Hopp til innhold

Joe Bonamassa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joe Bonamassa
Joe Bonamassa i Madrid i 2009
Født8. mai 1977Rediger på Wikidata (47 år)
Utica, New York
USA
BeskjeftigelseGitarist, banjospiller, låtskriver, komponist, sanger, sanger og låtskriver Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
Medlem avBlack Country Communion (2010–)
Beth Hart & Joe Bonamassa
Rock Candy Funk Party
UtmerkelserBlues Music Award (2015)[1]
Maple Blues Awards
Musikalsk karriere
SjangerBlues-rock, blues, rock, R&B, blue-eyed soul, hard rock
InstrumentVokalist, gitar
Aktive år1989 - d.d.
NettstedOfficial website
IMDbIMDb

Joe Bonamassa, født 8. mai 1977 i New Hartford, New York, USA, er en amerikansk rock/blues/ bluesrockgitarist, sanger og låtskriver. Han betraktes som veldig produktiv, og i tillegg til egen solokarrierer har han også samarbeidsprosjekter med blant andre Beth Hart og er medlem av gruppa Black Country Communion.[2] Bonamassa er kjent for sin britisk-bluesinspirerte musikk, og for sin bruk av varierte sjangere i sangene sine. Han er blant annet inspirert av artister som Gary Moore, Rory Gallagher og BB King. Bonamassa har opptrådt live med mange kjente gitarister som BB King, Eric Clapton, Buddy Guy og Derek Trucks.[3][4]

Bonamassa vokste opp i Utica, New York og startet allerede som 4-åring å spille gitar. 12 år gammel hadde han sitt eget band, Smokin' Joe Bonamassa. Seinere spilte han i bandet Bloodline. År 2000 kom hans første soloplate, A New Day Yesterday. Etter dette kom platene i rask rekkefølge, So, It's Like That (2002), som toppet den amerikanske blues-salgslista. Så kom Blues Deluxe (2003), Had To Cry Today (2004) og You & Me (2006), som alle også nådde Topp 10 i hjemlandet. Fra og med Sloe Gin (2007) har også Bonamassas studioalbum havnet på Billboardlistas Topp 30.[2]

Hans gjennombrudd i Europa kom med albumet The Ballad of John Henry (2009), og Black Rock (2010). Så kom Dust Bowl (2011), Driving Towards The Daylight (2012), Different Shades of Blue (2014) og Blues of Desperation (2016). Bonamassa har dessuten utgitt 10 livealbum alene.

Sammen med vokalist Beth Hart har han gitt ut albumene Don't Explain (2011), Seesaw (2013) og Live in Amsterdam (2014). I 2009 dannet han rockebandet Black Country Communion sammen med bassisten Glenn Hughes (eks. Deep Purple), keyboardisten Derek Sherinian (eks. Dream Theater) og trommeslageren Jason Bonham. Bandet har så langt tre albumutgivelser.[2]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • A New Day Yesterday, (2000)
  • So, It's Like That, (2002)
  • Blues Deluxe, (2003)
  • Had to Cry Today, (2004)
  • You & Me, (2006)
  • Sloe Gin, (2007) UK #50[5]
  • The Ballad of John Henry (2009)
  • Black Rock, (2010)
  • Dust Bowl, (2011) U.S. #37, UK #12
  • Driving Towards the Daylight, (2012)
  • Different Shades of Blue, (2014) U.S. #8, UK #9
  • Blues of Desperation, (2016) U.S. #12, UK #3
  • Redemption (2018)
  • Joe Bonamassa Christmas Comes But Once a Year (2019)
  • Royal Tea (2020)
  • Time Clocks (2021)

Opptredener med andre artister

[rediger | rediger kilde]
År Artist Album Sang
2010 Shannon Curfman What You're Getting Into «The Core»
2010 Sandi Thom Merchants and Thieves «This Ol' World»
2011 Beth Hart Don't Explain
2013 Beth Hart Seesaw
2014 Beth Hart Live in Amsterdam

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.americanbluesscene.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c (no) «Joe Bonamassa» i Store norske leksikon
  3. ^ Ross, Brian (11. desember 2010). «Joe Bonamassa: The Best Living Guitarist You've Never Heard Of...». Huffington Post (på engelsk). Besøkt 27. september 2017. 
  4. ^ «Blues In Britain - Joe Bonamassa Interview». www.bluesinbritain.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. november 2014. Besøkt 27. september 2017. 
  5. ^ Zobbel (16. juni 2007). «Chart Log UK». Zobbel. Besøkt 3. september 2008. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]