn. Solrenning ble utgitt posthumt i 1930.

Film

[rediger | rediger kilde]

Aukrust medvirket i filmen Presteenken, som hadde premiere i 1920.[10] Filmen var regissert av Carl Th. Dreyer, som hadde skrevet filmmanuset med utgangspunkt i Kristofer Jansons novelle Prestekonen fra 1901.

Arven etter Aukrust

[rediger | rediger kilde]

Aukrusts diktning inspirerte flere andre lyrikere, blant dem Aslaug Vaa og Olav H. Hauge, som begge begynte sin lyriske karriere i tilnærmet Aukruststil.

Komponisten Sparre Olsen tonesatte bl.a. Fjell-Norig og Vårblå himil i mars. Den første er blitt folkeeie som korsang. Interessen for Aukrusts diktning er stadig levende, noe som bl.a. er kommet til uttrykk ved at folkemusikere har tatt fatt i hans tekster. Camilla Granlien Band har på plata Jarnnetter (2008) brukt flere av tekstene til Aukrust og sambygdingen Tor Jonsson, inkludert Ei naki grein.

Billedhoggeren Dyre Vaa som har skapt Aukrustmonumentet i Lom, gav også Aukrusts trekk til skulpturen av St. Clemens på Vestfronten på Nidarosdomen.

Nordgard Aukrust, gården der dikteren ble født, er åpen for publikum i turistsesongen. Gården drives nå biodynamisk, og har en stor urtehage og salg av produkter. Her er det fortsatt mulig å se minner etter Aukrust.

Olav Aukrust bodde så på eiendommen "Luvjaberg" etter å ha sagt fra seg odelen på heimgården. "Luvjaberg" på 12 mål ble skilt ut fra hovedbruket. Her ble blant annet "diktarstua" oppsatt hvor han jobbet frem sine verk. "Luvjaberg" ble hans hjem til hans død.

Partiet Nasjonal Samling brukte etter Aukrusts død hans nasjonal-religiøse diktning i sin propaganda.[11] Brødrene Paal og Lars var involvert i Nasjonal Samling under den tyske okkupasjonen av Norge.[12][13]

Verker

[rediger | rediger kilde]
  • Himmelvarden, 1916.
  • Hamar i Hellom, 1926.
  • Emne, Gyldendal, 1926.
  • Solrenning, Gyldendal, 1930.
  • Norske terningar, Gyldendal, 1931.
  • Dikt i samling, I-II, Gyldendal, 1942.
  • Nigards-Truls, Mittet, 1951. Illustrert bok om den norske gardsnissen. Illustrert av Kjell Aukrust.
  • Skaldespor. Artikler, taler og brev i utvalg, Gyldendal, 1952. Utgitt ved Leif Mæhle. Mæhles innledning er en utførlig biografi over dikteren.
  • Dikt i utval, Gyldendal, 1999. ISBN 82-05-26257-8 – Les i fulltekst

Gatenavn

[rediger | rediger kilde]

Olav Aukrust er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Olav-Aukrust, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 116212063, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 9929[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Olav_Aukrust[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Olav Gurvin: Fartein Valen (s. 33-35), musikkforlaget Harald Lyche, 1962
  9. ^ [1] Arkivert 21. november 2022 hos Wayback Machine. Cato Schiøtz: Aukrusts besøk i Goetheanum
  10. ^ «Olav Aukrust». IMDb. Besøkt 25. april 2019. «Olav Aukrust was born in 1883. He was an actor, known for Prästänkan (1920). He died in 1929.» 
  11. ^ Dahl, Hans Fredrik (1982). Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder. Oslo: Pax. ISBN 8253011717. 
  12. ^ Andresen, Frode (23. mai 2017). «NS-ordføreren som ble gjenvalgt etter krigen: - Det er helt unikt». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 31. mars 2022. «- Det er helt unikt! Så vidt jeg kan bringe på det rene, er han den eneste NS-ordføreren som ble gjenvalgt i det frie valg etter krigen. Og da snakker vi om umiddelbar etterkrigstid, sier historiker Frank Aarebrot om gjenvalget av Paal O. Aukrust.» 
  13. ^ Eide, Stein S. (22. september 2020). «Avsløringer i ny Aukrust-biografi». NRK. Besøkt 31. mars 2022. 

Litteratur om Aukrust

[rediger | rediger kilde]
  • Mæhle, Leif 1968: Vegen til varden (doktoravh.)
  • Birkeland, Bjarte: «Den nye lyrikargenerasjonen» i Norges litteraturhistorie b. 4 1975. Om Aukrust s. 668-692.
  • Havnevik, Ivar 2002: Dikt i Norge s. 301-306
  • Jan Inge Sørbø: Ørneflukt og ormegard. Ein biografi om Olav Aukrust, Samlaget 2009, 295 sider.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olav_Aukrust&oldid=24750712»