Islendinga saga
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Sagatyper |
|
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
| Lister |
| Viktige manuskript |
|
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
| Noen kongesagaer |
|
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
| Se også |
|
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
Islendinga saga er en islandsk samtidssaga, trolig skrevet av den islandske høvdingen, skalden og historikeren Sturla Tordsson,[1] nevø av den velkjente Snorre Sturlason, forfatter av sagaverket Heimskringla. Sturla skrev trolig ned sagaen en gang mellom 1260 og 1280.[2]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Islendinga saga utgjør kjernen i Sturlunga saga, en sagasamling som handler om Sturlungatiden på Island, en periode med borgerkrigslignende tilstander på 11- og 1200-tallet. I vid forstand kan man si denne blodige perioden strakk seg helt fra 1116 til 1264, da Island ble innlemmet i Norgesveldet.[3]
Om sagaen
[rediger | rediger kilde]Islendinga saga omhandler perioden 1183 til 1262. I motsetning til sin onkel Snorre, hvis formål var å skrive underholdende og engasjerende historie, er Sturlas skrivestil mer nøktern og faktapreget. Dette handler nok mye om at Islendinga saga er en samtidssaga der forfatteren er nær hendelsene i tid og rom, og han er også selv deltaker i handlingen. Når Sturla skriver om hendelser der han selv er med, omtaler han seg selv i tredjeperson. Sturla er opptatt av å skildre de ulike hendelsene i detalj. Islendinga saga er derfor regnet som en god kilde til islandsk historie i denne perioden. Sagaen inneholder også mye informasjon om Norge og Norden.[4]
Innhold
[rediger | rediger kilde]Fortellingen i Islendinga saga dreier seg blant annet om Sturlas egen far, Tord Sturlasson, som var en av Islands mektigste høvdinger. Da Tord ble syk og lå for døden i 1237, ble det sendt bud etter sønnene hans, presten Hauk Audunsson og Tords nærmeste venn Åmund Bergsson. På dødsleiet delte Tord ut godset sitt til barna sine, og etterpå ble han salvet av presten Hauk. Denne scenen er et godt eksempel på idéen om den allmektige Gud, som begynte å gjøre seg gjeldende i det norrøne samfunnet på denne tiden. Når man steg ut av denne verden, måtte man forlate sine jordiske besittelser, og bli salvet, altså renset for sine synder.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet, Pax forlag, Oslo 2008
- Sturlunga-Saga edr Íslendínga-Saga hin mikla, Kaupmannahøfn 1817
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Sturlunga saga på norrønt
- Sturlunga saga på dansk