Jean André Amar
| Jean André Amar | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mai 1755[1][2] Grenoble[3] | ||
| Død | 21. des. 1816[1] (61 år) Paris[3] | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | La Montagne | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Signatur | |||
 | |||
Jean André Amar (født 11. mai 1755 i Grenoble, død 21. desember 1816 i Paris) var en fransk revolusjonsmann.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]André Amar var sønn av en myntsjef. Etter farens død kjøpte Amar seg embedet som advokat ved det lokale parlement i Grenoble og posten som rentemester i provinsen Dauphiné.
Den franske revolusjon
[rediger | rediger kilde]André ble i 1792 medlem av nasjonalkonventet og gjorde seg snart kjent som en fanatisk jakobiner. Han stemte for Ludvig XVIs henrettelse og bidro i høy grad til girondens fall.
I 1793 ble han sendt til Grenoble og Lyon och agerte der som kommissar med stor voldsomhet. Som medlem av Velferdskomiteen gjorde han ved sine anklager at mange ble ført til giljotinen. Fra april 1794 var han nasjonalkonventets president. Amar sluttet seg snart til Robespierres fiender og bidrog i høy grad til at han ble styrtet og henrettet.
Etter den 9. thermidor støttet Amar videreførelsen av skrekkveldet. Han var blant de «venstre» thermidorianerne rundt Bertrand Barère, Jacques Nicolas Billaud-Varenne og Jean-Marie Collot d'Herbois, som ville videreføre jakobinerstyret uten Robespierre. Etter den feilslåtte Germinaloppstanden (1. april 1795) ble Amar fengslet frem til amnestiet av 26. oktober 1795.
Amar grunnla tidlig i 1796 den kortlivede «Amar-komiteen» og støttet Conjuration des Égaux («de likes sammensvergelse») rundt François-Noël Babeuf.
Forvisning
[rediger | rediger kilde]Etter Babeufs fall ble også André Amar blant de anklagede i Vendôme (tidlig i 1797). Men han ble frikjent og forvist fra Paris.
Amar engasjerte seg ikke videre i politikken, men levde et liv i ubemerkethet. Det meste av sine gjenværende leveår bodde han i Isère og Savoie. Han ble opptatt av mystisisme, oversatte Swedenborg og døde 21. desember 1816 i Paris.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Albert Soboul: Dictionnaire historique de la Révolution française, PUF 1989.
- Jean Tulard, Jean-François Fayard et Alfred Fierro, Histoire et dictionnaire de la Révolution française. 1789-1799, éd. Robert Laffont, coll. « Bouquins », Paris, 1987,1998 [détail de l’édition]
- Archives parlementaires de 1787 à 1860: recueil complet des débats législatifs et politiques des Chambres françaises. First series, 1787 à 1799. Tomes LV, LVI, LVII, LX, LXI, LXII, LXV, LXVI, LXIX, LXX et LXXI.
- Documents historiques sur les origines de la Révolution dauphinoise de 1788 Grenoble, 1888, p. 76-90 for relation to Freemasony.