Junkers W 34
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Junkers W 34 | |||
|---|---|---|---|
 Canadisk-registreret W 34 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Passasjerfly | ||
| Produsent | Junkers Flugzeug und Motorenwerke | ||
| Designet av | Herman Pohlman | ||
| Første flyvning | 7. juli 1926 | ||
| Introdusert | 1926 | ||
| Utfaset | 1950 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Luftwaffe Slovenské vzdušné zbraně | ||
| Antall produsert | 2 124 | ||
| Utviklet fra | Junkers W 33 | ||
| Videreutviklet til | Junkers Ju 46 | ||
Junkers W 34 var et tysk en-motors lav-vinget passasjer- og frakt-/postfly som ble utviklet hos Junkers på 1920-tallet og ble tatt i bruk i 1926. Flyet var en videreutvikling av Junkers W 33F. Passasjerversjonen kunne ta ta piloten og fem passasjerer, en senere modell fikk plass til to besetningsmedlemmer og en videreutvikling av modellen førte til flyet som ble benevnt Junkers Ju 46.
W 34 ble eksportert til flere land, deriblant Canada, Finland, Kina, Norge, Ny-Guinea, Spania, Sverige og Sør-Afrika. Junkers W 34 ble produsert i et meget stort antall versjoner. Det ble produsert om lag 1 000 fly alene for det sivile marked. I tillegg ytterligere 2 024 av de to varianter (W 34 hi:og W 34 hau) som ble bygget på lisens av andre tyske flyfabrikker for RLMs (Reichsluftfahrtministerium) og Luftwaffes regning.
Den 31. januar 1944 hadde Luftwaffe fremdeles 618 av varianten W 34 hi og 516 av varianten W 34 hau i virksomhet. De fleste av disse ble brukt til opplæring av nye flyvere.
En W 34 be/b3e satte den 26 mai 1929 høyderekord ved å fly i en høyde på 12 739 m. Flyet med registrering D-1119 var utrustet med en Bristol Jupiter VII-motor. Den høyden flyet nådde er i det området hvor dagens moderne passasjerfly har som marsjhøyde.
Andre produsenter i Tyskland
[rediger | rediger kilde]- W 34 hi: Junkers (105 bygde eksemplarer), Henschel (430), ATG (94), Dornier Wismar (58), Hamburger Flugzeugbau (69) og Weser (221).
- W 34 hau: Henschel (329), Arado Brandenburg (205), ATG (105), Dornier Wismar (93), Hamburger Flugzeugbau (192) og MIAG Braunschweig (73).
Varianter/Modeller
[rediger | rediger kilde]- W 34 a – utrustet med en 331 kW Gnôme-Rhône-motor, fart: 190 km/t, vingespenn: 17,75 m og lengde 11,10 m
- W 34 be – 375 kW Gnôme-Rhône-motor, fart: 230 km/t, vingespenn: 17,75 m, lengde: 10,70 m
- W 34 be/b3e – utrustet med en 441 kW Bristol Jupiter VII-motor. Den ble brukt for å slå høyderekorden.
- W 34 ci – utrustet med en 405 kW Pratt & Whitney Hornet-motor, fart: 245 km/t.
- W 34 di – som W 34 ci, med motor lisensprodusert hos BMW.
- W 34 f – utrustet med en 331 kW Gnôme-Rhône -motor, fart:190 km/t, vingespenn: 18,48 m og lengde 11,10 m,
- W 34 f – eksperimentfly med flottører
- W 34 fä – eksportfly
- W 34 fo – eksportfly med Pratt & Whitney R-1340 -motor
- W 34 fy – utrustet med en Armstrong-Siddeley Panther -motor
- W 34 fao – utrustet med en 397 kW Siemens Sh 20 -motor, kun ett eneste eksemplar ble bygget for tester med autopilot
- W 34 fei – utrustet med en 441 kW Siemens Sh 20 U -ett eneste eksemplar ble bygget som sjøfly for tester
- W 34 fg – utrustet med en Armstrong-Siddeley Jaguar Major-motor
- W 34 fue – utrustet med en Pratt & Whitney Hornet -motor, senere bygget om til sjöfly.
- W 34 fi – utrustet med en 405 kW Hornet -motor som enten var fra Pratt & Whitney eller lisensprodusert hos BMW, vingespenn: 18,48 m, lengde: 10,27 m, fart: 260 km/h..
- W 34 gi – utrustet med en 405 kW BMW Hornet, ett enestet eksemplar ble bygget i 1933 for testing.
- W 34 hi – utrustet med en 485 kW BMW 132A/E-motor, flyet hadde plass til 6 passasjerer og var utstyrt med en forbedret radio og radiopeiler. Ble brukt av Luftwaffe for trening av piloter og radiooperatører.
- W 34 hau – samme som W 34 hi, men med en 526kW Bramo 322 H-motor. Ble også brukt av Luftwaffe for trening av piloter og radiooperatører.
- K 43 var den militære versjonen av W 34 og den fantes i mange av de versjoner som er nevnt over.
Flytypen i Norge
[rediger | rediger kilde]Et eneste sivilt eksemplar er registrert i Norge. I 1935 anskaffet DNL en W 34 som ble brukt til en nattpostrute Oslo-Gøteborg-København. Flyet bar regstreringsbokstavene LN-DAB og fikk navnet «Ternen». Ternen befant seg i Norge, på sjøflyhavna på Gressholmen den 9. april 1940 og ble annektert av okkupasjonsmakten. Det er ikke kjent hva som ble dens endelige skjebne.
Dessuten brukte Luftforsvaret en W 34 som var etterlatt av Luftwaffe. Den ble brukt perioden 1945-46. og var stasjonert på Skattøra sjøflystasjon
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]
Dimensjoner
[rediger | rediger kilde]- Besetning = 2
- Passasjerer = 6
- Lengde = 17,75 m
- Vingespenn = 10,27 m
- Høyde = 3,53 m
- Vingeflate = 43 m²
- Tomvekt =1 700 kg
- Lastekapasitet =
- Max startvekt = 3 200 kg
Ytelser
[rediger | rediger kilde]- Motor =1 × BMW 132 stjernemotor
- Effekt = 492 kW
- Max hastighet = 265 km/t
- Rekkevidde max = 900 km
- Max høyde = 6 300 m
- Stigningsevne =
Militærversjonen hadde denne bestykning:
- 1-2 × 7,7 mm Lewis kanoner eller L-33/36 maskingeværer
- 8 stk. 50 kgs. bomber