Hopp til innhold

Justin Trudeau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Justin Trudeau
FødtJustin Pierre James Trudeau
25. des. 1971[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (52 år)
Ottawa[5]
BeskjeftigelsePolitiker, minister, advokat, jurist Rediger på Wikidata
Utdannet vedMcGill University (–1994) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: litteraturvitenskap)[6]
University of British Columbia (–1998) (akademisk grad: Bachelor of Education)[6]
Collège Jean-de-Brébeuf[7]
EktefelleSophie Grégoire (20052023) (bryllupssted: Sainte-Madeleine d'Outremont, avslutningsårsak: Séparation de fait)[8]
FarPierre Trudeau
MorMargaret Trudeau[9]
SøskenMichel Trudeau
Alexandre Trudeau
Sarah Coyne (familierelasjon: halvsøster på fars side)
PartiCanadas liberale parti[10][11]
NasjonalitetCanada[11]
Utmerkelser
6 oppføringer
Canadian Newsmaker of the Year (2015)
Queen Elizabeth II Diamond Jubilee Medal
Time 100 (2018)[12]
Global Citizen Awards (2017)[13]
Frihetsordenen (2024)[14]
Ordre de la Pléiade
Nettstedliberal.ca Rediger på Wikidata
Canadas statsminister
2015–
ForgjengerStephen Harper
Signatur
Justin Trudeaus signatur

Justin Pierre James Trudeau (født 25. desember 1971 i Ottawa i Ontario) er en canadisk politiker for Canadas liberale parti som siden 4. november 2015 er Canadas statsminister. Han erstattet Stephen Harper som statsminister.[15]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Justin Trudeau på fanget til Pat Nixon i april 1972, moren Margaret Trudeau (født Sinclair) til venstre.

Han er eldste sønn av Pierre Trudeau, som var statsminister i perioden fra 1968 til 1984.[16] Han gjorde seg bemerket med minnetalen i farens gravferd.[17] Broren Michel omkom i snøskred i British Columbia i 1998.[18]

Trudeau er utdannet lærer og har undervist i videregående skole i fagene drama, fransk og matematikk. Han har også hatt forskjellige småjobber som snøbrettinstruktør, utkaster på nattklubb og raftingguide. Trudeau medvirket også som skuespiller i et par episoder av en fjernsynsserie.[19][15]

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Han har siden 2008 vært føderalt parlamentsmedlem[15] og siden 2013 partileder.[20] Etter Trudeaus tiltreden som partileder ledet hans parti på et flertall av opinionsmålinger over både det konservative regjeringspartiet og opposisjonspartiet New Democratic Party (Nouveau Parti Démocratique).[trenger referanse]

Fra høyre Margaret Trudeau (Justins mor og enke etter Pierre Trudeau), Justin Trudeau, Michelle Obama og USAs president Barack Obama (i 2016).

Statsminister

[rediger | rediger kilde]

Han ble statsminister den 4. november 2015. Canadas liberale parti vant valget i oktober 2015 med 184 av 338 plasser i det føderale parlamentet basert på 40 % av de avgitte stemmene. Valget i 2015 ble dels oppfattet som en folkeavstemning over Harpers konservative styre, neo-liberale økonomiske politikk og «haukeaktige» utenrikspolitikk.[21][15]

Ved valget i 2021 vant Trudeaus parti og han kunne fortsette som statsminister.[22] Han oppnådde ikke rent flertall i parlamentet og vil lede en mindretallsregjering.[23]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Roglo, Roglo person ID p=justin;n=trudeau[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID trudeauj[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id trudeau-justin-pierre-james, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Library of Parliament, Canadas parlamentsbibliotek person-ID 17300, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Canadian Encyclopedia, www.thecanadianencyclopedia.ca, besøkt 20. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Canadian Encyclopedia, www.thecanadianencyclopedia.ca, besøkt 17. oktober 2015, «After completing a Bachelor of Arts in literature at McGill University in 1994, Trudeau [...]sic returned to McGill where he started the Bachelor of Education program; two years later he moved to the west coast and finished his Bachelor of Education in 1998 at the University of British Columbia.»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ abonnes.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Canadian Broadcasting Corporation, «Justin Trudeau weds», utgitt 28. mai 2005, besøkt 20. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Canadian Encyclopedia, www.thecanadianencyclopedia.ca, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.workwithdata.com, besøkt 27. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Élections Canada, www.elections.ca, besøkt 15. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.atlanticcouncil.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c d Calgary, Jessica Murphy Nicky Woolf in (20. oktober 2015). «Justin Trudeau elected new Canadian prime minister as Liberals return to power». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mars 2019. «The Liberal party won a surprise majority, taking 184 of the 338 seats in parliament with representatives in every province and roughly 40% of the popular vote. … The election was seen in part as referendum on the leadership of Harper and his neo-liberal economics and hawkish foreign policy.» 
  16. ^ NRK.no – Ung kronprins kan bli Canadas statsminister (Av Tove Bjørgaas. Publisert 17. oktober 2015, besøkt 4. november 2015)
  17. ^ «BBC News | AMERICAS | Thousands bid farewell to Trudeau». BBC news. 3. oktober 2000. Besøkt 19. februar 2017. 
  18. ^ «Pierre Trudeau Is Dead at 80; Dashing Fighter for Canada». New York Times. 29. september 2000. Besøkt 19. februar 2017. 
  19. ^ Reid, Stuart (mai 2015). «Can Justin Trudeau Take His Country Back?». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 17. mars 2017. 
  20. ^ «Justin Trudeau | Biography, Facts, & Father». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 9. mars 2019. 
  21. ^ «Canada's Liberals sweep to power». BBC News (på engelsk). 20. oktober 2015. Besøkt 9. mars 2019. «Canada's Liberal Party has decisively won a general election, ending nearly a decade of Conservative rule.» 
  22. ^ Elster, Kristian (21. september 2021). «Trudeau vant valget i Canada – får ikke rent flertall». NRK. Besøkt 25. september 2021. 
  23. ^ «Justin Trudeau secures a third victory in an election ‘nobody wanted’». the Guardian (på engelsk). 21. september 2021. Besøkt 25. september 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]